|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Muskatsalvie er en kraftig toårig plante med
firkantet stengel som blir opptil 1 m høy. De 8-14 cm lange bladene
er bredt eggformet med hjerteformet basis. Bladene er rynkete og
dekt av fløyelshår. Blomstene kommer på sensommeren og sitter i høye
aks. De er blå, fiolette eller hvite og har store hinneaktige
støtteblad som er lengre enn begeret. Den overvintrende bladrosetten
har relativt lite duft, mens hele blomsterstanden har en kraftig og
utpreget duft som minner om lavendel eller tolubalsam.
Når man dyrker muskatsalvie, bør plantene stå i full
sol på et voksested med fuktig, næringsrik jord. Planten formeres
med frø som sås om våren. Etter blomstring dør planten, men vil da
ha produsert mengder av frø som kan sås på ny. |
|
|
UTBREDELSE |
Opprinnelig hjemmehørende i Sør-Europa og Midtøsten,
men dyrkes andre steder der klimaet er tørt, særlig ved Middelhavet,
i Marokko, Russland, USA, England og Frankrike. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Salviae sclareae herba:
Tørkede blad av muskatsalvie. |
Bladene kan høstes og brukes gjennom
hele sesongen. En eterisk olje utvinnes ved vanndampdestillasjon av de
friske, overjordiske delene av planten. Utbyttet kan være så lavt
som 0,05% og olje av god kvalitet er derfor ofte dyr. Tidligere ble
også frøene samlet og benyttet. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
De blomstrende toppene inneholder eterisk olje, bitterstoffer, garvestoffer (rosmarinsyre og andre
kaffesyrederivater), et diterpen (sclareol), triterpener (ursolinsyre
m.fl.), voks og andre stoffer. Det finnes mange ulike kjemotyper av
muskatsalvie, og innholdet i den eteriske oljen varierer mye og er avhengig av
geografisk opprinnelse. Hovedinnholdsstoffer i oljen er linalylacetat (14-74 %), linalool (8-32 %),
α-terpineol (2-12 %),
β-caryophyllen, fellandren, pinen og myrcen. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Varm og tørr. |
Gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes
fra den:
Varmende,
betennelseshemmende, energigivende, generelt styrkende, beroligende,
avslappende, nervestyrkende, følelsesmessig oppløftende,
antiseptisk, antimikrobiell, antibakteriell, antidepressiv, astringerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende,
tarmgassdempende, hormonregulerende, menstruasjonsregulerende,
blodtrykkssenkende, svettehemmende, muskelavslappende,
krampeløsende, smertestillende og afrodisierende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes
fra den:
Fordøyelsesplager som oppblåsthet, mye tarmgass, tarmkramper og
diaré, svetting, hetetokter, menstruasjonssmerter, forsinket
menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, sparsom menstruasjon,
utflod, lavt østrogennivå, høyt blodtrykk, stress, depresjoner,
utbrenthet, matthet, svekkelse, frigiditet og impotens. Utvortes ved
kutt, skrubbsår, sår, byller, infeksjoner, hudbetennelser, tørr hud,
fet hud, flass, muskelspenninger, vonde muskler, ryggsmerter,
betennelser i munnen, sår hals, krampaktig hoste, heshet, astma,
såre og trette øyne. |
|
|
|
|
|
MUSKATSALVIE |
Muskatsalvie er
hjemmehørende i middelhavsområdet, men urten har lenge vært dyrket andre
steder som en prydplante og som nektarkilde for bier. Planten ble
innført til England på 1500-tallet og ble til tider brukt som erstatning
for humle i ølbrygging, da den på grunn av urtens kraftige aroma gjorde
ølet svært berusende. Muskatsalvie gir en muskatellsmak til
alkoholholdige drikkevarer og brukes til å gi viner, vermut og likører
en smak av muskatell. I Tyskland ble muskatsalvie blandet med
svarthyllblomster og brukt av vinhandlere for å smaksette vin og omdanne
den til en form for muskatell. I våre dager dyrkes muskatsalvie
kommersielt i en rekke land på grunn av dens innhold av duftstoffer. Den
eteriske oljen fra muskatsalvie er en klassisk ingrediens i fine
parfymer og cologner. Sclareol er en ravduftende forbindelse som utgjør
inntil 3 % av den eteriske oljen. Stoffet blir isolert fra muskatsalvie
ved hydrokarbon-ekstraksjon og er anvendbart for å smaksette tobakk.
Muskatsalvie var
en verdsatt urt i middelalderen, men spiller relativt liten rolle i våre
dagers urtemedisin. I folkemedisinen har urten imidlertid lenge vært
brukt for å fremme fordøyelsen og som et middel mot hodepine, underlivs-
og menstruasjonsplager, kolikk og som nervestyrkende middel.
Muskatsalvie som
medisinplante
Muskatsalvie er
en aromatisk, krampeløsende og astringerende urt, og brukes i dag hovedsakelig
i form av et varmtvannsuttrekk ved problemer med fordøyelsen, som
oppblåsthet, mye tarmgass, tarmkramper og diaré. Den regnes også som en
generelt styrkende og beroligende urt som hemmer svetting og lindrer
menstruasjonssmerter og andre menstruasjonsproblemer som forsinket,
uregelmessig eller sparsom menstruasjon. På grunn av den
østrogenstimulerende effekten er den effektiv når østrogennivået er
lavt. Planten kan være et aktuelt middel ved hetetokter og andre plager i
overgangsalderen. Muskatsalvie anes å ha farmakologisk lignende virkning som
kryddersalvie (Salvia officinalis), men innholdsstoffene i de
eteriske oljene til de to artene viser at de er noe forskjellige. Muskatsalvie
anses å være mindre giftig enn kryddersalvie.
Et sterkt uttrekk
av unge blad kan brukes til vask eller våte kompresser, og er et fint
rensemiddel for kutt, skrubbsår og andre sår. Et omslag av bladene hjelper til
å trekke ut fliser og infeksjoner fra kutt og byller. Hvis man legger ½
teskje frø i bløt i 2 dl varmt vann i noen minutter, vil frøene skille
ut planteslim som kan siles fra og deretter brukes som et glimrende middel
til vasking av såre og trette øyne, eller for å plukke opp små partikler
som har kommet på øynene. En te av muskatsalvie kan også brukes som
munnvask eller gurglevann ved betennelser i munnen og halsen.
Eterisk olje av
muskatsalvie
Den eteriske oljen
fra muskatsalvie er kjent som muskatellolje og utvinnes ved
vanndampdestillasjon av de blomstrende toppene og bladene av planten.
Oljen er enten fargeløs eller blekt gul-grønn, og har en sterk,
bittersøt og sensuell duft som kan være ganske gjennomtrengende og som
varer lenge. Oljen brukes i urtemedisinen og aromaterapien, men mer
vanlig som duftstoff i parfymer og såper, og for å smaksette vermut, vin
og likører.
Muskatellolje
virker både varmende, beroligende, energigivende og styrkende. Oljen
skaper balanse mellom avslapning og stimulering, den beroliger sinnet
og virker følelsesmessig oppløftende. Brukt i små mengder kan den gi
velvære og ro. Samtidig virker den svakt stimulerende og styrker
kroppens vitalitet, og det gjør den til en utmerket olje i
rekonvalesensfasen etter sykdom og mot depresjon, matthet og svekkelse.
Den er utmerket å bruke ved nervøse
spenninger, depresjon etter fødsel og mange stressrelaterte lidelser.
Oljen brukes ofte med hell under den helbredende fasen som etterfølger
et sammenbrudd, og virker som et afrodisiakum når frigiditet eller
impotens har en klar tilknytning til stress og anspenthet.
Muskatelloljens gunstige virkning på depresjon og andre nerveplager kan i
høy grad forsterkes hvis den blandes med andre egnede oljer, for
eksempel sjasmin, sandeltre og geranium.
Eterisk olje av
muskatsalvie virker styrkende på det kvinnelige forplantningssystemet og
kan styrke en svak livmor. Den kan være til hjelp ved livmorskramper
under fødsel, premenstruelle spenninger, smertefull, sparsom eller
uteblitt menstruasjon, og ved utflod. Oljen kan bidra til å lindre
stress, nervøse spenninger og depresjon i overgangsalderen, og lindrer
også svetting knyttet til hetetokter. Derfor er det en bra olje å bruke
i deodoranter mot overdreven svetting.
Muskatellolje
virker muskelavslappende og lindrer vonde muskler, muskelspenninger og
ryggsmerter. Den kan være ideell i badet før sengetid, da oljen er svært
beroligende og leder til tretthet og søvn. Oljen har blodtrykkssenkende egenskap og kan anvendes i små doser for å behandle høyt
blodtrykk, særlig når dette kommer av stress. I større doser kan oljen
ha motsatt virkning.
Egenskapene til
muskatellolje gjør at den kan brukes til inhalasjon ved astma,
krampaktig hoste, sår hals og heshet. Oljen anvendes gjerne i
massasje- og badeoljeblandinger, men den er også behagelig å bruke i en
oljebrenner. Når den smøres på huden, hjelper den til å bevare
fuktigheten i tørr og voksen hud, og kan brukes på hudbetennelser og
byller. Oljen er bra å bruke også ved fet hud og flass i hårbunnen, da
den regulerer talgkjertelproduksjonen.
Muskatellolje må fortynnes godt og brukes med måte. Den bør ikke brukes
når man har spesielt behov for å være årvåken (f.eks. når man skal kjøre
bil), siden den kan gjøre at man blir døsig. Den bør også unngås når man
drikker alkohol, da den kan forsterke rusen. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er det
ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten
brukes forskriftsmessig. Hvis man ønsker å bruke muskatsalvie ved
gynekologiske forstyrrelser, bør problemet utredes av lege før man
starter behandling med urten eller den eteriske oljen.
Den eteriske
oljen av muskatsalvie er ikke giftig. Når den er fortynnet er den
heller ikke irriterende eller sensibiliserende (allergen).
Muskatsalvie bør unngås de fem første svangerskapsmånedene, ved
brystbetennelser eller under den andre halvdelen av
menstruasjonssyklusen. Oljen bør heller ikke brukes samtidig som man
drikker alkohol. Ved inhalasjon av oljen under massasje og
aromaterapi, kan man bli søvnig. Derfor bør man bruke oljen kun i
anbefalt dosering og bare i korte perioder, helst på slutten av
dagen når man ikke stilles overfor fysiske eller mentale krav. |
|
|
Flere bilder av muskatsalvie |
|
KILDER |
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.
Artaromaförlaget 1998 / 2005. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Harding, Jennie: Urter. En
komplett guide til dyrking og bruk av urter. Oslo, Spektrum forlag
2005. |
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.
London, A&C Black Publishers Ltd. 2008. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Jensen, Cecilie: Urter.
Krydder, medisin, duft og smak. Ås,
Statens fagtjeneste for landbruket
1993. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Price,
Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget
AB Tredje utgåvan 2002. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Tucker, Arthur O. & Thomas DeBaggio: The Encyclopedia of Herbs.
Portland, Timber Press 2009. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An
illustrated guide to important medicinal plants and their uses. CABI
Publishing 2017. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 07.11.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|