GULLRIS |
Solidago virgaurea |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Gullrokk, mjelte, sautonge, sauekål,
spanskurt, gulsotgras, krongull, kongelys, reintunge, reinsuru. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Solidago virgaurea
L. |
Solidago lapponica
With. |
|
I fjellet finnes en
lavere form av gullris som kan skilles ut som egen underart; Solidago virgaurea subsp. minuta (L.) Archangeli.
Denne kalles på norsk for FJELLGULLRIS. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Beatnatnjuovčča / Beatnatnjuvččarássi / Beatnatrássi
/ Beatnatsuoidni. |
SVENSK: Gullris / Guldris / Jungfru Marie ris. |
DANSK: Almindelig
gyldenris / Guldris. |
FINSK:
Kultapiisku. |
ENGELSK: Goldenrod
/ European goldenrod / Golden rod / Sweet scented golden rod / Woudnwort
/ Aaron's
rod / Blue mountain tea / Denrod / European gosweet. |
TYSK: Goldrute
/ Gewöhnliche Goldrute / Gemeine
Goldrute. |
FRANSK: Verge d'or. |
SPANSK:
Vara de oro. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien (Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gullris
er en svært variabel, flerårig plante som kan være fra 10 til 70
cm høy. Blomsterstengelen, som er enten håret eller glatt, er opprett
med hele, lansettformede og sagtaggete blad. Planten har sterkt gule blomsterkurver,
flate kroner med 8-12 kantkroner i en opprett klase eller greinet
topp. Arten varierer betydelig på ulike voksesteder. Lavlandsformer er
høye (opptil 70 cm) med sterkt greinet blomsterstand. Fjellformer har
kortere stengler, enklere blomsterstander og glatte blad. Gullris vokser
vanligvis på tørre steder og kan finnes både på kalkholdig og sur
jord. |
|
|
UTBREDELSE |
Gullris er utbredt i
Europa, Nord-Afrika, det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Norge er
gullris vanlig i hele
landet og vokser på bakker og i åpen skog i lavlandet, men finnes
også helt opp i høyfjellet
til 1800 moh. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Virgaureae herba (syn.
Solidaginis herba): Gullris urt. |
De overjordiske delene av planten
benyttes. Disse samles når urten står i blomst og tørkes for seinere
bruk. Drogen mangler lukt og har en svakt snerpende smak. Etter ett års lagring har den tørkede urten
mistet
mye av sin urindrivende virkning. Et homeopatisk preparat, SOLIDAGO,
lages av frisk urt som hakkes i småbiter, trekkes i alkohol og potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Gullris
inneholder omkring 1,5 % flavonglykosider (hovedsakelig rutin, quercetin, quercitrin, isoquercitrin, astragalin, hyperosid og nicotiflorin), omkring 10 % garvestoffer, 2-6 % triterpensaponiner, 0,2-1,0 % fenolglykosider, fenolsyrer, 0,4-0,5 % eterisk olje, diterpenlaktoner og polysakkarider. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter og
skarp / Varm og tørr. |
Urindrivende, nyrestyrkende, antiseptisk, slimløsende, betennelseshemmende,
katarrdempende, hostebefordrende, svettedrivende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, stoffskiftestimulerende,
leverstimulerende, sopphemmende,
beroligende, astringerende, sårhelende og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Nyrebetennelse,
blærebetennelse, nyrestein, blærestein, smertefull vannlating, prostataplager, urinsyregikt,
revmatiske plager, leddstivhet, muskelstivhet, ødemer, galleplager, leverplager, hudlidelser, eksem,
kløe av insektstikk, trøske (Candida), luftveiskatarr,
forkjølelse, influensa, sår hals, astma, bronkitt, hoste, kikhoste, gikt, diaré, tarmkatarr,
tarmgass, forstuinger, sår, tannkjøttbetennelse (gingivitt), og tannløsning. |
|
|
|
|
|
GULLRIS |
Slektsnavnet
Solidago er avledet av det latinske ordet solidare, som
betyr å sammenføye eller gjøre hel, og viser til de helbredende
egenskapene som er forbundet med gullris. Artsepitetet virgaurea
kommer fra latin virga, som betyr ris, og aureus, som
betyr gullgul, og betyr således gyllen kvist. Bruk av gullris mot ulike
helseproblemer var kjent allerede i middelalderen, da særlig mot
sykdommer i urinveissystemet.
Folkemedisinsk bruk
av gullris
Gullris
har i folkemedisinen vært brukt både utvortes og innvortes. I gamle
urtebøker prises gullris som en utmerket sårurt. Den ble
derfor anvendt i form av omslag eller salve på infiserte sår, skader,
byller og kroniske hudlidelser. Knuste blad som legges direkte på et sår
har en blodstillende og sammentrekkende effekt, og det samme gjelder for
et avkok av bladene. Her i landet kjenner vi til at gullris har
vært brukt mot bl.a. gikt, revmatisme, nyregrus og andre urinveisplager,
og en urtete med gullris ble drukket mot forkjølelse og tuberkulose. Som
munnvann skulle gullris-te kunne hindre at tennene løsnet.
