Legebetonie er en hardfør, flerårig, stivhåret urt med kort jordstengel. Planten blir normalt blir ca. 60 cm høy. Ved basis sitter en rosett av blad med lange bladskaft og mer eller mindre hjerteformet basis. På den opprette, firkantete stengelen sitter det noen få par med kortskaftede, lett hårete blad. Bladene er mørke, avlange, grovt rundtannete og 1,5-2 cm brede. Legebetonie blomstrer i juli-august med purpurfargede, eller sjelden hvite eller blekrøde blomster. Blomstene sitter i et kort aks som består av tettsittende blomsterkranser, men ofte med en krans atskilt fra de andre. Blomsterkronen er dobbelt så lang som begeret og tydelig toleppet. Kronen blir bare ca. 1,5 cm lang, den har hel overleppe og trefliket underleppe. Hele planten har en bitter og skarp smak.

Stachys er ei planteslekt med omkring 300 arter av ettårige og flerårige arter, og finnes utbredt i mange ulike naturtyper på den nordlige halvkule. Legebetonie er en av disse mange Stachys-artene, og den vokser vilt over store deler av Europa, i tillegg til i Vest-Asia så langt mot øst som Kaukasus. I Norge har planten vært brukt en del som prydplante og kan finnes i gamle hager og parker. Planten ses dessuten ofte i urtehager.

Betonicae herba: De overjordiske delene av legebetonie. Urten høstes ved begynnende blomstring og kan tørkes skånsomt for seinere bruk. Legebetonie brukes innvortes i form av te, tinktur eller kapsler. Til te bruker man findelte friske blad eller knuste tørkede blad. Utvortes anvendes urten frisk direkte på sår for å stoppe blødninger og unngå arrdannelse, eller man lager omslag som dynkes med en sterk urtete av tørkede blad. Roten av legebetonie brukes normalt ikke.

Den kjemiske variasjonen i legebetonie er ikke skikkelig undersøkt. Urten inneholder imidlertid alkaloider (betonicin, stachydrin og trigonellin), i tillegg til garvestoffer (15 %), betain, kolin, uspesifiserte bitterstoffer, kaffe-, klorogen- og rosmarinsyre (og derivater av disse), eterisk olje og saponiner. De overjordiske delene av planten inneholder en rekke fenyletanoide glykosider, bl.a. acetosid, to epimerer av campneosid II, forsythosid B, leucosceptosid B og betonyosid A-F. Av mineraler finnes særlig kalsium, magnesium, mangan, fosfor og kalium.

Garvestoffene er trolig ansvarlig for det meste av den stoppende, antimikrobielle og betennelseshemmende virkningen, mens de beroligende egenskapene tilskrives alkaloidene. Fenyletanoidenes bidrag til den medisinske virkningen er uklar.

Legebetonie er en aromatisk urt med bitter smak, og kjølig og tørr karakter. Urten har en lang rekke medisinske egenskaper: Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, blodrensende, antiseptisk, betennelsesdempende, smertestillende, slimløsende, krampeløsende, mildt beroligende, nervestyrkende, spenningsdempende, bedrer blodsirkulasjonen til hodet, hjernestimulerende, fordøyelsesfremmende, leverstyrkende, immunstyrkende, urindrivende, stoppende ved diaré (i små doser), avførende og brekningsfremkallende (i store doser), blodsukkersenkende og blodtrykkssenkende.

Innvortes bruk: Svake nerver, nervesmerter (nevralgier), uro, rastløshet, stress, angst, depresjon, utmattelse, frykt, søvnløshet, mareritt, nervøs eller stressbetinget hodepine, spenningshodepine, migrene, hyperaktivitet, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, dårlig fordøyelse, nervøs dyspepsi, kramper i fordøyelsessystemet, diaré, kolikk, mye tarmgass, halsbrann, kvalme, smerter, leverproblemer, galleblæreproblemer, innvollorm, lungesykdommer, allergier, astma, hoste, forkjølelse, bronkitt, bihulebetennelse, hørselstap, svimmelhet, svekket nyrefunksjon, ødemer, blærekatarr, nyre- og blærestein, urinssyregikt (podagra), leddbetennelse, gikt, revmatisme, åreknuter, hemoroider, alkoholisme og drukkenskap, menstruasjonsplager og premenstruelle spenninger (PMS).

