Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MUSKATSALVIE  

MUSKATSALVIE
Salvia sclarea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Muskatellsalvie. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Salvia sclarea L. 
Aethiopis sclarea (L.) Opiz
Sclarea vulgaris Mill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Muskatellsalvia.
DANSK:  Muskat salvie / Muskatellersalvie / Muskatellerurt / Broget salvie / Skarleje.
ISLANDSK:  Ljómasalvía.
ENGELSK:  Clary sage / Clary / Clary wort / Muscatel sage / Cleareye / See bright / Common clary / Clarry / Eye bright.
TYSK:  Muskateller-Salbei / Scharlei.
FRANSK:  Sauge sclarée / Toute-bonne.
SPANSK:  Amaro / Almaro / Salvia esclarea / Salvia romana / Hibera de los ojos.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av muskatsalvie

BOTANISK BESKRIVELSE

Muskatsalvie er en kraftig toårig plante med firkantet stengel som blir opptil 1 m høy. De 8-14 cm lange bladene er bredt eggformet med hjerteformet basis. Bladene er rynkete og dekt av fløyelshår. Blomstene kommer på sensommeren og sitter i høye aks. De er blå, fiolette eller hvite og har store hinneaktige støtteblad som er lengre enn begeret. Den overvintrende bladrosetten har relativt lite duft, mens hele blomsterstanden har en kraftig og utpreget duft som minner om lavendel eller tolubalsam.

Når man dyrker muskatsalvie, bør plantene stå i full sol på et voksested med fuktig, næringsrik jord. Planten formeres med frø som sås om våren. Etter blomstring dør planten, men vil da ha produsert mengder av frø som kan sås på ny.

 
UTBREDELSE

Opprinnelig hjemmehørende i Sør-Europa og Midtøsten, men dyrkes andre steder der klimaet er tørt, særlig ved Middelhavet, i Marokko, Russland, USA, England og Frankrike.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Salviae sclareae herba: Tørkede blad av muskatsalvie. Bladene kan høstes og brukes gjennom hele sesongen. En eterisk olje utvinnes ved vanndampdestillasjon av de friske, overjordiske delene av planten. Utbyttet kan være så lavt som 0,05% og olje av god kvalitet er derfor ofte dyr. Tidligere ble også frøene samlet og benyttet.

 
INNHOLDSSTOFFER

De blomstrende toppene inneholder eterisk olje, bitterstoffer, garvestoffer (rosmarinsyre og andre kaffesyrederivater), et diterpen (sclareol), triterpener (ursolinsyre m.fl.), voks og andre stoffer. Det finnes mange ulike kjemotyper av muskatsalvie, og innholdet i den eteriske oljen varierer mye og er avhengig av geografisk opprinnelse. Hovedinnholdsstoffer i oljen er linalylacetat (14-74 %), linalool (8-32 %), α-terpineol (2-12 %), β-caryophyllen, fellandren, pinen og myrcen.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Varm og tørr.

Gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes fra den: Varmende, betennelseshemmende, energigivende, generelt styrkende, beroligende, avslappende, nervestyrkende, følelsesmessig oppløftende, antiseptisk, antimikrobiell, antibakteriell, antidepressiv, astringerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, tarmgassdempende, hormonregulerende, menstruasjonsregulerende, blodtrykkssenkende, svettehemmende, muskelavslappende, krampeløsende, smertestillende og afrodisierende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes fra den: Fordøyelsesplager som oppblåsthet, mye tarmgass, tarmkramper og diaré, svetting, hetetokter, menstruasjonssmerter, forsinket menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, sparsom menstruasjon, utflod, lavt østrogennivå, høyt blodtrykk, stress, depresjoner, utbrenthet, matthet, svekkelse, frigiditet og impotens. Utvortes ved kutt, skrubbsår, sår, byller, infeksjoner, hudbetennelser, tørr hud, fet hud, flass, muskelspenninger, vonde muskler, ryggsmerter, betennelser i munnen, sår hals, krampaktig hoste, heshet, astma, såre og trette øyne. 

 
MUSKATSALVIE

Muskatsalvie er hjemmehørende i middelhavsområdet, men urten har lenge vært dyrket andre steder som en prydplante og som nektarkilde for bier. Planten ble innført til England på 1500-tallet og ble til tider brukt som erstatning for humle i ølbrygging, da den på grunn av urtens kraftige aroma gjorde ølet svært berusende. Muskatsalvie gir en muskatellsmak til alkoholholdige drikkevarer og brukes til å gi viner, vermut og likører en smak av muskatell. I Tyskland ble muskatsalvie blandet med svarthyllblomster og brukt av vinhandlere for å smaksette vin og omdanne den til en form for muskatell. I våre dager dyrkes muskatsalvie kommersielt i en rekke land på grunn av dens innhold av duftstoffer. Den eteriske oljen fra muskatsalvie er en klassisk ingrediens i fine parfymer og cologner. Sclareol er en ravduftende forbindelse som utgjør inntil 3 % av den eteriske oljen. Stoffet blir isolert fra muskatsalvie ved hydrokarbon-ekstraksjon og er anvendbart for å smaksette tobakk.

Muskatsalvie var en verdsatt urt i middelalderen, men spiller relativt liten rolle i våre dagers urtemedisin. I folkemedisinen har urten imidlertid lenge vært brukt for å fremme fordøyelsen og som et middel mot hodepine, underlivs- og menstruasjonsplager, kolikk og som nervestyrkende middel.

Muskatsalvie som medisinplante

Muskatsalvie er en aromatisk, krampeløsende og astringerende urt, og brukes i dag hovedsakelig i form av et varmtvannsuttrekk ved problemer med fordøyelsen, som oppblåsthet, mye tarmgass, tarmkramper og diaré. Den regnes også som en generelt styrkende og beroligende urt som hemmer svetting og lindrer menstruasjonssmerter og andre menstruasjonsproblemer som forsinket, uregelmessig eller sparsom menstruasjon. På grunn av den østrogenstimulerende effekten er den effektiv når østrogennivået er lavt. Planten kan være et aktuelt middel ved hetetokter og andre plager i overgangsalderen. Muskatsalvie anes å ha farmakologisk lignende virkning som kryddersalvie (Salvia officinalis), men innholdsstoffene i de eteriske oljene til de to artene viser at de er noe forskjellige. Muskatsalvie anses å være mindre giftig enn kryddersalvie.

Et sterkt uttrekk av unge blad kan brukes til vask eller våte kompresser, og er et fint rensemiddel for kutt, skrubbsår og andre sår. Et omslag av bladene hjelper til å trekke ut fliser og infeksjoner fra kutt og byller. Hvis man legger ½ teskje frø i bløt i 2 dl varmt vann i noen minutter, vil frøene skille ut planteslim som kan siles fra og deretter brukes som et glimrende middel til vasking av såre og trette øyne, eller for å plukke opp små partikler som har kommet på øynene. En te av muskatsalvie kan også brukes som munnvask eller gurglevann ved betennelser i munnen og halsen.

Eterisk olje av muskatsalvie

Den eteriske oljen fra muskatsalvie er kjent som muskatellolje og utvinnes ved vanndampdestillasjon av de blomstrende toppene og bladene av planten. Oljen er enten fargeløs eller blekt gul-grønn, og har en sterk, bittersøt og sensuell duft som kan være ganske gjennomtrengende og som varer lenge. Oljen brukes i urtemedisinen og aromaterapien, men mer vanlig som duftstoff i parfymer og såper, og for å smaksette vermut, vin og likører.

Muskatellolje virker både varmende, beroligende, energigivende og styrkende. Oljen skaper balanse mellom avslapning og stimulering, den beroliger sinnet og virker følelsesmessig oppløftende. Brukt i små mengder kan den gi velvære og ro. Samtidig virker den svakt stimulerende og styrker kroppens vitalitet, og det gjør den til en utmerket olje i rekonvalesensfasen etter sykdom og mot depresjon, matthet og svekkelse. Den er utmerket å bruke ved nervøse spenninger, depresjon etter fødsel og mange stressrelaterte lidelser. Oljen brukes ofte med hell under den helbredende fasen som etterfølger et sammenbrudd, og virker som et afrodisiakum når frigiditet eller impotens har en klar tilknytning til stress og anspenthet. Muskatelloljens gunstige virkning på depresjon og andre nerveplager kan i høy grad forsterkes hvis den blandes med andre egnede oljer, for eksempel sjasmin, sandeltre og geranium.

Eterisk olje av muskatsalvie virker styrkende på det kvinnelige forplantningssystemet og kan styrke en svak livmor. Den kan være til hjelp ved livmorskramper under fødsel, premenstruelle spenninger, smertefull, sparsom eller uteblitt menstruasjon, og ved utflod. Oljen kan bidra til å lindre stress, nervøse spenninger og depresjon i overgangsalderen, og lindrer også svetting knyttet til hetetokter. Derfor er det en bra olje å bruke i deodoranter mot overdreven svetting.

Muskatellolje virker muskelavslappende og lindrer vonde muskler, muskelspenninger og ryggsmerter. Den kan være ideell i badet før sengetid, da oljen er svært beroligende og leder til tretthet og søvn. Oljen har blodtrykkssenkende egenskap og kan anvendes i små doser for å behandle høyt blodtrykk, særlig når dette kommer av stress. I større doser kan oljen ha motsatt virkning.

Egenskapene til muskatellolje gjør at den kan brukes til inhalasjon ved astma, krampaktig hoste, sår hals og heshet. Oljen anvendes gjerne i massasje- og badeoljeblandinger, men den er også behagelig å bruke i en oljebrenner. Når den smøres på huden, hjelper den til å bevare fuktigheten i tørr og voksen hud, og kan brukes på hudbetennelser og byller. Oljen er bra å bruke også ved fet hud og flass i hårbunnen, da den regulerer talgkjertelproduksjonen.

Muskatellolje må fortynnes godt og brukes med måte. Den bør ikke brukes når man har spesielt behov for å være årvåken (f.eks. når man skal kjøre bil), siden den kan gjøre at man blir døsig. Den bør også unngås når man drikker alkohol, da den kan forsterke rusen.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Hvis man ønsker å bruke muskatsalvie ved gynekologiske forstyrrelser, bør problemet utredes av lege før man starter behandling med urten eller den eteriske oljen.

Den eteriske oljen av muskatsalvie er ikke giftig. Når den er fortynnet er den heller ikke irriterende eller sensibiliserende (allergen). Muskatsalvie bør unngås de fem første svangerskapsmånedene, ved brystbetennelser eller under den andre halvdelen av menstruasjonssyklusen. Oljen bør heller ikke brukes samtidig som man drikker alkohol. Ved inhalasjon av oljen under massasje og aromaterapi, kan man bli søvnig. Derfor bør man bruke oljen kun i anbefalt dosering og bare i korte perioder, helst på slutten av dagen når man ikke stilles overfor fysiske eller mentale krav.

 

Flere bilder av muskatsalvie
KILDER
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.  Artaromaförlaget 1998 / 2005.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Jensen, Cecilie: Urter. Krydder, Medisin, Duft og smak. Ås, Statens fagtjeneste for landbruket 1993.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Price, Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Tucker, Arthur O. & Thomas DeBaggio: The Encyclopedia of Herbs.  Portland, Timber Press 2009.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa.  Köln, Könemann 1999.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 07.02.2021