Dette forhatte ugraset har skapt ganske mye uenighet blant urtekyndige. Det hele dreier seg om hvorvidt vassarve har en medisinsk virkning, eller ikke. Noen sverger til denne urten som et godt middel ved mange plager, både for utvortes og innvortes bruk. Vassarve skal i følge tilhengerne kunne brukes bl.a. ved betennelser, kløe av ulik årsak, forkjølelse, hoste, svulster, hemoroider, såre øyne og revmatisme. I den andre leiren, bl.a. representert ved den kjente og nå avdøde urtelegen Varro E. Tyler, finner vi de som anser vassarve som nærmest verdiløs i urtemedisinsk sammenheng.

Også i dyreriket synes det å være ulike oppfatninger om verdien av vassarve. Kyllinger, griser og kaniner elsker de lysegrønne bladene og de små frøene, mens det ser ut som om sauer forsmår dem og geitene vil ikke røre planten i det hele tatt.

Bruk av vassarve i tidligere tider

Verken antikkens eller middelalderens leger synes å ha tillagt denne planten noen stor vekt, men danske urtebokforfattere fra 1500- og 1600-tallet nevner den som et avkjølende, blodrensende og helbredende middel. Vassarve er rik på kobber, jern og andre mineraler, og ble brukt som et styrkemiddel og som en medisin som skulle kurere betennelser og katarrer. Som urtete ble den anvendt mot feber, hoste, sår hals, astma og lungesykdommer, og som et svakt avføringsmiddel ved forstoppelse. Utvortes kunne et varmtvannsuttrekk av vassarve brukes til å skylle såre øyne med, og et grøtomslag av urten skulle være bra mot byller og hevelser. Dette omslaget ble laget av friske, knuste blad, eller ved å koke finhakket vassarve med spekk. En annen tradisjonell anvendelse av vassarve har vært som slankemiddel, men om dette har noe for seg, og i tilfelle hvilke virkningsmekanismer det måtte bygge på, er ennå ikke vitenskapelig fastslått.

Vassarve mot irritert hud

I våre dagers urtemedisin blir vassarve hovedsakelig brukt i form av saft, omslag, salve eller krem til behandling av irritert hud. Vassarve kan i visse tilfeller lindre alvorlige irritasjoner der andre midler ikke har hatt noen effekt. Planten kan brukes ved eksem, psoriasis, neslefeber (utricaria), kløe etter vannkopper, byller, svulster, sår og åreknuter. Dette svært vanlige ugraset er faktisk en av de beste urtene til å stoppe ulike former for kløe, som kan være forårsaket av myggstikk, eksem, flass i hodebunnen, seboré, elveblest, hemoroider eller andre hudproblemer. Saften som presses ut fra frisk vassarve skal være spesielt effektiv til å lindre plager i hodebunnen.

Når et sterkt vannuttrekk av den friske eller tørkede planten tilsettes badevannet, vil plantens bløtgjørende egenskaper bidra til å hemme infeksjoner og fremme heling av skadet vev. Den mest vanlige bruken av vassarve er imidlertid i form av en salve eller olje som smøres direkte på huden. Til slik bruk blir hele den friske eller tørkede urten knust og lagt i olivenolje i fire dager. Så presses oljen gjennom et klede for å rense den for alle plantedeler, og er etter det klar til bruk.

Innvortes bruk av vassarve

Brukt innvortes har vassarve størst ry som et middel ved revmatisme. Urtens bløtgjørende virkning kan dessuten lindre sår hals og stimulere helingen av sår i magen og tolvfingertarmen. I Japan er saften av vassarve et folkemedisinsk råd mot magesår. Videre vil planten kunne fremme utskillingen av slim fra lungene og derfor kunne brukes ved luftveisplager. Ved slike plager kan vassarve fint kombineres med legestokkrose (Althaea officinalis).

Vassarve kan spises

I små doser vil inntak av vassarve kunne gi bedre fordøyelse, og gjennom hundrevis av år har folk gledet seg over å kunne bruke vassarve som en ingrediens i salater, eller rett og slett som grønnsak på smørbrød og serveringsfat. Vassarve har en sprø konsistens og en frisk, karseaktig smak, og særlig om våren kan den være et både velsmakende og nærende innslag i kosten. Analyse av innholdsstoffer i vassarve viser at mengden av samtlige livsviktige aminosyrer klart oversteg det som kreves av et fullverdig kostprotein. Vær oppmerksom på at eldre planter som har dannet frø er seige og beske i smaken. Vassarve kan kokes som grønnsak eller smørdampes, men helst ikke i mer enn to minutter, for ellers forsvinner både smak og tekstur. Planten kan freses i litt smør i ca. 10 minutter, gjerne sammen med litt løk og smaksatt med salt og pepper, og passer da til fet mat. Urten kan spises av alle og kan være nyttig for personer med en kronisk sykdom eller som er under rekonvalesens etter en langvarig sykdom. Lokalnavnene fuglegras og hønsegras viser at vassarve har vært brukt som dyrefôr og det er særlig kyllinger og høns som setter stor pris på urten.

Anvendelse og dosering

Ved bruk i form av uttrekk (urtete) er daglig dose angitt å kunne være alt fra 3 til 15 g tørket urt. Av en 1:5 tinktur av vassarve kan daglig dose ligge mellom 6 og 30 ml.

Kan det tenkes at bruk av vassarve kan være skadelig? Det finnes rapporter som forteller at dyr som har beitet på vassarve har blitt nitratforgiftet. Men når en ser på type og mengde av de ulike innholdsstoffene i vassarve, og det faktum at massevis av mennesker i århundrer har brukt vassarve uten bivirkninger, skulle alt tyde på at dette er en relativt trygg urt å bruke, i hvert fall når den inntas i begrensede mengder. Inntak av store mengder vassarve kan imidlertid gi diaré eller oppkast. Urten bør ikke brukes av gravide og ammende, da mulige skadevirkninger ennå ikke er klarlagt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.