STEINNYPE |
Rosa canina |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Rosebusker og nyper har en rekke dialektnavn i Norge. En svært
omfattende oversikt over disse navnene finnes i boka Planter og
tradisjon av Ove Arbo Høeg, og spesielt interesserte henvises
til denne. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Rosa canina L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Stenros. |
DANSK: Hunde-rose. |
ISLANDSK: Hunda-rós. |
FINSK: Koiranruusu. |
ENGELSK: Dog
rose. |
TYSK: Heckenrose
/ Hunds-Rose. |
FRANSK: Eglantier. |
SPANSK: Escaramujo. |
|
FAMILIE |
Rosefamilien (Rosaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Steinnype er en storvokst busk som kan bli opptil 4 m
høy. Stammene og greinene er utstyrt med kraftige, klobøyde torner.
Bladene er ulikefinnete og har 2-3 par småblad som er 1,5-4 cm
lange. De lysegrønne småbladene er
eggformede og sagtannete i kanten, snaue eller med enkelte hår på
midtaksen. Steinnype blomstrer i juni-juli, og de 45-50 mm brede
blomstene har 5 hvite eller lyst rosa kronblad. Blomstene sitter 2-5
sammen på glatte stilker. Begerbladene er flikete og bøyer seg
tilbake som en tett hylse omkring nypen, men faller av når frukten
modnes. Nypene hos steinnype er ovale, snaue og ganske harde, og de
modner seint.
De er først oransje, men blir seinere røde. Det vi kaller
nype er en “falsk” frukt (pseudofrukt) som er dannet av
blomsterbunnen, mens de egentlige fruktene er de små hårete frøene
(egentlig nøtter) inne i nypa. Steinnype forveksles lettest med
kjøttnype (Rosa dumalis), men denne arten har mørkt rosa
blomster og mykere nyper. |
|
|
UTBREDELSE |
Steinnype er viltvoksende i Europa, i tempererte
strøk av Vest- og Sentral-Asia, og i Nordvest-Afrika. Planten er
innplantet og har naturalisert seg i Nord-Amerika. I Norge vokser
steinnype på tørre, steinete steder og i småskog på Østlandet og
Sørlandet, og på Vestlandet nordover til Nordfjord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av steinnype anvendes modne tørkede frukter hvor
frøene er fjernet, tørkede frø, tørkede blomster og eterisk olje som
blir destillert fra blomstene. Nypene plukkes rett etter at de er
blitt modne, seinere synker innholdet av vitaminer. De deles, og
nypeskallet tørkes til det er helt tørt, slik at det kan males til
et pulver. Tørkede nyper bør oppbevares mørkt. Frøene kan plukkes ut både før og etter at nypene er
tørket. Av frøene kan det presses en olje av høy verdi, men den
harskner lett. Blomstene (kronbladene) samles i tørt vær så lenge
planten blomstrer. Galler på steinnypeplanter, såkalte «søvntorn», plukkes
om høsten.
Nyper har i farmasien følgende drogenavn:
Cynosbati fructus cum semine: Nyper med frø. Cynosbati fructus sine semine: Nyper uten frø.
Cynobasti semen:
Nypefrø (nypelus). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Steinnype inneholder vitaminene A, B1, B2, B3, C (1-2
% i de kjøttfulle fruktskallene) og K, karotenoider (hovedsakelig
rubixanthin, lycopen og beta-karoten), flavonoider (quercetin,
rutin, kaempferol), garvestoffer (2-3 %), sukkerstoffer, organiske syrer,
pektin, eterisk olje, mineraler (særlig mye jern og kalium) og andre stoffer. Frøene er rike på
gammalinolensyre og linolensyre. Kronbladene inneholder eterisk
olje, garvestoffer, flavonoider (anthocyaniner, flavonoler),
organiske syrer mm. Den eteriske oljen, som utvinnes ved
vanndampdestillasjon av friske blomster, inneholder hovedsakelig
geraniol, men også citronellol, nerol og den spesielle og svært
aromatiske 2-fenyletanol. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Nyper er en rik kilde for vitamin C. Effekten av
dette vitaminet bedres av flavonoidene med deres antioksidant- og
vitamin P-lignende virkning (hjelper til å normalisere en økt
mikrovaskulær permeabilitet og fragilitet). Nyper kan framvise en
nærende, mildt magestyrkende, mildt avførende, urindrivende,
avgiftende, smertestillende (ved revmatiske plager), nervestyrkende, avkjølende,
feberdempende, lungestyrkende, og blodsukkersenkende effekt. Den
urindrivende virkningen er for en stor del knyttet til frøene. Rosekronblad og den eteriske oljen som utvinnes fra
dem er aromatisk, astringerende, mildt antimikrobiell og lett
betennelseshemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Nyper brukes innvortes som et naturlig tilskudd av
vitamin C ved febertilstander og plager i fordøyelseskanalen
(svekket fordøyelse, mindre forstoppelse, men også for å stanse
diaré). Videre ved forkjølelse, influensa, mindre infeksjoner,
plager knyttet til urinveiene og nyrene, nyrestein, tretthet,
revmatiske plager som urinsyregikt og slitasjegikt, og søvnløshet. Tidligere brukt både
forebyggende og kurativt mot skjørbuk. Rosekronblad brukes, i
tillegg til mange av de samme anvendelsesområdene som nypene, utvortes i form av munnvask
eller gurglevann ved betennelser i munn og hals. Rosenolje er en viktig duft- og smaksingrediens i
parfymer, mat og farmasøytiske produkter, og er en attraktiv olje i
aromaterapien. Middelet WILD ROSE i Bachs blomstermedisin anbefales
til personer med liten vitalitet, som er resignerte, apatiske og passive. |
|
|
STEINNYPE |
|
Roser er mest kjent
som prydbusker, men de foredlede rosene som vi bruker som
hageplanter har liten verdi som mat- og medisinplanter. Er vi på
jakt etter nyper, må vi til noen av de viltvoksende roseartene, og
av dem vi kan finne i Norge er det steinnype (Rosa canina),
kjøttnype (Rosa dumalis), brusknype (Rosa sherardii)
og bustnype (Rosa mollis) som har nyper i såpass store
mengder og med slik størrelse at det er verdt å plukke dem. Alle
disse artene er temmelig like, og det kan være vanskelig å vite
hvilken art man har framfor seg når man treffer på nyperoser i
naturen.
I Europa er det særlig
steinnype som har vært brukt som medisinplante, og i Danmark foregår det
nå kommersiell dyrking av denne arten for utnyttelse av nypene til
naturmedisinske preparater. Til fremstilling av den velduftende og
ettertraktede rosenoljen, er det kronbladene av artene provinsrose (Rosa
gallica), sentifolierose (Rosa centifolia) og damaskenerrose
(Rosa damascena) som har vært mest brukt. Eplerose (Rosa
rubiginosa) er en velduftende roseart som ble dyrket i klostrene,
trolig både som medisinplante og for å gi en god duft av eple. Den
innførte arten rynkerose (Rosa rugosa) har vakre blomster og
store nyper, og har derfor vært mye plantet både som pryd- og
nytteplante i hager og parker. Arten har de siste 10-årene forvillet seg
og vokser nå mange steder vanlig i naturen, særlig på havstrand.
Forekomstene har blitt så tallrike og livskraftige at rynkerose nå er svartelistet som en uønsket art i naturen i Norge.
Bruk av steinnype i tidligere tider
Roser kalles
"blomstenes dronning" og har til alle tider vært lovprist.
De var favorittblomster i oldtidens Egypt, der de brukte de duftende
kronbladene til å friske opp lufta, og rosenvann som parfyme. I
oldtidens Hellas anbefalte
Hippokrates roseblomster blandet med olje ved
sykdommer i livmoren, mens
Dioskorides angir at nyper er et lett
avførende middel og at de kan brukes ved blødende tannkjøtt, en plage
som gjerne kunne skyldes skjørbuk.
I ayurvedisk (indisk) medisin har rosekronblad lenge vært ansett som avkjølende
og sammentrekkende, og har vært brukt som omslag til behandling av
hudsår og betennelser. I India brukes rosekronblad og
rosenvann også som avføringsmiddel.
Hildegard av Bingen anbefalte nypete
som en innledende behandling av nesten alle sykdommer. I århundrer har
europeiske urteleger anbefalt te av tørkede rosekronblad mot hodepine,
svimmelhet, munnsår og menstruasjonskramper. Rosekronblad ble også
brukt til å behandle diaré, sår, hoste og forkjølelse, verkende ledd,
nervøse spenninger, døsighet, og en rekke andre plager. Man mente at
roser kunne stanse blødninger overalt i kroppen. Frøene av roser ble
tradisjonelt brukt som et urindrivende middel og et remedium for ulike
plager knyttet til urinveiene. Når det har vært vanskelig å få tak i
sitrusfrukter, som under 2. verdenskrig, ble nyper brukt som en
C-vitaminkilde for å beskytte mot skjørbuk.