En god urt for
urinveiene
Gullris
har en urindrivende virkning, noe som skyldes glykosidet leiocarposid.
Urten anvendes først og fremst ved vannlatingsbesvær i forbindelse med
akutt nyrebetennelse eller nyrestein. Den rensende og utskillende
virkningen kan bidra til å lindre ryggsmerter forårsaket av nyreplager.
Urten bør ikke anvendes ved kronisk nyrebetennelse, da det her ikke er
bra å øke nyreaktiviteten. Gullris har også god virkning ved blærebetennelse
eller krampelignende blæresmerter, og kan da gjerne kombineres med
preparater av solhatt (Echinacea spp.). Urten anbefales, særlig når
den blandes med ekstrakt av dvergpalme (Serenoa
repens), for å styrke prostatakjertelen. På grunn av urtens innhold av
flavonoider, anbefaler tyske urteleger
gullris mot åreknuter.
Noen andre
anvendelsesområder for gullris
Også
vannansamlinger i kroppen (ødemer) kan behandles med en kur gullris-te.
Dessuten stimulerer teen hele stoffskiftet, foruten at den har en viss
virkning ved hudlidelser, galle- og leverbesvær. Innholdet av
garvestoffer gjør gullris til et virkningsfullt middel mot diaré. Den
kan også brukes mot tarmkatarr, infeksjoner i fordøyelsessystemet hos
barn og fordøyelsesplager med mye tarmgass knyttet til nervøse
spenninger. På grunn av dens rensende og utdrivende virkning, kan den også
brukes til behandling av gikt og andre revmatiske plager.
Gullris ved
luftveisplager
Gullris-te
kan videre brukes som et slimløsende og hostebefordrende middel. Den kan
anvendes ved forkjølelse, influensa, kronisk bronkitt med mye slim,
astma, hoste og kikhoste. Gullris er kanskje en av de første plantene man
bør tenke på ved katarrer i de øvre luftveiene, både når de er akutte
og kroniske. Ved behandling av forkjølelse og influensa kan den brukes i
kombinasjon med andre urter, som solhatt (Echinacea spp.) og
ingefær
(Zingiber officinale). Ved sår hals kan man bruke gullris-te som
gurglevann. Saponinene i gullris har en sopphemmende virkning, så
munnskylling med slik te kan også brukes ved trøske (infeksjoner med
soppen Candida albicans). Også ved tannkjøttbetennelser og tannløsning
kan man gurgle munnen med gullris-te.
Utvortes bruk av
gullris
Da
flavonoidene i gullris har en lokalt blodfordelende virkning, kan planten benyttes
utvortes ved forstuinger og man kan få en lignende effekt som av
solblom
(Arnica montana). I slike tilfeller anvender man planten som
kaldmaserat i en kompress. Man kan også tygge på planten til den blir som
en mos, som legges på. Dette er effektivt fordi spyttet har en
enzymvirkning som aktiverer en del av de aktive stoffene i urten. Den
betennelseshemmende virkningen til gullris gjør at slike kalde kompresser,
eller vask med lunken gullris-te, også kan brukes på sår som gror seint.
Gullris kan også brukes til å dempe kløen av insektstikk.
Anvendelse og dosering
Vanlig
dosering ved bruk av gullris i form av urtete er 1-2 teskjeer (2-4 g) opphakket
droge som overhelles med 1/4 l kokende vann og siles etter 10 min.
trekketid. Daglig inntak bør ikke overstige 10 g droge, da overdosering
kan medføre hodepine. Inntas gullris som tinktur, kan en fornuftig
dosering være 10-20 dråper i litt vann to til tre ganger daglig.
Homeopatmiddelet
Soliago
Det
homeopatiske middelet Solidago fremstilles av de friske
overjordiske delene av planten som finhakkes og trekkes i alkohol.
Middelet brukes mot mange av de samme plagene som gullris brukes mot i
tradisjonell urtemedisin, nemlig kroniske nyrebetennelser, blærebetennelser,
gikt og prostataplager. Solidago brukes når nyrene føles
oppsvulmede, såre eller ømme, og når det brer seg smerte ned til lårene
eller mot galleblæren og underlivet. Typisk er det å ha problemer med
vannlatingen, med liten og misfarget, ofte illeluktende urinstrøm.
Kroniske eksemer og andre utslett som kommer av nyrelidelser, samt
revmatiske leddlidelser, kan også reagere positivt på Solidago. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Da gullris kan virke abortfremkallende, må
urten ikke brukes under graviditet. Inntil mer forskning viser om den er trygg, må den heller ikke brukes under amming, eller av barn.
Gullris bør ikke brukes som vanndrivende middel ved ødemer som er
oppstått på grunn av dårlig hjerte- eller nyrefunksjon. Unngå
gullris hvis du har kroniske nyreproblemer. Husk å oppsøke lege hvis du
tror du har en nyrebetennelse. Gullris tilhører kurvplantefamilien, og
enkelte personer kan få allergiske reaksjoner av planter i denne
familien. |
|
|
Flere bilder av
gullris |
|
KILDER |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Volák, Jan & Jiri
Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.12.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|