|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Jambol er et hurtigvoksende tre som blir fra 10 til 30 m høyt. Treet kan
få en stammediameter på inntil én meter og leve i over 100 år.
Bladene er omkring 8 cm lange, mer eller mindre elliptiske,
læraktige, glinsende mørkegrønne på oversiden og lysere under, og de
dufter av terpentin. Som unge er bladene kobberrøde, noe som er et
vanlig fenomen hos tropiske busker og trær. De honningduftende
blomstene er små, omkring 5 mm i diameter. Kronen er først hvit, men
skifter snart til rosa og faller tidlig av. Hver blomst har tallrike
støvbærere. Trærne starter å blomstre i mars-april og fruktene
utvikler seg i mai-juni. Fruktene endrer farge etter hvert som de
modnes, fra grønne, via rosa til mørkt purpurfargede og til slutt
svarte. Den modne frukten er rund eller oval, ofte noe bøyd og 1,2-5
cm lang. Skallet er tynt, glatt og glinsende, og det sitter fast i
det hvite eller purpurfargete, svært saftige fruktkjøttet. Frukten
har en kombinasjon av søt, mildt sur og sammentrekkende smak, og har
en tendens til å gi en purpurfarget tunge. En variant av treet
produserer hvite frukter. Hver frukt inneholder vanligvis bare ett
frø, men antallet kan variere fra null til fem. Jambol starter å
bære frukt når treet er 4-7 år gammelt. Formeringen skjer med frø. |
|
|
UTBREDELSE |
Jambol er
opprinnelig hjemmehørende i India, Indonesia og Australasia, men ble
for lenge siden introdusert til mange andre steder i Sørøst-Asia,
hvor treslaget nå er naturalisert. Treet er enkelt å dyrke i strøk
med tropiske klima og har også blitt brakt til østlige Afrika,
tidligere britiske kolonier og land som Brasil, Hawaii, Florida og
de karibiske øyene. Treet vokser fra havnivå opp til 1800 moh., men
setter ikke frukter i høyder over 600 m. Årlig nedbør skal helst
være 1000 mm eller mer per år, men kortere tørkeperioder er ikke noe
stort problem for etablerte trær. Jambol kan i enkelte tropiske
områder, f.eks. på Hawaii, opptre som et ugras og blir forsøkt
utryddet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av jamboltreet
brukes fruktene, frøene, bladene og barken. Fruktene plukkes om
høsten når de er modne, og smaken er både syrlig og søt, men også
ganske besk. Av den grunn har jambol vært mer interessant for sine
medisinske egenskaper enn for sine kulinariske. Frukter fra sorter
med god smak spises friske eller kokes og brukes til syltetøy,
marmelade, gelé og i sauser og eddik. Juicen fra kokte frukter
anvendes til is og søte drikker. Vin av portvinstype fremstilles
bl.a. i India. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpener (som
eugenia-triterpenene A og B i frukten, og betulinsyre, friedelin,
daucosterol og andre i barken), fenoler (inklusive metylxanthoxylin
og 2,6-dihydroxy-4-metnoxyacetophnin; ellagen-, gallin- og
kaffeinsyre i bark og frukt), flavonoider som quercetin i
fruktkjøttet og barken, og astragalin, myricetin og andre i barken.
Eterisk olje som inneholder eugenol, beta-fellandren, terpinolen og
andre stoffer. Forskjellige sukker, vitamin A og C (i fruktkjøttet)
og fettsyrer (i frøene). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En
bitter, aromatisk, kraftig astringerende urt med urindrivende,
luftdrivende, fordøyelsesfremmende, betennelsesdempende,
blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende og mildt
beroligende virkning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes
ved diabetes (fruktene og frøene), epilepsi, dårlig fordøyelse,
tarmgass, kolikk, betennelser i fordøyelseskanalen, diaré, dysenteri
(bark og frø), trøske, uregelmessige menstruasjoner, forstørret
milt, epilepsi. Utvortes som munnvask eller gurglevann ved
tannkjøttsykdommer og betennelser i munn og hals, og som vask eller
våte kompresser ved mindre hudbetennelser, skader og verkesår
(barken). |
|
|
|
JAMBOL |
Jambol blir
ofte plantet nær hinduistiske templer, da det anses som hellig for
Krishna. Bladene og fruktene ble tidligere brukt for å hedre den
elefanthodete guden Ganesha eller Vinayaka. En blodsukkersenkende urt
Jambol er et typisk eksempel
på en plante som er både mat og medisin. Bark, blad, frukter og frø
virker fordøyelsesfremmende og astringerende. Frøene har evnen til å
senke blodsukkerverdiene og redusere sukkermengden i urinen. Urten
virker best ved begynnende type 2 diabetes (ikke insulinavhengig). Det
er et glykosid i frøene, jambolin, som anses å ha antidiabetiske
egenskaper. En ekstrakt av frøene inneholder dessuten ellagsyre som har
en blodtrykkssenkende virkning. I India blir malte jambolfrø, eller noen
ganger tinktur, foreskrevet ved diabetes, og mot den hyppige
vannlatingen som ofte følger tilstanden. Selv om mange forsøk med rotter
med diabetes har vist at urten har effekt, er virkningen på mennesker
med insulinresistens ennå dårlig dokumentert. Forutsatt at de holder seg
til en streng diett, synes det som om personer med et tidlig og mildt
stadium av type 2 diabetes reagerer godt behandling med jambol. Men
urten duger nok ikke til insulinkrevende type 1 diabetes som har
utviklet seg i unge år.
Jambol er en slektning til
nellik (Syzygium aromaticum), men
nellik blir ikke brukt til å behandle diabetes i tradisjonelle
medisinske systemer. Det synes dessuten som om opprinnelsesstedet for
jambolfruktene spiller en stor rolle, da en studie viste at frukter
dyrket i Brasil manglet den blodsukkersenkende virkningen som er funnet
hos jambol fra India. Foreløpig mangler kontrollerte kliniske studier
som kan dokumentere virkningsmekanismen til jambol, og for å fastslå
sikkerheten ved bruk.
Bruk av urten i
ayurvedisk medisin
Tradisjonelt blir jambol
frukter, blad, frø og bark brukt i ayurvedisk medisin. Jambol virker
urindrivende og luftdrivende, og er et effektivt middel mot
fordøyelsesplager som magesmerter og kolikk. Både frøene og barken
inneholder garvestoffer og karbohydrater, og brukes medisinsk for sine
astringerende egenskaper. Et uttrekk av barken eller bladene kan
motvirke plager som uregelmessig menstruasjon, trøske, diaré og
dysenteri, eller brukes som gurglevann ved sårt og blødende tannkjøtt. Ved
kolikk kan man f. eks. bruke 40 dråper av en tinktur av jambolfrø i litt
vann tre ganger daglig.
Ved diabetes foreslår
ayurvediske tekster en dose på 1-3 g frøpulver per dag som en
gjennomsnittlig dose. I tillegg har det blitt anbefalt å innta 2,5-10 ml
av en saft fra modne frukter minst tre ganger daglig for behandling av
diabetes. En tinktur av bark eller frø kan gis i en dose på 3-5 ml tre
ganger daglig, selv om den optimale terapeutiske dosen ennå er ukjent.
Ingen bivirkninger er angitt i de tradisjonelle rapportene, men
ekstrakter med stort innhold av garvestoffer kan gi milde
fordøyelsesplager hos enkelte, hvis urten ikke inntas sammen med mat.
Annen bruk av jambol
Saft fra barken av treet er
blitt brukt til behandling av verkesår og forstørret milt. Røttene har
noen ganger blitt brukt til behandling av epilepsi. Knuste jambolblad
brukes som plaster ved hudplager.
Barken til jamboltreet er
kilde for garvestoffer som brukes for å fremstille en brun farge som
farger og impregnerer fiskegarn. Trevirket brukes til musikkinstrumenter
(særlig gitarer), møbler og annet snekkerarbeid, til håndtak på ulike
redskaper, båtbygging og brubygging. Trevirket er vannavstøtende og
brukes i bl.a. jernbanesviller. Siden treet kan vokse på oversvømte
områder og det tåler
sterk vind og kraftig beskjæring, kan det brukes i hekker for
vindbeskyttelse, og med sitt tette bladverk anvendes treslaget gjerne
som mellomplanting for å gi skygge i banan-, kaffe- og kakaoplantasjer.
Blomstene er attraktive for bier og gir honning av høy kvalitet.
Jambol som mat
Modne frukter av jamboltreet
kan spises, enten rå eller i form av syltetøy, gelé, saft, puddinger mm.
Fruktene er saftfulle, nesten luktløse, men har en behagelig, svakt
bitter og sammentrekkende smak. Den astringerende virkningen kan dempes
ved å bløtlegge fruktene i saltvann før de kokes. Tørkede og oppmalte
frø kan brukes som en kaffeerstatning. Bladene av jambol brukes som
husdyrfôr og de har høy næringsverdi. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Siden dyrestudier har vist at jambol frø og
bark kan påvirke blodsukkerreguleringen, bør personer med diabetes
følge nøye med blodsukkeret og diskutere bruken av denne urten med
kvalifisert helsepersonell før man starter å medisinere seg med
jambol.
Det er ikke
utført kliniske forsøk som viser om det kan forekomme interaksjoner
med farmasøytiske produkter eller ulike kosttilskudd, og det finnes
heller ingen rapporter om bivirkninger ved bruk av planten. I
vitenskapelig litteratur foreligger det heller ingen informasjon om
det er trygt å bruke jambol under svangerskap og amming, men siden
fruktene brukes som mat er det lite trolig at det er noe problem å
anvende fruktene ved graviditet og amming. |
|
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.
Sävedale, Warne Förlag 2013. |
Gardner, Zoë & Michael McGuffin
(editors): American Herbal Products
Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition. Boca
Raton, FL, CRC Press 2013. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine.
Second Edition, Revised and Expanded. New Rochelle, Mary Ann Liebert,
Inc. 2009. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 02.05.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|