Nyper som kilde for vitamin C
I våre dager vet de
fleste at nyper inneholder rikelig med vitaminer og mineraler, men det
var ikke før i 1932 at askorbinsyre (vitamin C) ble isolert og forskere
kunne fastslå at nyper inneholdt mange ganger så mye vitamin C som
appelsiner. Man bør likevel ikke stole på nypete som den eneste kilden
til vitamin C, særlig ikke hvis du ønsker å bruke vitaminet som en del
av behandlingen ved forkjølelse og influensa. Mens friske nyper
inneholder en betydelig mengde vitamin C, vil tørkeprosessen ødelegge
mellom 45 og 90 % av det, og ved uttrekk får man ut bare rundt 40 % av
det som er igjen i de tørkede nypene. Dette er fremdeles en vesentlig
mengde vitamin C, men betydelig mindre enn det som blir påstått i mange
urtebøker. Det er verdt å merke seg at nyper som er plukket på nordlige
breddegrader sies å inneholde mer vitamin C enn nyper fra Mellom-Europa.
Vitenskapelig erfaring viser at inntak av vitamin C bare har marginal
betydning når det gjelder å beskytte seg mot forkjølelse, men etter at
du har blitt forkjølt kan det hjelpe til å begrense alvorligheten og
varigheten av sykdommen, så fremt man inntar minst 2 g vitamin C daglig
fra man kjenner at forkjølelsen kommer til man er frisk igjen. Det er
ikke lett å få i seg så mye som 2 g vitamin C fra nyper alene, så man må nok ty til
andre kilder i tillegg. Et argument for å bruke et varmtvannsuttrekk av
nyper ved luftveislidelser, er at varme drikker bidrar til å lindre sår
hals, tett nese og hoste knyttet til forkjølelse. Det varmer også
brystet, noe som hemmer formeringen av forkjølelsesviruset. En
velsmakende og mildt astringerende urtete som kan brukes ved behandling
av forkjølelse, influensa og munnsår kan lages av 2-3 teskjeer tørkede
nyper eller tørkede og knuste rosekronblad til en kopp kokende vann, og
la dette trekke i 10 minutter før urten siles fra. Denne drikken kan
inntas så ofte man ønsker.
Medisinske egenskaper til nyper og rosekronblad
Det er de organiske syrene og pektinet i nypene som i hovedsak er
ansvarlig for de mildt avførende og urindrivende egenskapene. Nylig
utførte kliniske studier har vist at pulveriserte nyper av steinnype kan
dempe smerter og gi høyere velvære hos pasienter med leddsmerter og
betennelsestilstander i leddene (osteoartritt). Det er særlig i Danmark
at de dyrker steinnype for produksjon av kommersielle preparater som
skal virke mot slike plager.
Nyper støtter kroppens immunsystem og anbefales mot alle
infeksjonssykdommer, spesielt hos barn. De er også urindrivende og
bidrar dermed til å få skilt ut avfallsstoffer gjennom urinen, i tillegg
til å kjøle ned kroppen og dermed senke feber og redusere
varmereaksjoner i huden i form av utslett og betennelser. Denne
tresidige virkningen, støtte til immunsystemet, hjelp til utskilling
(blodrensende) og å være avkjølende, gjør at roser er et utmerket middel
til å lindre forkjølelses- og influensasymptomer, sår hals, rennende
nese, tette luftveier, væskeansamling i vevet (ødemer), urinsyregikt og
slitasjegikt (artritt), og i andre tilfeller der det er nødvendig med et
middel som er mildt urindrivende og blodrensende. Urtete laget på nypefrø er et tradisjonelt urindrivende middel som er blitt brukt til
behandling av ulike plager knyttet til urinveiene, men man må huske på å
sile denne teen godt for å fjerne de irriterende hårene som frøene er
utstyrt med.
Den astringerende virkningen til kronbladene av roser skyldes det høye
innholdet av garvestoffer, noe som gjør roseblomster brukbare til å
stanse blødninger og uønsket utflod. De har også en effekt på
fordøyelsessystemet ved at de reduserer for mye syre og overaktivitet i
magen, i tillegg til å dempe kramper knyttet til diaré, dysenteri og
tarmbetennelser. Men rosenkronblad har også vært brukt som
avføringsmiddel, i tillegg til å styrke leveren og øke utskillingen av
galle. Urten kan stimulere og rense leveren og galleblæren, og bidra til
å lindre problemer knyttet til dårlig leverfunksjon, f.eks. hodepine og
forstoppelse. Både kronblad og nyper kan virke styrkende på
nervesystemet og gi nye krefter, og dermed kunne lindre plager som
søvnløshet, depresjon, tretthet og irritabilitet. Rosekronblad har også
virushemmende egenskaper, og kan gjerne kombineres med andre urter for
behandling av virusinfeksjoner.
Rosekronblad kan være et vidunderlig styrkemiddel for hele det
kvinnelige reproduksjonssystemet, de reduserer livmorkramper og
menstruasjonskramper, og støtter annen behandling av ufruktbarhet og lav
libido. Rosens avkjølende og balanserende kvaliteter er særlig til nytte
under menopausen. Roser regnes som kvinnelige blomster, og
brukes i mange parfymer, såper og afrodisiaka.
Utvortes kan en urtete av rosekronblad brukes til å vaske sår og betente hudområder, og til munnskylling ved betennelser i munnhule og svelg.
Kronbladenes innehold av garvestoffer gjør dem mildt astringerende og
anvendbare i styrkemidler og i gurglevann mot sår hals og munnsår.
Urtete av rosekronblad lages ved å helle 2 dl kokende vann over 1 teskje
kronblad og la det trekke under lokk i 10 minutter før den siles.
Rosenolje og rosenvann
I oldtiden lagde man rosenolje ved å legge rosekronblad i olivenolje.
Rosens duftstoffer ble tatt opp av oljen og når man gjentok denne
prosessen flere ganger med nye kronblad, fikk man en olje som duftet av
rose.
Etter at man lærte seg å utvinne eterisk olje gjennom destillasjon, ble
den eteriske oljen i rosekronblad utvunnet med denne metoden. Kronbladene inneholder
imidlertid lite
olje, og for å utvinne 1 kg rosenolje trengs hele 5000 kg kronblad, så
ekte rosenolje er svært kostbar. Rosenolje blir ofte forfalsket, og i
våre dager kan rosenolje også fremstilles syntetisk. Ekte rosenolje er en vidunderlig
olje som er svært populære i aromaterapien, og den har en mildt
beroligende, antidepressiv og betennelseshemmende virkning.
Rosenvann fremstilles ved at man destillerer rosekronblad med vann, og
rosenvann er et verdifullt biprodukt ved destillasjon av rosenolje. Det
er en fargeløs væske med behagelig roseduft og brukes bl.a. i
øyelotion, ansiktsvann, toalettartikler og legemidler. Rosenvann laget
av
kronbladene av steinnype kan brukes til øyeskylling ved betennelse i
øyets bindehinne (konjunktivitt) eller
betennelse på øyelokket (blefaritt). Brukt som hudlotion vil rosenvann
gjøre huden klar og ren.
Søvntorn
På
greiner og blad hos steinnype og kanelrose (Rosa majalis)
kan man enkelte ganger finne 3-5 mm lange røde hår som er klumpet sammen
til et nøste på størrelse med en valnøtt. Disse utvekstene er galler som
dannes av en gallveps (Rhodites rosae) som legger egg i
bladknoppene. Larvene som dannes skiller ut stoffer som gjør at rosens
bladanlegg omdannes til næringsrike og beskyttende galler med et stort
antall kamre som fungerer som bolig for hver sin larve. Disse
nøstene kalles gjerne for søvntorn, og når de i tidligere tider ble
lagt under hodeputen ble de ansett som et beroligende og søvndyssende
middel. Siden galledannelsen kunne ligne på et hode med vakkert hår, ble
de ut fra signaturlæren også brukt mot skallethet.
Den franske urtelegen Maurice Mességué omtalte søvntorn som et svært
godt styrkemiddel for kroppens naturlige immunsystem og hevdet at et
avkok av søvntorn framskyndet helingen av sår og brannskader, i tillegg
til at det kunne brukes som et svettedrivende middel ved feber.
Steinnype
i Bachs blomstermedisin
Dr.
Edward Bach brukte steinnype til å lage blomstermedisinen Wild rose. De
personene som kan ha nytte av dette middelet er resignerte, apatiske og
ikke interessert i å forandre sin nåværende tilstand. De har
gitt opp, tar livet som det kommer, og bryr seg ikke om å gjøre en
innsats for å bli friske eller gjøre forandringer i livet som kan bedre
situasjonen. Wild rose-personene har på en måte avfunnet seg
med sin skjebne, da de verken kan eller vil innse at livssituasjonen kan
endres til det bedre og at de selv har ansvar for den situasjonen de
befinner seg i. Personer som kan trenge Wild rose har liten vitalitet og
lider av "sjelelig anemi". De snakker monotont og er lite oppmuntrende å
være sammen med. Middelet Wild rose kan lære disse personene å bli
interessert i øyeblikket og alt som skjer, og støtte en fornyet
interesse for livet og helsen. Det kan gi dem en opplevelse av indre
frihet og fleksibilitet.
