SALVIE |
Salvia officinalis |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Kryddersalvie, tesalvie, purpursalvie. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Salvia officinalis
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Sálvia. |
SVENSK: Kryddsalvia
/
Salvia. |
DANSK: Læge-salvie
/
Salvie. |
FINSK: Salvia
/
Ryytisalvia / Rohtosalvia. |
ENGELSK: Sage
/
Garden sage / Common sage / Kitchen sage
/ Broadleaf sage / Red sage. |
TYSK: Salbei
/ Echter Salbei / Garten-Salbei. |
FRANSK: Sauge. |
SPANSK: Salvia
/
Salvia real. |
KINESISK: Tan shân. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Salvie er en
sterkt forgreinet halvbusk som kan bli 50-60 cm høy. Stenglene er opprette
og firkantete. Eldre greiner er gråbrune, de unge årsskuddene er grønne
og hvitlodne. Bladene er motsatte på stenglene, langstilkete, nettnervete
og noe rynket. De er hvitlodne, avlangt ovale, sølvgrå på undersiden
med grågrønn overside. De store, blåfiolette blomstene er velduftende
og nektarrike, og danner akslignende samlinger av blomsterkranser øverst
på stengelen. Frukten er en spaltefrukt som deles i fire. Salvie blomstrer normalt i perioden juli til september.
Urten
krever en tørr, næringsrik og kalkholdig jord, og liker et solrikt og lunt
voksested. Plantene er ømtålige for frost og overvintrer sikkert bare langs kysten i den
sørlige delen av landet. |
|
|
UTBREDELSE |
Middelhavsområdet
regnes som salviens hjemland, hvor den fremdeles er
viltvoksende. Dyrket finner vi salvie over hele Europa og i USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Salviae folia: Salvieblad. Drogen har sterk krydderduft og smaker bittert snerpende. Blad
kan høstes flere ganger gjennom sommeren, men helst før blomstringen. En
eterisk olje utvinnes ved dampdestillasjon av urten, men bruk av
denne oljen kan forårsake epilepsi og muskelkramper og bør derfor
skje med forsiktighet (se under ADVARSLER). En tryggere olje
utvinnes av spansk salvie (Salvia lavandulifolia), som
hovedsakelig vokser i Spania, og ikke minst fra
muskatsalvie (Salvia
sclarea). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Salvieblad
inneholder 0,5 - 2,5 % eterisk olje som bl.a. inneholder borneol og salviol
(alkoholer), camphor, cineol og thujon (ketoner) og fellandren
(terpen). Dessuten finnes bitterstoffet pirkosalvin, flavonoider og
garvestoffer, foruten harpiks og organiske syrer. Stoffet thujon
kan i større doser (mer enn 10-15 g pr. dag) gi sterke
forgiftningssymptomer med brekninger og alvorlige magesmerter. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp og bitter / Varm og tørr. |
Fordøyelsesfremmende,
leverstyrkende, krampeløsende, avslappende, antirevmatisk, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, smertestillende, antiseptisk,
rensende, blodsukkersenkende, varmende tonikum, urindrivende, menstruasjonsfremmende, svettedempende,
stanser melkeproduksjonen hos ammende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse, treg
mage, diaré, tarmkatarr, svak gallesekresjon, candida, halsbetennelse, munnsår,
tannkjøttbetennelse, paradentose, sår hals, betennelser i mandlene,
hoste, astma, sår, eksem, utslett, insektstikk, plager i overgangsalderen, hetetokter,
nattsvetting, svettetokter, fotsvette, menstruasjonsplager,
sterilitet, nervøsitet, tretthet, depresjon, sorg og verkende og
stive muskler hos menn. |
|
|
|
|
SALVIE |
Salvie er en av de aller eldste legeplantene
vi kjenner til. Den omtales visstnok for første gang på 6000 år gamle leirtavler fra den
sumeriske kultur, og har vært benyttet og omtalt opp gjennom århundrene
helt til vår egen tid. Planten ble spredt rundt i Europa, først av romerne og
siden av munkene. Arten regnes som hjemmehørende i middelhavsområdet, men
dyrket finner vi den nå over hele Europa og i Nord-Amerika. Som ettårig kan
den dyrkes på solvarme steder over store områder også i Norge. I våre dager
er det nok salviens kulinariske egenskaper som ligger til grunn for dyrkingen,
men i tidligere tider var den en høyt skattet legeplante.
Salviens vitenskapelige navn kommer av det
latinske ordet salvare, som betyr "å helbrede". Det finnes flere
klassiske utsagn som forteller at salvien var høyt verdsatt og kunne brukes til
det meste. Eksempler på slike sitater er: ”Cur muriatum homo, cui salvia
crescit in horte?” (Hvorfor skal mennesket dø når det vokser salvie i
hagen?). Eller: ”Mot dødens makt finnes intet middel i hagen, men salvien
styrker nervene, fjerner hendenes rysting, og med dens hjelp tas den heftig
brennende feber bort”. Og englenderne sa: "Den som vil leve evig,
skal spise salvie i mai".
Det var også knyttet
mange forestillinger til salvie som i våre dager gjerne blir sett på som
overtro. Det ble sagt at den var en god motgift mot slangebitt, og der
hvor det vokser rikelig med salvie i hagen, er det kvinnen som rår. Og
hvis salvien din kollapser og dør, vil også forretningsdriften din
kollapse.
I det gamle romerriket ble
salvie ansett som en hellig plante og ble behandlet som det. De som
samlet urten skulle være kledd i hvitt og gå barbeint, og bare spesielle
redskaper av sølv eller bronse skulle benyttes.
Medisinsk brukes salvie i dag blant annet
mot halsonde, treg mage, uregelmessig menstruasjon, nattsvetting, og som mildt
varmende tonikum. Urten har en litt varm, bitter og astringerende smak.
Salvie mot
luftveisplager
Salviens kombinasjon av antiseptiske,
avslappende og astringerende egenskaper gjør planten ideell ved nesten alle
typer halsbetennelser. En halsinfeksjon kan stanses i starten hvis man straks de
første tegn viser seg gurgler med salviete, og virkningen forsterkes hvis teen
i tillegg drikkes. Både salvie og timian
(Thymus vulgaris) er sterkt antiseptiske og kan brukes
i et effektivt gurglevann ved sår hals, herunder også bakteriell betennelse i
halsmandlene som skyldes streptokokker. Begge disse urtene kan derfor tas
innvortes ved luftveisinfeksjoner.
God for fordøyelsen
Den astringerende virkningen gjør salvie god
til behandling av diaré. Den stimulerer fordøyelsen og det generelle velværet.
Forskning har vist at stoffet thujon i den eteriske oljen har sterk antiseptisk
og fordøyelsesfremmende virkning. Gallesekresjonen stimuleres, slik at salviete
er gunstig for de som plages med galleproblemer og tarmkatarr.
Et godt kvinnemiddel
Salvie har en kraftig virkning
på det kvinnelige kjønnssystemet, og var blant de midlene som "kloke koner" (som
ofte ble brent på bålet under heksejakten i middelalderen) brukte til å hjelpe
kvinner under fødselen, for å fremme menstruasjonen når denne var uregelmessig,
sparsom eller uteblitt, og for å normalisere den under menopausen.
Selv om den hormonelle virkning ikke er helt forstått, og for øvrig betviles
av mange forskere og urteleger, er det ingen tvil om at planten reduserer
svettesekresjonen, som sammen med plantens styrkende virkning gjør den til et
fremragende klimakteriemiddel. Den demper hetetoktene og hjelper kroppen med å
tilpasse seg de hormonelle forandringene. Da salviete hemmer sekresjonen av både
spytt og svette, egner den seg derfor som kveldste for de som er plaget av
nattsvette. Også melkeproduksjonen hemmes, og ammende kvinner bør derfor
drikke salviete bare ved avvenning av spedbarnet.
Salvie til munn- og
tannpleie
Ved dårlig
ånde kan man gurgle munn og hals med salviete. Salvie har i denne sammenhengen
tilsvarende egenskaper som peppermynte og persille. Selv om salvie ikke hører med blant de rikeste
kildene til garvestoffer, er det mange urtekyndige som taler varmt for salviete ved betennelser i munn,
munnviker og svelg. Bruk 2 teskjeer tørket plante i
en kopp kokende vann og la det trekke til teen er avkjølt. Skyll munn og
gurgle halsen med denne teen noen ganger i løpet av dagen.
Et salvieblad lagt inn
til en dårlig tann lindrer tannpinen, men helbreder selvsagt ikke
årsaken. I den europeiske folkemedisinen har man gjennom århundrer gnidd
tenner med salvieblad for å rense og desinfisere tannkjøttet. Det
hjelper, antagelig takket være salviebladenes innhold av oppstrammende
garvestoffer og atskillige aromatiske oljer. Bladene er i det hele tatt
et utmerket hjelpemiddel til å rengjøre tennene. Gni kort og godt
oversiden av bladet over tennene og tannkjøttet. Den purpurfargede
formen av salvie har hardere blad og er den beste til tannrensing.
Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse,
og noen tannkremer tilsettes også salvieuttrekk.
Salvie som insektmiddel
Friske
salvieblad er et nyttig førstehjelpsmiddel ved insektstikk og bitt. Et blad
gnis på det aktuelle stedet. Frisk
eller tørket salvie blir sagt å skremme vekk insekter, noe som man kan
nyttiggjøre seg i hagebruket. Det skal være spesielt
effektivt å plante salvie mellom gulrot og hodekål, eller drysse ut tørket
salvie i grønnsakfeltene.
Utvortes bruk av salvie
Et
uttrekk av salvie brukt som fotbad gjør godt for føtter og ankler. Som
tilsats til fotbad virker den også hemmende på dannelsen av fotsvette. Utvortes
brukes salvie til vask og rengjøring av eksem og utslett, og til omslag på
sår som gror seint.
Salvie inneholder antioksidanter som er gagnlige for huden når urten inntas
i form av te. Salvie inneholder også en blanding av anti-candida-substanser,
så ved candida kan man drikke salviete, eller bruk uttrekk av salvie eller friske salvieblad i
badekaret.
Salvie kan brukes ved psykiske plager
Også
mot nervøsitet sies salviete å gjøre godt. I kinesisk medisin er salvie
et yin-tonikum med velfortjent ry som et nervemiddel som både beroliger og
stimulerer nervesystemet. Det syttende århundrets urtespesialist
John Gerard skrev
om salvie: ”Den er særdeles god for hodet og hjernen, den kvikker opp
sansene og hukommelsen”. Engelske forskere har vist at de aktive stoffene i salvien
forhindrer nedbrytingen av acetylkolin på samme måte som rosmarin.
Eterisk olje av salvie
USA, England, Tyskland og flere østeuropeiske
land produserer kryddersalvie både for tørking og for produksjon av eterisk olje.
Hvert år blir det omsatt 30-40 tonn eterisk olje av salvie.
Det trengs om lag 500 kg frisk eller 50-100 kg tørr salvie for å
produsere én liter eterisk olje. Oljen blir brukt i næringsmiddelindustrien, parfymeindustrien
og i farmasøytisk industri.
Siden den eteriske oljen inneholder
rikelig med stoffet thujon som kan fremkalle epileptiske anfall, må den
brukes med stor omtanke i aromaterapien. I små doser kan den eteriske
oljen ha en beroligende virkning på nervene gjennom å roe ned det
parasympatiske nervesystemet. Oljen kan derfor brukes med forsiktighet
ved tretthet, depresjon og sorg.
Salvieolje har et godt
rykte for sin virkning ved sterilitet, og kan bidra til å fremme
unnfangelsen.
Et annet område hvor eterisk olje av
salvie kan brukes trygt, er i gurglevann til munnvask, og i lave
konsentrasjoner i massasjeblandinger for menn med godt utviklet, men
verkende muskulatur. Og på mannlige idrettsutøvere og kroppsbyggere som
har fått for harde muskler, kan salvie brukes uten at man trenger å
tenke på oljens virkning på det kvinnelige forplantningssystemet. Men
også her finnes det gode erstatningsoljer, som
lavendel (Lavandula
angustifolia), merian (Origanum
majorana) og rosmarin (Rosmarinus
officinalis).
Salvie som krydder
I middelalderen var
salvie en viktig krydderplante, og den ble brukt i f.eks. ost, brød,
sylte og pølse. Det ble også lagd vin og syltetøy basert på salvie.
Brukt som krydder vil salvie kunne eliminere noe av fettsmaken i maten,
og gjøre det lettere å fordøye fete eller oljete matvarer. Urten brukes
derfor ofte til slik mat, f.eks. i fete fiskeretter (ål, makrell), fete
kjøttretter (svin, gås) og i fyllfarse til kalkun. Man kan også lage en
god pastasaus av salvie ved å forsiktig varme opp noen få blad i smør.
Salvie er en krydderurt med sterk smak, så bruk den i små mengder! Salvie har en konserverende virkning på matvarer,
og det er nok også en grunn til at urten ble mye brukt i matlagingen i
eldre tider. Flere steder i Europa, også i Norge, har salvie dessuten vært brukt som
erstatning for humle (Humulus
lupulus) ved ølbrygging.
Anvendelse og
dosering av salvie
Salviete blir normalt tilberedt på denne måten: 1-2 teskjeer knuste salvieblad overhelles ¼ liter kokende vann og får
trekke noen minutter før den siles. Denne teen brukes til å drikke, samt som
gurglevann og til sårbehandling. Ved sterk svette brukes 3 til 4 teskjeer
salvieblad til ¼ liter vann, tilberedt som over.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ikke innta medisinske doser salvie under
graviditet, ved diabetes eller ved epilepsi. Urten bør ikke brukes
av ammende kvinner, da den virker hemmende på
melkesekresjonen. Bivirkninger kan forekomme ved bruk av mer enn 15
g salvieblad pr. dose, eller ved lengre tids bruk. Det anbefales at
man ikke drikker salviete i mer enn 1-2 uker sammenhengende. Symptomene ved
overdosering, spesielt av den eteriske oljen, er svetteutbrudd, høy
puls, tørrhet i munnen, og i alvorlige tilfeller kramper. Det
skyldes thujonets hemmende virkning på enzymet acetylkolin-esterase.
Den eteriske oljen av salvie
inneholder en høy andel av ketonet thujon, som kan fremkalle
epileptiske anfall og kramper, og kan være giftig ved overdreven
bruk. Oljen bør i aromaterapien derfor bare brukes av kvalifiserte
aromaterapeuter, og salvieolje skal ikke brukes på barn og gravide
eller ammende kvinner. Olje av muskatsalvie (Salvia sclarea)
har lignende terapeutisk virkning som salvie, men inneholder bare
små mengder thujon, og er derfor et tryggere alternativ. |
|
|
Flere bilder av
salvie |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998.
|
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Davis, Patricia:
Aromatherapy. An A-Z. London, Vermilion 2005. |
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Goerlich, Rikke: Kend din urt! Det gode kvindeliv med naturens medicin.
Klynggaard Forlag 2014. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986.Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Price, Shirley & Len Price:
Aromatherapy for Health Professionals. Philadelphia, Elsevier Ltd.
2007. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.
Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Salvesen, Anna: Aromaterapi
- eteriska oljor för välbefinnande, Del 2. Artaromaförlaget AB 2002. |
Sellar, Wanda: The
Directory of Essential Oils. London, Vermilion 2005. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 03.03.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|