Utvortes bruk: Sår (særlig infiserte), verkesår, fils i fingeren, byller, skader, kvestelser, sår hals, munnsår, gingivitt (tannkjøttbetennelse), arrdannelse og neseblod (friske blad stappet opp i nesen).

Slektsnavnet Stachys er et gammelt gresk ord som betyr aks og viser til måten som blomstene sitter. Navnet betonie (betony på engelsk) antar man kommer fra det latinske ordet vettonica, som viser til vettonene, et folkeslag som levde på en del av den iberiske halvøy i oldtiden. En alternativ forklaring er at betonie kan stamme fra de keltiske ordene bew (= hode) og ton (= god), og viser til urtens bruk ved hodeplager. Urten var tidligere kjent under navnet Betonica officinalis. De to Stachys-artene som er vanlig viltvoksende i Norge, åkersvinerot (Stachys palustris) og skogsvinerot (Stachys sylvatica), antas å ha lignende medisinske egenskaper som legebetonie, men er ikke på langt nær så mye brukt.

Tradisjonell bruk av legebetonie gjennom tidene

Legebetonie er et interessant eksempel på en urt som fra de tidligste tider ble ansett å ha magiske egenskaper når den ble brukt medisinsk. Etter det vi kjenner til var egypterne de første som anvendte seg av legebetoniens magiske egenskaper. For anglosakserne var den en av de viktigste og den mest magiske av alle planter. Dette var kanskje den mest populære amulett-urten, og anvendelsen av den som beskyttelse mot det onde strakte seg langt inn i middelalderen.

Denne planten i leppeblomstfamilien har vært brukt mot en rekke sykdommer. Henrik Harpestreng (død ca. 1244) nevner plager som vatersott, blærestein, blodspytting, øyensykdommer, hoste, øreverk, til sårbehandling, mm. Det heter videre hos Harpestreng at den som har denne urten på seg ikke vil skades av farlige medisiner, og den som stadig bruker betonie får frisk hudfarge.

Legebetonie har vært regnet som et universalmiddel siden oldtiden. Antonius Musa, legen til keiser Augustus (63 f.Kr. til 14 e.Kr.) hevdet at legebetonie kunne kurere 47 ulike sykdommer. Urten skulle være spesielt effektiv mot hodepine og ble dessuten mye anvendt til sårbehandling. I Mellom-Europa ble legebetonie hovedsakelig brukt til behandling av diaré, dårlig fordøyelse og katarrer i de øvre luftveier, dessuten som gurglevann mot munnsår og tannkjøttbetennelse. Også i de gamle norrøne legebøkene er det lagt stor vekt på planten og den ble anbefalt ved diaré, som brekkmiddel og utvortes på sår. Plantens innhold av garvestoffer kan gi en logisk forklaring på mange av disse anvendelsene.

Magisk bruk av legebetonie

Det er altså knyttet mye magi til legebetonie. Å lese om urtens sterke krefter er interessant og du må selv avgjøre om det er verdt å etterprøve noen av rådene. De fleste av dem lar seg nok vanskelig forklare vitenskapelig.