Steinnype
til mat og drikke
De
delikate og velduftende kronbladene til steinnype kan brukes friske i
salater eller på smørbrød, eller de kan kokes i syltetøy og geleer.
Kronbladene kan også tørkes og brukes i teblandinger. Kandiserte roser
var i tidligere tider svært ettertraktet og ble brukt både til nytelse
og medisin. Man kan lage kandiserte rosekronblad ved å pensle pene og
tørre kronblad med lett sammenvispet eggehvite, strø dem med sukker og
la dem soltørke. Dette blir rene konfekten og kan f.eks. brukes til
kakepynt.
Nyper
brukes til å lage suppe, saft, syltetøy, gelé, vin, likør, eddik og te. Det er
et seint arbeid å plukke nyper og rense ut "lusene" i dem,
men resultatet blir verdifullt og godt. Det beste resultatet får man når
nypene plukkes fullmodne, faste og røde, for da er innholdet av vitamin
C høyt og smaken best. De er utmerket å anvende til å lage nypesuppe og
nypesyltetøy. Nyper inneholder mest vitamin C når de er friske, men de
kan gjerne også tørkes og oppbevares for seinere bruk. Av 10 kg
friske nyper får man ca. 2 kg tørkede nyper. Tørre nyper som er
malt til et pulver er enkelt å anvende i matlagingen. I tidligere tider
drøye man gjerne brødmelet ved å blande inn oppmalte nyper.
Man kan
lage nypesnaps eller likør ved å ha modne nyper, gjerne sammen med en
del duftende rosekronblad, på et glass og heller på 40 % sprit.
Dette bør stå i tre til fire uker før man siler den og eventuelt tilsetter
sukker. Nyper er også velegnet som råstoff til vin.
Knuste
eller oppmalte nyper, med eller uten "lus", kan brukes til urtete. Det
er bare de nypene som smaker kraftig i frisk tilstand som er velegnet
til te, derfor egner de store nypene til rynkerose (Rosa rugosa)
seg dårlig. Den nypeteen man kjøper i butikken er ofte "forfalsket"
gjennom at den er tilsatt jamaicahibisk (Hibiscus sabdariffa)
som gir både kraftig rødfarge og en sur smak.
Roseneddik lages ved å ha nyplukkede kronblad av duftende roser i et
glass og helle over 5 % husholdningseddik. Dette skal stå i
romtemperatur i ca. 4 døgn før eddiken siles og has på flaske.
Roseneddik kan brukes i sauser og salater.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hvis man lager te av
nyper uten at frøene er fjernet, bør teen filtreres godt for å unngå
en mulig irritasjon forårsaket av hårene. Gi ikke nyper til barn
under 2 år. Ellers er det ingen helserisiko eller rapporter om kontraindikasjoner
eller bivirkninger når nyper inntas forskriftsmessig, men nyper kan
hos enkelte gi allergiske reaksjoner. Hvis man opplever dette, bør
man redusere dosen eller slutte å innta nyper.
Store doser med vitamin C kan gi diaré hos enkelte
personer, og hvis man opplever dette bør man redusere mengden som
inntas.
Inntak av mye vitamin C kan også belaste nyrene. Dette er ikke noe
problem for nyrefriske personer, men de som har en nyresykdom bør
konsultere lege før de inntar store mengder nyper i terapeutisk
hensikt. |
|
 |
Bilder av ulike
rosearter |
|
LITTERATUR |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your
Own Herbal Remedies. New York, Skyhorse Publishing 2009. |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.
Emmaus, PA, Rodale 2009. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.
Washington D.C., National Geographic 2006. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Granrud,
Lill: Bachs blomstermedisin. Oslo,
Ex Libris 1994. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 5. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mossberg, Bo &
Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora. Oslo. Gyldendal
Norsk Forlag AS 2007. |
Pamplona-Roger, George D.:
Frisk av urter. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007. |
Pater Kilian: Lilla Klosterapoteket. Medicinalväxter och huskurer i urval av
Pater Kilian. Wahlström & Widstrand 2007. |
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien.
Oslo, Landbruksforlaget 2003. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Ulltveit,
Gudrun: Ville bær. Oslo, Teknologisk
Forlag 1995. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
|
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 02.08.2018 |
|
|
|
|
|