Pimpernell er en 15-60 cm høy, eviggrønn, flerårig plante som er temmelig hardfør og kan overleve også under de kalde forholdene vi ofte har i Norge. Planten har en grågrønn farge og danner en tett tue av finnete blad med 3-12 par runde eller elliptiske, tannete småblad som er 0,5-2 cm lange. Blomsterhodene sitter på stengler som hever seg over bladene. De er kuleformede og 6-15 mm brede. Blomstene er først grønne, seinere rødlige, og ofte enkjønnete. De har 2-3 rødaktige grifler eller 20-30 lange støvbærere med gule pollenknapper, og de bestøves ved hjelp av vinden.

Pimpernell hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men er introdusert og forvillet i mange land utenom dette området. Planten er innført til Norge og har naturalisert seg på tørre bakker noen få steder sør i landet.

Rotstokken med røtter (Sanguisorbae rhizoma et radix) eller de overjordiske delene (Sanguisorbae herba) benyttes. Roten graves opp om høsten, vaskes og tørkes. Bladene høstes om sommeren og kan tørkes for medisinsk bruk. Som mat og smaksetter anvendes bare unge friske blad da eldre blad blir temmelig bitre, særlig hvis sommeren er varm og tørr. Regelmessig høsting av bladene og tilbakeskjæring av blomsterstenglene når de dannes, vil sikre at planten hele tiden danner nye blad.

Garvestoffer (særlig i rotstokken), triterpener (ursolsyre m.fl.), triterpenoide saponiner, fenolsyrer (kaffesyrederivater i de overjordiske delene), flavonoider (flavonoler) og en eterisk olje som domineres av linalool sammen med små mengder β-caryophyllen. Den blodstillende og antibiotiske virkningen kan særlig tilskrives garvestoffene i planten.

Friske blad av pimpernell er angitt å innehold 5,65 % protein, 1,2 % fett, 11 % karbohydrater, 1,7 % aske og 74,5 % vann, i tillegg til vitamin C..

Astringerende, blodstillende, betennelsesdempende, antimikrobiell, svettedrivende, vanndrivende, fordøyelsesfremmende og stoppende ved diaré.

Betennelser i fordøyelseskanalen (som ulcerøs kolitt), livmorblødning og andre små indre blødninger, urinsyregikt, revmatisme, feber, betennelser i munn og hals, mindre hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår, lokale blødninger, solskader, forbrenninger og hemoroider.

Pimpernell har lignende medisinske egenskaper som blodtopp (Sanguisorba officinalis), men virker noe svakere. Urten inneholder mye garvestoff og har derfor vært brukt som blodstillende middel og som et stoppende middel ved diaré. Den blodstillende virkningen gjenspeiles i det vitenskapelige slektsnavnet Sanguisorba, som er avledet av sanguis (blod) og sorbeo (absorbere).

Brukt innvortes i form av te, kan pimpernell være nyttig ved betennelser i fordøyelseskanalen (som f.eks. ulcerøs kolitt), ved livmorblødninger og andre små indre blødninger, urinsyregikt og revmatisme. Teen har også en mildt vanndrivende og svettedrivende effekt, og kan derfor være til nytte ved feber. Et uttrekk i vann av 2-6 g pimpernellrot kan inntas tre ganger daglig, alternativt kan man anvende en flytende ekstrakt eller tinktur av urten. 

Utvortes kan pimpernell brukes i form av munnvask eller gurglevann ved betennelser i slimhinnene i munn og hals, og til vask og på våte kompresser ved mindre hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår, lokale blødninger, solskader, forbrenninger og hemoroider.

Bladene av pimpernell er spiselige

Unge blad av pimpernell har en mild og god smak som minner om agurk og nøtter. Smaken er imidlertid svært flyktig og det er best å bruke bladene friske. De kan drysses over salater, supper og gryteretter, eller brukes i sauser og urtesmør.  Bladene kan også sette smak på myke oster, og de kan brukes på smørbrød, i eggerøre eller som erstatning for persille som garnityr. Den nøtteaktige og litt tørre agurksmaken gjør at urten dessuten passer godt i sauser til grillet eller kokt fisk. Franske kokker bruker pimpernell på samme måte som grønn engelskkarse (Rorippa nasturtium-aquaticum) i salater, supper, kalde sauser, marinader og omeletter.

Dyrking av pimpernell

I urtehager kan man ofte se pimpernell som en dekorativ kantplante. Planten formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av rota om våren eller høsten. Hvis man skal benytte bladene kulinarisk, vil det lønne seg å så eller delen planten hvert år, da de unge bladene på nye planter smaker best. Pimpernell trives i mange typer jord, og plantene kan tilpasse seg både kulde, tørke, full sol eller delvis skygge. Regelmessig, men sparsom vanning og gjødsling sikrer at plantene ikke blir for store og mister sin gode aroma. For å fremme bladveksten, kan blomsterhodene knipes av så snart de dannes. Pimpernell kan være en utmerket potteplante for de som ikke har en urtehage.

Når urten inntas i høyere doser enn anbefalt eller hvis man drikker mye av en sterk urtete av pimpernell, kan det gi irritasjoner i fordøyelseskanalen med kvalme og oppkast. Når urten brukes forskriftsmessig som mat eller medisin, er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.