For det første ble det sagt at legebetonie styrker hjernen og hjelper deg til å tenke klart. Urten kan beskytte deg mot negativitet (heksekunster og trolldom), den renser sinnet, kroppen og sjelen. Det sies videre at legebetonie er en så kraftfull urt at hvis man planter den i hagen, vil den skape trygghet i alle områdene av ens liv. Den vil skape en så kraftig beskyttelsesaura at intet ondt kan trenge gjennom den. Bærer man litt legebetonie på seg når man er ute på date med en spesiell person, så kan man være sikker på at relasjonen vil bli dyp og ha mulighet til å kunne vokse. Hvis du håper å unngå klammeri eller vil slette over uenigheter, kan du strø noen tørkede blad rundt i rommene i huset der du bor. For å lindre depresjon og lette smerten ved tapet av en kjær person, tilsett noen tørkede blomster til badevannet. Dampen fra badevannet vil også frigjøre frykt.

Harpestreng forteller (sikkert med Plinius som kilde), at hvis man tar den friske urten og legger den i en ring rundt hoggormer, så tør ikke ormene å komme utenfor ringen, men biter hverandre og slår med halene til de er døde!

Avkok av urten kunne drikkes for å forebygge drikkfeldighet. Avkoket skulle også kunne mildne bakrusplagene, hvis man allerede hadde drukket for mye. For å beskytte seg mot mareritt kunne man legge noen tørkede blad under hodeputen. Legebetonie ble av grekerne og kelterne høyt skattet som en hellig plante for healing, men man mente at planten mistet alle sine magiske og medisinske egenskaper hvis den ble berørt med jern.

Legebetonie ved hodepine

Legebetonie har vært mye brukt ved lidelser forbundet med hodet, særlig ved hardnakket hodepine og migrene. Ved å stimulere blodomløpet vil den lindre hodepine som skyldes dårlig blodtilførsel til hjernen, og ved at urten styrker leverfunksjonen vil den også virke på hodepine som skyldes dårlig leverfunksjon. Stresshodepine kan dempes fordi urten virker beroligende. Mot hodepine ble urten inntatt i form av urtete, eller man brukte knuste blad som snus. Røyk fra den tørkede urten kunne inhaleres, noe som kunne virke godt både mot hodepine og luftveisplager. Hvis man mot hodepine røkte blad som tobakk, kombinerte man den gjerne legebetonie med øyentrøst (Euphrasia officinalis) og hestehov (Tussilago farfara) for å få best mulig virkning.

Plager knyttet til nervesystemet

Selv om legebetonie ikke lenger regnes som et universalmiddel, er urten god når det gjelder å lindre nervøst stress, angst og spenninger. Når den tas innvortes beroliger legebetonie nervesystemet, samtidig som den stimulerer blodsirkulasjonen. Dette gjør at den i tillegg til å lindre spenningshodepine og migrene, også er virksom ved nevralgiske smerter (f.eks. isjias), nervøs utmattelse, angst og andre nerveproblemer, og da særlig slike som er forårsaket av høyt blodtrykk. Ved nerveplager kan urten gjerne kombineres med amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora), humle (Humulus lupulus), og/eller legevendelrot (Valeriana officinalis). Når det også foreligger depresjon, bør man unngå humle og legevendelrot, men heller tilsette prikkperikum (Hypericum perforatum) til kombinasjonen av legebetonie og skjoldbærer. For kvinner som opplever stress ved menopausen, kan en blanding av legebetonie, klaseormedrue (Actaea racemosa) og marsfiol (Viola odorata) være til hjelp.

Velgjørende virkning på fordøyelsen

Denne bitre urten har også velgjørende virkning på fordøyelsessystemet og kan brukes ved appetittløshet, generelt dårlig fordøyelse, nervøs dyspepsi, kramper, luftplager, kolikk, halsbrann, kvalme og problemer med lever og galleblære. Garvestoffene er med på å trekke tarmene sammen og redusere betennelser i tarmene, noe som gjør urten velegnet ved diaré.

Luftveisplager

Urtens sammentrekkende og slimløsende effekt er nyttig ved behandlingen av plager i luftveiene, som hoste, forkjølelse, bronkitt og astma. Inntatt som varm urtete virker legebetonie dessuten svettedrivende, samtidig som den stimulerer blodsirkulasjonen. Dette kan bidra til å dempe febertilstander og infeksjoner, særlig slike som påvirker hodet. Urtete av legebetonie sies å virke styrkende på immunforsvaret.

Kan senke blodsukkerverdiene og blodtrykket

Man har sett at stoffet trigonellin som finnes i legebetonie har kunnet bidra til å senke blodsukkeret. Dette gjør at urten er velegnet for diabetikere. Den blodtrykkssenkende virkningen av legebetonie kan skyldes glykosidene i urten. Ved å virke rensende kan legebetonie videre være nyttig ved forgiftninger og revmatiske plager som artritt (leddbetennelser), podagra (urinsyregikt) og vanlig gikt.

Utvortes bruk av legebetonie som sårmiddel

Det høye innholdet av garvestoffer (ca. 15 %) i legebetonie gjør urten til et nyttig sammentrekkende middel som kan brukes utvortes til å stanse blødninger og få sår til å gro, uten at det dannes mye arrvev. Friske eller forvellete blad av urten kan brukes som omslag for å trekke ut splinter og verkebyller, og til behandling av åreknuter og hemoroider. En sterk urtete av legebetonie kan anvendes til vask eller i omslag på kutt, leggsår, infiserte skader, opphovninger, smertefulle ledd og insektstikk. En slik urtete kan også brukes som munnvask eller gurglevann til behandling av munnsår, tannkjøttbetennelse og sår hals.

Tre av alkaloidene som er funnet i legebetonie er de samme som finnes i ryllik (Achillea millefolium), en urt som også er kjent for sine sårhelende egenskaper. Ved neseblødninger kan legebetonie tas alene eller sammen med ryllik. Man stikker bare urten opp i neseborene.

Annen bruk av legebetonie

Uttrekk av friske planter har vært brukt som hårskyllemiddel for å gi håret en gyllen glans. Urten kan også brukes til plantefarging, den gir ullgarn en gul farge. Tørket urt kan (på samme måte som salvie) brennes for å gi en rensende røyk. Legebetonie regnes ellers for å være en god nektarkilde, og er dermed nyttig for biene.

Anvendelse og dosering

Urtete av legebetonie kan brukes som et beroligende og styrkende middel. Slik urtete kan også brukes ved menstruasjonssmerter, migrene og annen hodepine, nervøse spenninger eller som et stimulerende og rensende middel for fordøyelsen. Ved smertefulle eller vanskelige fødsler kan den fødende drikke en varm urtete av legebetonie, men dette må bare skje under oppsyn av kvalifisert helsepersonell.

Urtete lages ved å helle en kopp kokende vann på 1-2 teskjeer tørket urt og la det stå og trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. Et slikt uttrekk kan drikkes inntil tre ganger daglig. Har man tilgang på tinktur av legebetonie er fornuftig dosering 2-6 ml tinktur som blandes med vann og inntas inntil tre ganger daglig. Tinktur er spesielt verdifull ved nervøs hodepine, og kan da gjerne kombineres med lavendel (Lavandula angustifolia).

Utvortes på sår og opphovninger bruker man omslag av friske blad eller blad som er forvellet, alternativt kompresser som er dynket med en sterk urtete av legebetonie.

Dyrking av legebetonie

Legebetonie formeres med frø eller ved deling av den krypende roten om våren eller høsten. Planten tåler tørke godt og stiller ikke spesielle betingelser til jordsmonnet. Den kan trives både i sol og halvskygge.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Legebetonie er generelt ansett som en trygg urt når den anvendes forskriftsmessig. Inntak av for store doser kan imidlertid medføre mageirritasjon og gi diaré og oppkast. Siden urten kan stimulere livmoren og dermed øke risikoen for abort, bør legebetonie ikke brukes under graviditet. Inntil det foreligger mer forskning som klarlegger urtens sikkerhet, bør legebetonie heller ikke brukes under amming, og urten skal ikke gis til barn. Det er ingen kjente interaksjoner mellom legebetonie og legemidler.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.