Det vitenskapelige slektsnavnet på takløk, Sempervivum, kommer av latin "semper" som betyr "alltid", og "vivus" som betyr "i live", og referer til hardførheten til denne planten. Takløk kan overleve i lange perioder i stekende solskinn uten å få tilført vann, noe som ofte er tilfelle når planten vokser på hustak. I blomsterspråket symboliserer takløk liv og produktivitet.

Tradisjonell anvendelse av takløk

Medisinsk bruk av takløk omtales allerede i oldtiden. Dioskorides skriver at de saftige bladene virker kjølende og bindende. Han anbefaler dem innvortes mot diaré, dysenteri og innvollsorm, og utvortes ved hudsykdommer, gikt, hodepine, øyebetennelse og brannsår. Bruken av bladene mot forbrenninger har vært kjent over hele Europa helt fram til nyere tid. I middelalderen ble takløk også brukt for å beskytte hendene mot jernbyrd, selv om det nok er rosenrot (Rhodiola rosea) det siktes til i Håkon Håkonssons saga om Inga fra Varteig. I norsk folkemedisin var friske blad av planten husråd mot utslett, forbrenninger og andre sår.

Ifølge en legende er takløk en gave fra Jupiter, og planten kan brukes som beskyttelse mot lynnedslag, brann, storm og trolldom. Den franske kongen Karl den store (742 - 814) krevde at det ble plantet takløk på taket av alle hans eiendommer for å forhindre lynnedslag og brann. Skikken kom også til Norge, men da takløk ikke var så lett å oppdrive her i landet, ble tradisjonen med brannbeskyttende planter på torvtak overført til å gjelde rosenrot. Du kan lese mer om dette i en artikkel om rosenrot.

Et fint middel ved hudproblemer

Blad av takløk, og saften fra bladene, brukes på grunn av den avkjølende og sammentrekkende virkningen. De anvendes utvortes for å lindre problemer som brannsår, andre sår, byller og liktorner. Som mange andre urter som er sammentrekkende og lindrende, virker takløk både oppstrammende og oppmyknende på huden. Den kan fungere som en førstehjelpsurt med tilsvarende virkning som aloe vera (Aloe vera), om enn noe svakere. Man kan enten dele bladene på langs og frigjøre det saftige bladkjøttet, som så legges rett på huden, eller man moser bladet og bruker det som grøtomslag. Når dette legges på hevelser, mindre brannsår, ringorm, helvetesild, insektstikk, kløende hudpartier, liktorner, vorter eller betente øyelokk, kan disse plagene lindres. Til omslag kan man også bruke tøykompresser som man dypper i en sterk urtete laget av bladene av takløk. For å myke opp huden rundt en liktorn, kan man binde fast et blad på stedet i noen timer. Deretter mykes foten opp i et varmt fotbad, før man forsøker å fjerne liktornen. Lykkes man ikke ved første forsøk, kan man gjenta behandlingen. Takløksaft har også vært brukt for å bleke fregner, og til øredråper.

Innvortes bruk av takløk

Innvortes har uttrekk av bladene blitt drukket i form av en urtete ved halsbetennelse, bronkitt, hemoroider og sykdommer i munnhulen. Det hevdes også at man kan lindre tannpine ved å tygge på noen blad. Når takløk brukes innvortes, virker den krampeløsende og urindrivende, i tillegg til å være sårhelende. Takløk er også blitt inntatt for å drive ut innvollsorm.

Takløk som mat

Fra flere steder i Europa rapporteres det om at man har brukt takløk i matlagingen. Enten er bladene blitt anvendt rå i salater, eller de er blitt brukt i supper og stuinger. Enkelte skriftlige kilder fraråder imidlertid å innta takløk i større mengder, da det kan medføre kvalme med oppkast og diaré.

Inntatt i litt store mengder, kan takløk gi kvalme med oppkast eller diaré. Brukt utvortes, og i små doser innvortes, skal det ikke være knyttet noen risiko til bruken av denne urten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.