Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PIMPERNELL  

PIMPERNELL
Sanguisorba minor
 
ANDRE NORSKE NAVN
Pimpernellblodtopp. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Sanguisorba minor Scop.
Poterium sanguisorba L.
Poterium dictyocarpum Spach.
Pimpinella sanguisorba (L.) Gaertn.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Pimpinell / Äkta pimpinell.
DANSK:  Bibernelle / Blodstillende bibernelle / Kvæsurt.
ISLANDSK:  Dvergakollur.
FINSK:  Pikkuluppio.
ENGELSK:  Burnet / Salad burnet / Garden burnet / Burnet saxifrage / Lesser burnet / Small burnet.
TYSK:  Pimpinelle / Kölbel / Blutsauge / Bibernelle / Kleiner Wiesenknopf.
FRANSK:  Pimprenelle / Petite pimprenelle / Pimprenelle commune.
SPANSK:  Pimpinela menor.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av pimpernell
Tegninger av pimpernell

BOTANISK BESKRIVELSE

Pimpernell er en 15-60 cm høy, eviggrønn, flerårig plante som er temmelig hardfør og kan overleve også under de kalde forholdene vi ofte har i Norge. Planten har en grågrønn farge og danner en tett tue av finnete blad med 3-12 par runde eller elliptiske, tannete småblad som er 0,5-2 cm lange. Blomsterhodene sitter på stengler som hever seg over bladene. De er kuleformede og 6-15 mm brede. Blomstene er først grønne, seinere rødlige, og ofte enkjønnete. De har 2-3 rødaktige grifler eller 20-30 lange støvbærere med gule pollenknapper, og de bestøves ved hjelp av vinden.

 
UTBREDELSE

Pimpernell hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men er introdusert og forvillet i mange land utenom dette området. Planten er innført til Norge og har naturalisert seg på tørre bakker noen få steder sør i landet.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Rotstokken med røtter (Sanguisorbae rhizoma et radix) eller de overjordiske delene (Sanguisorbae herba) benyttes. Roten graves opp om høsten, vaskes og tørkes. Bladene høstes om sommeren og kan tørkes for medisinsk bruk. Som mat og smaksetter anvendes bare unge friske blad da eldre blad blir temmelig bitre, særlig hvis sommeren er varm og tørr. Regelmessig høsting av bladene og tilbakeskjæring av blomsterstenglene når de dannes, vil sikre at planten hele tiden danner nye blad.

 
INNHOLDSSTOFFER

Garvestoffer (særlig i rotstokken), triterpener (ursolsyre m.fl.), triterpenoide saponiner, fenolsyrer (kaffesyrederivater i de overjordiske delene), flavonoider (flavonoler) og en eterisk olje som domineres av linalool sammen med små mengder β-caryophyllen. Den blodstillende og antibiotiske virkningen kan særlig tilskrives garvestoffene i planten.

Friske blad av pimpernell er angitt å innehold 5,65 % protein, 1,2 % fett, 11 % karbohydrater, 1,7 % aske og 74,5 % vann, i tillegg til vitamin C..

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Astringerende, blodstillende, betennelsesdempende, antimikrobiell, svettedrivende, vanndrivende, fordøyelsesfremmende og stoppende ved diaré.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Betennelser i fordøyelseskanalen (som ulcerøs kolitt), livmorblødning og andre små indre blødninger, urinsyregikt, revmatisme, feber, betennelser i munn og hals, mindre hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår, lokale blødninger, solskader, forbrenninger og hemoroider.

 
 
PIMPERNELL

Pimpernell har lignende medisinske egenskaper som blodtopp (Sanguisorba officinalis), men virker noe svakere. Urten inneholder mye garvestoff og har derfor vært brukt som blodstillende middel og som et stoppende middel ved diaré. Den blodstillende virkningen gjenspeiles i det vitenskapelige slektsnavnet Sanguisorba, som er avledet av sanguis (blod) og sorbeo (absorbere).

Brukt innvortes i form av te, kan pimpernell være nyttig ved betennelser i fordøyelseskanalen (som f.eks. ulcerøs kolitt), ved livmorblødninger og andre små indre blødninger, urinsyregikt og revmatisme. Teen har også en mildt vanndrivende og svettedrivende effekt, og kan derfor være til nytte ved feber. Et uttrekk i vann av 2-6 g pimpernellrot kan inntas tre ganger daglig, alternativt kan man anvende en flytende ekstrakt eller tinktur av urten. 

Utvortes kan pimpernell brukes i form av munnvask eller gurglevann ved betennelser i slimhinnene i munn og hals, og til vask og på våte kompresser ved mindre hudbetennelser, irritert hud, eksem, sår, lokale blødninger, solskader, forbrenninger og hemoroider.

Bladene av pimpernell er spiselige

Unge blad av pimpernell har en mild og god smak som minner om agurk og nøtter. Smaken er imidlertid svært flyktig og det er best å bruke bladene friske. De kan drysses over salater, supper og gryteretter, eller brukes i sauser og urtesmør.  Bladene kan også sette smak på myke oster, og de kan brukes på smørbrød, i eggerøre eller som erstatning for persille som garnityr. Den nøtteaktige og litt tørre agurksmaken gjør at urten dessuten passer godt i sauser til grillet eller kokt fisk. Franske kokker bruker pimpernell på samme måte som grønn engelskkarse (Rorippa nasturtium-aquaticum) i salater, supper, kalde sauser, marinader og omeletter.

Dyrking av pimpernell

I urtehager kan man ofte se pimpernell som en dekorativ kantplante. Planten formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av rota om våren eller høsten. Hvis man skal benytte bladene kulinarisk, vil det lønne seg å så eller delen planten hvert år, da de unge bladene på nye planter smaker best. Pimpernell trives i mange typer jord, og plantene kan tilpasse seg både kulde, tørke, full sol eller delvis skygge. Regelmessig, men sparsom vanning og gjødsling sikrer at plantene ikke blir for store og mister sin gode aroma. For å fremme bladveksten, kan blomsterhodene knipes av så snart de dannes. Pimpernell kan være en utmerket potteplante for de som ikke har en urtehage.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Når urten inntas i høyere doser enn anbefalt eller hvis man drikker mye av en sterk urtete av pimpernell, kan det gi irritasjoner i fordøyelseskanalen med kvalme og oppkast. Når urten brukes forskriftsmessig som mat eller medisin, er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger.

 

Flere bilder av pimpernell
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Van Wyk, Ben-Erik: Culinary Herbs & Spices of the World. Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 13.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn