Slektsnavnet Solidago er avledet av det latinske ordet solidare, som betyr å sammenføye eller gjøre hel, og viser til de helbredende egenskapene som er forbundet med gullris. Artsepitetet virgaurea kommer fra latin virga, som betyr ris, og aureus, som betyr gullgul, og betyr således gyllen kvist. Bruk av gullris mot ulike helseproblemer var kjent allerede i middelalderen, da særlig mot sykdommer i urinveissystemet.

Folkemedisinsk bruk av gullris

Gullris har i folkemedisinen vært brukt både utvortes og innvortes. I gamle urtebøker prises gullris som en utmerket sårurt. Den ble derfor anvendt i form av omslag eller salve på infiserte sår, skader, byller og kroniske hudlidelser. Knuste blad som legges direkte på et sår har en blodstillende og sammentrekkende effekt, og det samme gjelder for et avkok av bladene. Her i landet kjenner vi til at gullris har vært brukt mot bl.a. gikt, revmatisme, nyregrus og andre urinveisplager, og en urtete med gullris ble drukket mot forkjølelse og tuberkulose. Som munnvann skulle gullris-te kunne hindre at tennene løsnet.

En god urt for urinveiene

Gullris har en urindrivende virkning, noe som skyldes glykosidet leiocarposid. Urten anvendes først og fremst ved vannlatingsbesvær i forbindelse med akutt nyrebetennelse eller nyrestein. Den rensende og utskillende virkningen kan bidra til å lindre ryggsmerter forårsaket av nyreplager. Urten bør ikke anvendes ved kronisk nyrebetennelse, da det her ikke er bra å øke nyreaktiviteten. Gullris har også god virkning ved blærebetennelse eller krampelignende blæresmerter, og kan da gjerne kombineres med preparater av solhatt (Echinacea spp.). Urten anbefales, særlig når den blandes med ekstrakt av dvergpalme (Serenoa repens), for å styrke prostatakjertelen. På grunn av urtens innhold av flavonoider, anbefaler tyske urteleger gullris mot åreknuter.

Noen andre anvendelsesområder for gullris

Også vannansamlinger i kroppen (ødemer) kan behandles med en kur gullris-te. Dessuten stimulerer teen hele stoffskiftet, foruten at den har en viss virkning ved hudlidelser, galle- og leverbesvær. Innholdet av garvestoffer gjør gullris til et virkningsfullt middel mot diaré. Den kan også brukes mot tarmkatarr, infeksjoner i fordøyelsessystemet hos barn og fordøyelsesplager med mye tarmgass knyttet til nervøse spenninger. På grunn av dens rensende og utdrivende virkning, kan den også brukes til behandling av gikt og andre revmatiske plager.

Gullris ved luftveisplager

Gullris-te kan videre brukes som et slimløsende og hostebefordrende middel. Den kan anvendes ved forkjølelse, influensa, kronisk bronkitt med mye slim, astma, hoste og kikhoste. Gullris er kanskje en av de første plantene man bør tenke på ved katarrer i de øvre luftveiene, både når de er akutte og kroniske. Ved behandling av forkjølelse og influensa kan den brukes i kombinasjon med andre urter, som solhatt (Echinacea spp.) og ingefær (Zingiber officinale). Ved sår hals kan man bruke gullris-te som gurglevann. Saponinene i gullris har en sopphemmende virkning, så munnskylling med slik te kan også brukes ved trøske (infeksjoner med soppen Candida albicans). Også ved tannkjøttbetennelser og tannløsning kan man gurgle munnen med gullris-te.

Utvortes bruk av gullris

Da flavonoidene i gullris har en lokalt blodfordelende virkning, kan planten benyttes utvortes ved forstuinger og man kan få en lignende effekt som av solblom (Arnica montana). I slike tilfeller anvender man planten som kaldmaserat i en kompress. Man kan også tygge på planten til den blir som en mos, som legges på. Dette er effektivt fordi spyttet har en enzymvirkning som aktiverer en del av de aktive stoffene i urten. Den betennelseshemmende virkningen til gullris gjør at slike kalde kompresser, eller vask med lunken gullris-te, også kan brukes på sår som gror seint. Gullris kan også brukes til å dempe kløen av insektstikk.

Anvendelse og dosering

Vanlig dosering ved bruk av gullris i form av urtete er 1-2 teskjeer (2-4 g) opphakket droge som overhelles med 1/4 l kokende vann og siles etter 10 min. trekketid. Daglig inntak bør ikke overstige 10 g droge, da overdosering kan medføre hodepine. Inntas gullris som tinktur, kan en fornuftig dosering være 10-20 dråper i litt vann to til tre ganger daglig.

Homeopatmiddelet Soliago

Det homeopatiske middelet Solidago fremstilles av de friske overjordiske delene av planten som finhakkes og trekkes i alkohol. Middelet brukes mot mange av de samme plagene som gullris brukes mot i tradisjonell urtemedisin, nemlig kroniske nyrebetennelser, blærebetennelser, gikt og prostataplager. Solidago brukes når nyrene føles oppsvulmede, såre eller ømme, og når det brer seg smerte ned til lårene eller mot galleblæren og underlivet. Typisk er det å ha problemer med vannlatingen, med liten og misfarget, ofte illeluktende urinstrøm. Kroniske eksemer og andre utslett som kommer av nyrelidelser, samt revmatiske leddlidelser, kan også reagere positivt på Solidago.

Da gullris kan virke abortfremkallende, må urten ikke brukes under graviditet. Inntil mer forskning viser om den er trygg, må den heller ikke brukes under amming, eller av barn. Gullris bør ikke brukes som vanndrivende middel ved ødemer som er oppstått på grunn av dårlig hjerte- eller nyrefunksjon. Unngå gullris hvis du har kroniske nyreproblemer. Husk å oppsøke lege hvis du tror du har en nyrebetennelse. Gullris tilhører kurvplantefamilien, og enkelte personer kan få allergiske reaksjoner av planter i denne familien.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.