Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SKOGSVINEROT  

SKOGSVINEROT
Stachys sylvatica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ulnota, fulenota, vegglusgras, loppegras, skitluktgras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Stachys sylvatica L.
Stachys silvatica L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Rohtospiinneruohtas.
SVENSK:  Stinksyska / luktsyska / lundsyska / skogssyska / stinknässla.
DANSK:  Skov-galtetand.
FINSK:  Lehtopähkämö.
ENGELSK:  Hedge woundwort / Whitespot / Downy woundwort / Hedge stachys / White-spot betony.
TYSK:  Wald-Ziest.
FRANSK:  Épiaire des bois / Épiaire des forêts.
SPANSK:  Ortiga hedionda.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av skogsvinerot
Tegninger av skogsvinerot

BOTANISK BESKRIVELSE

Skogsvinerot er en flerårig, hårete, illeluktende plante som kan bli opptil én meter høy. Den firkantete, mykhårete stengelen er opprett og har motsatte blad. Bladene er store, langskaftete og har en hjerteformet bladskive med sagtannet kant. Før plantene er blitt så store at de blomstrer, minner skogsvinerot svært mye om brennesle, men den brenner ikke. Skogsvinerot blomstrer i juli-august, og de mørkt brunrøde blomstene sitter i kranser som er atskilt nederst, men aksforma samlet øverst. Blomsterkronen er toleppet, og underleppen har ofte hvite tegninger. En sjelden gang kan man finne planter med hvitaktige blomster. Skogsvinerot gjenkjennes lett på sin kraftige lukt og de store, hårete, hjerteformede bladene.

 
UTBREDELSE

Skogsvinerot er utbredt i Europa, fra Norge sørover til Portugal og østover til Kaukasus og Himalaya. I Norge er arten forholdsvis vanlig over det meste av landet, i alle fall nord til Troms. Plantene trives best i løvskog på god moldjord, og i rasmark, ur og kratt opp til skoggrensa. På samme måte som brennesle, vokser den gjerne i tette klynger og ofte sammen med brennesle, da begge artene foretrekker nitrogenrik jord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av skogsvinerot er det primært bladene som har blitt benyttet til medisin.

 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene inneholder bl.a. eterisk olje, garvestoff, alkaloider (betonicin, stachydrin og trigonellin), allantoin, betain og kolin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bladene av skogsvinerot virker astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårrensende, sårhelende, krampeløsende, menstruasjonsdrivende, stoppende og insektavskrekkende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Sår, skader, diaré, kolikk, kramper, svimmelhet, leddsmerter, gikt, revmatisme og menstruasjonsbesvær, og mot utøy i hus som lopper, lus og veggedyr.

 
 
SKOGSVINEROT

Skogsvinerot er knapt nevnt i nordiske urtebøker, men det engelske navnet på planten, Hedge Woundwort (woundwort = sårurt), viser til dens anvendelse som legeplante. I middelalderen ble skogsvinerot nemlig ansett som et godt blodstillende, sårrensende og sårhelende middel, og friske blad kunne legges direkte på blødende sår. Det er nok primært garvestoffene i skogsvinerot som bidrar til den sårhelende virkningen, og likeså til at urten kan brukes ved diaré.

Den eteriske oljen i urten inneholder stoffer med krampeløsende egenskaper, og skogsvinerot har blitt brukt innvortes som botemiddel mot kramper, svimmelhet, leddsmerter, gikt og revmatisme. Urten skal også kunne være virksom som menstruasjonsregulerende middel, samt ved klimakteriebesvær.

I Norge har skogsvinerot dessuten vært brukt til å drepe møll, og den ble lagt i sengene for å holde disse fri for lopper og annet utøy. Skogsvinerot kan brukes til plantefarging, og den gir en gul farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Jeg har i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner ved bruk av skogsvinerot. Arten er imidlertid nært beslektet med legebetonie (Stachys officinalis), og det kan være lurt å kikke på advarslene som er gitt for denne arten.

 

Flere bilder av skogsvinerot
KILDER
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 07.02.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn