ÅKERSVINEROT |
Stachys palustris |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Svindill, svinekjenne, galtatonn, griserot, purkrot, m.fl. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Stachys palustris
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Knölsyska. |
DANSK: Kær-galtetand
/ Galtetand. |
FINSK: Peltopähkämö
/ Suopähkämä. |
ENGELSK: Marsh
woundwort / Woundwort / Clown's woundwort / Downy woundwort / Hedge nettle
/ Marsh betony / Marsh stachys. |
TYSK: Sumpf-Ziest
/ Schweinzrübe. |
FRANSK: Épiaire des marais. |
SPANSK: Espiga
palustre. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien
(Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Åkersvinerot er en flerårig, mattgrønn urt som kan bli opptil en
meter høy. Karakteristisk for planten er de underjordiske
stengelutløperne, som er hvite og leddete, og som om høsten sveller
opp mellom leddene. Om disse opplagsknollene blir isolert, ved at de
tynnere partiene av rotutløperne dør eller blir ødelagt gjennom
jordbearbeiding, kan hvert ledd vokse opp til en ny plante. Planten
sprer seg således lett vegetativt og kan bli et besværlig ugras.
Blomsterstengelen er opprett og oftest ugreina. De silkehårete
bladene sitter motsatt og er langsmale, opptil 10 cm lange og med
tannet kant. De nederste bladene har kort bladskaft, mens de øvre er
uskaftet. Åkersvinerot blomstrer fra juli til september med rosa
blomster som sitter i en akslignende blomsterstand. Blomstene er
toleppete med hårete ytterside. De er vanligvis blekt rosarøde med
mørkere tegninger på underleppen, men helt hvite blomster kan også
forekomme, selv om det er sjelden. Planten lukter vondt, men ikke så
ille som den nærstående arten skogsvinerot (Stachys sylvatica). |
|
|
UTBREDELSE |
Åkersvinerot er en
art med flere underarter. Totalt har arten en sirkumboreal
utbredelse. Den underarten som finnes i Norge (Stachys palustris
subsp. palustris) har sin naturlige utbredelse i Europa og
Vest-Asia. I Norge er åkersvinerot nokså vanlig i lavlandet nord til
Trøndelag, men vokser også spredt videre nordover til Nordland og
Troms. Planten foretrekker fuktige voksesteder, som tangvoller,
strandkanter, grøfter, beitemark og fuktig åkerjord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Til medisinske
formål benyttes de overjordiske delene av planten. De blir høstet om
sommeren når planten er i ferd med å komme i blomst, og urten kan
tørkes for seinere bruk. Som mat og dyrefôr er det de små
oppsvulmede knollene på rotutløperne som benyttes. Utløperne dras
forsiktig opp, og knollene kan spises friske eller tørkes for
seinere bruk i f.eks. supper og gryteretter. De har en god,
nøtteaktig smak. Når de er tørre kan de også males til mel som kan
brukes som konsistensgiver i mat. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Lite informasjon er
funnet om innholdsstoffene i åkersvinerot, men urten inneholder
bl.a. en eterisk olje, bitterstoffer (iridoidene harpagid og
acetylharpagid), flavonoider (basert på isoscutellarin,
palustrinosid m.fl.), betainer (stachydrin og
betonicin) og garvestoffer (rosmarinsyre og andre
kaffeinsyrederivater). Rotknollene inneholder inulin og sukkerstoffet
gallaktose. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, bittert
styrkemiddel, antioksidant, antiseptisk,
betennelseshemmende, astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende,
menstruasjonsdrivende, slimløsende, krampeløsende, beroligende og
nervestyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten kan brukes
ved ytre og indre blødninger, sår, mindre skader, krampeaktige
smerter, leddsmerter, artrose, gikt, diaré, dysenteri, kolikk,
appetittløshet, menstruasjonsplager som uteblitt menstruasjon, epilepsi, feber,
søvnløshet, nervøsitet og svimmelhet. |
|
|
|
ÅKERSVINEROT |
På samme måte som den
nært beslektede arten skogsvinerot (Stachys
sylvatica) hadde åkersvinerot i eldre tider høy anseelse som
botemiddel mot alle slags sår, både utvortes og innvortes. Det er
grunnen til at urten på engelsk heter woundwort (sårurt). Urten kan i
frisk tilstand legges direkte på sår, og blødningen vil stanse. Den kan
på sår også brukes i form av kompress eller liniment. Åkersvinerot
inneholder en eterisk olje som virker krampeløsende og antiseptisk.
Derfor har urten vært brukt i behandling av svimmelhet, lette kramper,
gikt og smerter i leddene. Innholdet av garvestoffer i urten gjør at den
med hell kan brukes til å dempe diaréer og dysenteri.
Rotknollene kan
brukes som mat for både folk og dyr
I mange land, også i
Norden, har rotknollene av åkersvinerot vært samlet og brukt til fôr,
særlig til griser og høns. Dette gjenspeiles i navnet svinerot, og i
mange dialektnavn som også begynner på gris- eller svin-. Høeg forteller
at grisene rotet opp knollene, og at røttene er kjent som bra mat for
griser, høns og kuer. Som menneskeføde kan det virke som om rotknollene
har vært lite brukt her i landet, og de ble nok først og fremst spist
under nødsår, noe vi kjenner til fra Sverige og Finland. Rotknollene,
som inneholder den enkle sukkerarten galaktose og stoffet inulin, kunne
kokes i supper og gryter, eller tørkes og males til mel som kunne
blandes med kornmel. De unge skuddene av åkersvinerot kan om våren kokes
og spises som asparges, men fullt utvokste stengler smaker beskt.
Anvendelse og dosering
Utvortes brukes frisk
urt som sårhelende middel ved behov. Innvortes kan åkersvinerot brukes i
form av urtete eller tinktur. Teen lages ved å helle en kopp kokende
vann over en teskje tørket urt og la det trekke i 10-15 minutter. Dette
kan drikkes tre ganger daglig. Av tinktur kan man ta 1-2 ml tre ganger
daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Jeg har i
tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler eller
opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner når det
gjelder åkersvinerot. Arten er imidlertid nært beslektet med
legebetonie (Stachys officinalis),
og det kan være lurt å kikke på advarslene som er gitt for denne
arten. |
|
|
Flere bilder av
åkersvinerot |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton,
Florida, CRC Press 2002. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hoffmann, David: The
New Holistic Herbal.
Boston,
Element Books Ltd. 1990. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.12.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|