|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Stevia
er en flerårig plante som kan bli opptil 1 meter høy. Stenglene er rikt
forgreinet, og de har mange blad som
er 2-4 cm lange og sagtaggete i kanten. De små hvite blomstene sitter i
knipper i toppen av stenglene. Planten er relativt lite
hardfør, og hvis den skal dyrkes i Norge vil den trives best innendørs. |
|
|
UTBREDELSE |
Stevia finnes
viltvoksende i grenseområdene mellom Paraguay og Brasil. Planten dyrkes kommersielt i Brasil, Paraguay, Uruguay, Sentral-Amerika, USA, Israel, Thailand, Japan og Kina. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er bladene av
steviaplanten som benyttes til utvinning av stoffet steviosid.
Steviosid fås
som pulver eller et flytende ekstrakt. Steviablad kan også brukes friske
eller tørket som et naturlig søtningsmiddel, f.eks. i te. Tørre blad
kan knuses til et pulver og brukes som søtningsmiddel i ulike
matretter og bakverk. Stevia er helt uten kalorier og vil derfor
ikke påvirke blodsukkerverdiene. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffene
i stevia er godt kartlagt og det er funnet at urten bl.a. inneholder diterpenglykosidet steviosid (som er 150-300 ganger søtere enn sukker),
rebaudiosid og krom. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Stevia
er et naturlig søtstoff som kan erstatte sukker eller kunstige
søtningsstoffer i en rekke matvarer og drikkevarer. Stoffet demper
søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og
urindrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kan
brukes når man ønsker å redusere mengden sukker i mat og drikke, men
samtidig beholde søtsmaken. Stevia er vist å motvirke tannråte, tretthet, høyt blodtrykk,
diabetes, overvekt, nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, hjerteklapp og sug etter alkohol, tobakk og andre
stimuli. |
|
|
|
STEVIA |
Planteslekta
Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske
arter som alle vokser i Amerika, og planteslekta ble gitt navn etter P. J. Esteve, en
botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å
hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay, som var den første som
ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av stoffene i urten, rebaudiosid,
er også oppkalt etter Rebaudi.
Tradisjonell bruk av
stevia
Bladene
på stevia har vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i
Paraguay i århundrer som et middel som kunne søte opp bitre drikker, for
eksempel maté. Planten er også kalt "sugar grass". Det sies at
blad av stevia smaker 35-45 ganger søtere enn sukker, mens en ekstrakt
av selve søtstoffet (steviosid) skal virke inntil 300 ganger søtere enn
sukrose. Den tradisjonelle
måten å anvende stevia på er å la et par blad få trekke sammen med
andre urter i en urtete, og bare ett til to blad er nok til at teen blir
søt nok for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter
før de siles fra, og så kan vannet brukes som et søtningsmiddel.
En urt med utrolig
søtsmak
Stevia
er en urt med en utrolig søtsmak. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og
er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke
ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig
som av kunstige søtningsstoffer. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på
samme måte som sukker. Noe av det som gjør stevia så
interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt
uten kalorier og derfor ikke medfører økte blodsukkerverdier. Det vil
heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.
Stevia ved ubalanser
i blodsukkeret
For
personer som lider av diabetes, for høyt blodsukker, høyt blodtrykk,
overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet.
Det har alle de gode egenskapene til kunstig fremstilte søtningsmidler,
men ingen av de negative. Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige
matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke bukspyttkjertelen og
binyrene. Det kan hjelpe med å stille søthungeren uten å forandre
blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.
De
innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere
blodsukkeret. Sliter man med diabetes kan man tilføre mat og drikke
søtsmak med et uttrekk eller avkok av stevia. Kliniske tester, sammen med
erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å
normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den,
i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av
diabetes eller for høyt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at
stevia kan øke glukosetoleransen, samtidig som det reduserer
blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede
blodsukkerverdier som responderer på steviaterapi, mens normale nivåer
ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet,
bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du
eventuelt kan regulere bruken av medisin.
Stevia gir ikke
tannråte
Minst
en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker
beskyttende på tennene. Det betyr at stevia med fordel kunne vært brukt som et
naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i
tannkremer.
Dyrking av stevia
Mange
indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også
før Columbus fant Amerika. Steviaplanten har vært dyrket som
kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i
mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av
markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke
matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Innholdsstoffet
steviosid i stevia kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem
nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er
heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende.
Stevia regnes derfor som temmelig trygt å bruke. Ved dyreforsøk der
dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger.
Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i
nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987
konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for
bivirkninger.
Likevel
blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay
bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980
beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så
hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør
stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler. |
|
Les også en
artikkel
om stevia, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
 |
Flere bilder av
stevia |
|
KILDER |
Bergh, Tonje: Vakkert og spiselig i krukker og potter.
Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2014. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Elkins,
Rita: Stevia. Nature's sweetener.
Pleasant Grove,
Woodland
Publishing 1997. |
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs
et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
Miller, Lucinda G. & Wallace J. Murray: Herbal
Medicinals. A Clinican's Guide.
Binghamton, Pharmaceutical
Products Press 1998. |
Mindell,
Earl: Earl
Mindell's Herb Bible. New York, Simon & Schuster /
Fireside 1992. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Sahelian, Ray & Donna Gates: The Stevia Cookbook.
New
York,
Avery 1999. |
Tucker, Arthur O. & Thomas
Debaggio: The Big Book of Herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 2000. |
|
http://www.stevia.net/ |
http://www.rain-tree.com/stevia.htm |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.03.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|