|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Pimpernell er en 15-60
cm høy, eviggrønn, flerårig plante som er temmelig hardfør og kan
overleve også under de kalde forholdene vi ofte har i Norge. Planten
har en grågrønn farge og danner en tett tue av finnete blad med 3-12
par runde eller elliptiske, tannete småblad som er 0,5-2 cm lange.
Blomsterhodene sitter på stengler som hever seg over bladene. De er
kuleformede og 6-15 mm brede. Blomstene er først grønne, seinere
rødlige, og ofte enkjønnete. De har 2-3 rødaktige grifler eller
20-30 lange støvbærere med gule pollenknapper, og de bestøves ved
hjelp av vinden. |
|
|
UTBREDELSE |
Pimpernell hører hjemme
i Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men er
introdusert og forvillet i mange land utenom dette området. Planten
er innført til Norge og har naturalisert seg på tørre bakker noen få
steder sør i landet.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Rotstokken med røtter (Sanguisorbae
rhizoma et radix) eller de overjordiske delene (Sanguisorbae
herba) benyttes. Roten graves opp om høsten, vaskes og tørkes.
Bladene høstes om sommeren og kan tørkes for medisinsk bruk. Som mat
og smaksetter anvendes bare unge friske blad da eldre blad blir
temmelig bitre, særlig hvis sommeren er varm og tørr. Regelmessig
høsting av bladene og tilbakeskjæring av blomsterstenglene når de
dannes, vil sikre at planten hele tiden danner nye blad. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer (særlig i
rotstokken), triterpener (ursolsyre m.fl.), triterpenoide
saponiner, fenolsyrer (kaffesyrederivater i de overjordiske delene),
flavonoider (flavonoler) og en eterisk olje som domineres av
linalool sammen med små mengder β-caryophyllen. Den blodstillende og
antibiotiske virkningen kan særlig tilskrives garvestoffene i
planten.
Friske blad av
pimpernell er angitt å innehold 5,65 % protein, 1,2 % fett, 11 %
karbohydrater, 1,7 % aske og 74,5 % vann, i tillegg til vitamin C.. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende,
blodstillende, betennelsesdempende, antimikrobiell, svettedrivende,
vanndrivende, fordøyelsesfremmende og stoppende ved diaré. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Betennelser i
fordøyelseskanalen (som ulcerøs kolitt), livmorblødning og andre små
indre blødninger, urinsyregikt, revmatisme, feber, betennelser i
munn og hals, mindre hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår,
lokale blødninger, solskader, forbrenninger og hemoroider. |
|
|
|
PIMPERNELL |
Pimpernell
har lignende medisinske egenskaper som blodtopp
(Sanguisorba officinalis), men virker noe svakere. Urten
inneholder mye garvestoff og har derfor vært brukt som blodstillende
middel og som et stoppende middel ved diaré. Den blodstillende
virkningen gjenspeiles i det vitenskapelige slektsnavnet
Sanguisorba, som er avledet av sanguis (blod) og
sorbeo (absorbere).
Brukt innvortes i
form av te, kan pimpernell være nyttig ved betennelser i
fordøyelseskanalen (som f.eks. ulcerøs kolitt), ved livmorblødninger og andre
små indre blødninger, urinsyregikt og revmatisme. Teen har også en mildt
vanndrivende og svettedrivende effekt, og kan derfor være til nytte ved
feber. Et uttrekk i vann av 2-6 g pimpernellrot kan inntas tre ganger
daglig, alternativt kan man anvende en flytende ekstrakt eller tinktur
av urten.
Utvortes kan
pimpernell brukes i form av munnvask eller gurglevann ved betennelser i
slimhinnene i munn og hals, og til vask og på våte kompresser ved mindre
hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår, lokale blødninger, solskader,
forbrenninger og hemoroider.
Bladene av
pimpernell er spiselige
Unge blad av
pimpernell har en mild og god smak som minner om agurk og nøtter. Smaken
er imidlertid svært flyktig og det er best å bruke bladene friske. De
kan drysses over salater, supper og gryteretter, eller brukes i sauser og urtesmør. Bladene kan også sette smak på myke oster,
og de kan brukes på
smørbrød, i eggerøre eller som erstatning for persille som garnityr. Den
nøtteaktige og litt tørre agurksmaken gjør at urten dessuten passer godt i
sauser til grillet eller kokt fisk. Franske kokker bruker pimpernell på
samme måte som grønn engelskkarse
(Rorippa nasturtium-aquaticum) i salater, supper, kalde sauser,
marinader og omeletter.
Dyrking av pimpernell I urtehager kan man ofte
se pimpernell som en dekorativ kantplante. Planten formeres med frø
som sås om våren, eller ved deling av rota om våren eller høsten.
Hvis man skal benytte bladene kulinarisk, vil det lønne seg å så
eller delen planten hvert år, da de unge bladene på nye planter
smaker best. Pimpernell trives i mange typer jord, og plantene kan
tilpasse seg både kulde, tørke, full sol eller delvis skygge.
Regelmessig, men sparsom vanning og gjødsling sikrer at plantene
ikke blir for store og mister sin gode aroma. For å fremme
bladveksten, kan blomsterhodene knipes av så snart de dannes.
Pimpernell kan være en utmerket potteplante for de som ikke har en
urtehage. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner Når urten inntas i
høyere doser enn anbefalt eller hvis man drikker mye av en sterk
urtete av pimpernell, kan det gi irritasjoner i fordøyelseskanalen
med kvalme og oppkast. Når urten brukes forskriftsmessig som mat
eller medisin, er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller
bivirkninger. |
|
|
Flere bilder av pimpernell |
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer, Arabella: Urter.
Oslo,
Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N.
W. Damm & Søn AS 2003. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Van Wyk, Ben-Erik: Culinary Herbs & Spices of the World.
Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An
illustrated guide to important medicinal plants and their uses. CABI
Publishing 2017. |
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.
Oslo, Vega Forlag 2011. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|