Det finnes mange arter av lungeurt, og de krysser seg lett med hverandre og danner mellomformer. Bildene på denne siden viser flekklungeurt (Pulmonaria affinis).

Lungeurt var, etter det vi kjenner til, ikke i bruk i den antikke medisinen, men den er nevnt i flere middelalderskrifter. Hildegard av Bingen omtaler urten som et godt middel mot hoste, astma og andre lungelidelser. Hun skriver bl.a.: "Lungeurten er varm og litt tørr, og ikke til særlig nytte for menneskene. Men et menneske hvis lunge er oppblåst, slik at han hoster og bare med møye kan trekke pusten, han skal koke lungeurt i vin og drikke det fastende, flere ganger, og han vil bli frisk".

Lungeurt og signaturlæren

Lungeurt er et interessant og mye brukt eksempel på signaturlæren, en teori som dominerte den medisinske tenkningen i Europa inntil det 16. og 17. århundre. I følge denne læren er mange planter gitt oss av Gud for å helbrede menneskelige sykdommer, og de ulike plantenes utseende skal indikere hvilken nytte man kan ha av dem. De flekkete bladene til lungeurten ser ut som en syk lunge, og de kan i følge signaturlæren således brukes til å helbrede lungesykdommer. En annen måte å knytte urten til lungene på, er å se på blomsterfargen. Nyutsprungne blomster er lyserøde, seinere blir de fiolette og til slutt mørkeblå. Dette tilsvarer fargeskiftningene til blodet, som varierer alt etter om det strømmer til eller fra lungene. Lungeurten var ellers regnet som en Mariaurt, det vil si at det knyttet seg en legende om Jomfru Maria til den. Man sa at de hvite flekkene på bladene stammet fra Marias melk som dryppet på planten en gang hun ammet Jesusbarnet (samme legende er også knyttet til mariatistel Silybum marianum).

En urt med mange legende egenskaper

Lungeurt blir påstått å ha slimløsende, irritasjonsdempende, hostedempende, astringerende, bløtgjørende og betennelseshemmende egenskaper. Den astringerende og betennelseshemmende virkningen er knyttet til garvestoffene og flavonoidene. Når urten påføres utvortes på sår, vil garvestoffene bidra til at proteinene i det omkringliggende vevet danner en beskyttende hinne over såret. Lungeurtens hostestillende egenskap kan skyldes innholdet av slimstoffer, og den bløtgjørende egenskapen antas å komme fra stoffet allantoin. Hvilke kjemiske stoffer som er årsak til urtens slimløsende evne, er ikke sikkert kartlagt.

Lungeurt ved luftveisplager

Lungeurt er blitt brukt til å behandle mange ulike plager i luftveiene, slik som bronkitt, hoste, heshet og influensa. Hos hester anses lungeurt å ha en styrkende effekt på lungene, noe som bidrar til å øke deres yteevne. Den samme effekten er antatt å gjelde også for mennesker med tuberkulose. Det kan tenkes at denne virkningen skyldes plantens innhold av kiselsyre, men det er så langt ingen vitenskapelige undersøkelser som kan bekrefte dette. Lungeurt er også angitt å være astringerende, og kan av den grunn være nyttig ved diaré, blødninger i magetarmkanalen, hemoroider, for rikelig menstruasjon, og utvortes som et sårhelende middel.

Lungeurt inneholder ikke pyrrolizidinalkaloider

Planteslekta Pulmonaria er nært beslektet med valurt (Symphytum), og mange har derfor antatt at plantene innholder pyrrolizidinalkaloider som kan skade leveren. Forskerne Wren og Wichtl har ved hjelp av gasskromatografi vist at disse stoffene ikke finnes i prøver av lungeurt som de har testet.

Anvendelse og dosering av lungeurt

Hvis man ønsker å bruke lungeurt ved hoste, heshet, vondt i halsen og slimdannelser i luftveiene, er følgende dosering anbefalt: 2 teskjeer av tørket droge til 2,5 dl kokende vann, får trekke i 10 min. Ta en kopp av dette uttrekket, gjerne søtet med honning, tre ganger daglig.

Et homeopatisk middel lages av lungeurt. Det brukes til behandling av bronkitt, hoste og diaré.

Dyrking av lungeurt

Lungeurt er en hardfør plante som kan dyrkes over store deler av landet. Den kan formeres med frø, men spiringen tar ofte lang tid. Det er bedre å dele røttene om våren rett etter blomstring, eller om høsten. Lungeurt trives både i skygge og halvskygge, men vil ha en fuktig vokseplass. Plantene kan være utsatt for snegleangrep og soppsykdommen meldugg.

Lungeurt anses som trygg å bruke i terapeutiske doser. Eventuelle bivirkninger ved berøring og inntak av urten kan være kontakteksem, irritasjoner i fordøyelsessystemet og en mulig antikoagulerende virkning. Urten bør derfor ikke brukes sammen med blodfortynnende midler, da den kan forsterke virkningen av disse. Urten kan være allergifremkallende.

Lungeurt bør unngås under graviditet og amming. Dette skyldes ikke nødvendigvis at den er skadelig, men at det mangler kunnskap om eventuelle negative effekter. Det finnes i det hele tatt få studier gjort på mennesker som kan bekrefte sikkerheten og effektiviteten ved bruk av lungeurt, og urten blir av den tyske Commission E derfor ikke anbefalt brukt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.