Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > JAMBOL  

JAMBOL
Syzygium cumini
 
ANDRE NORSKE NAVN
Javajambos.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Syzygium cumini (L.) Skeels
Eugenia cumini (L.) Druce
Eugenia fruticosa (DC.) Roxb.
Eugenia jambolana Lam.
Syzygium jambolana (Lam.) DC.
Jambolifera sinensis Spreng.
Myrtus cumini L. 
 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Jambolan / Jambolanäpple.
DANSK:  Jambol.
ENGELSK:  Jamun / Jambul / Jambolan / Java plum / Black plum.
TYSK:  Jambulbaum.
FRANSK:  Jamblon.
SPANSK:  Jambul / Jambolán.
 
FAMILIE
Myrtefamilien (Myrtaceae).
Illustrasjonen er hentet fra Wikimedia Commons

BOTANISK BESKRIVELSE
Jambol er et hurtigvoksende tre som blir fra 10 til 30 m høyt. Treet kan få en stammediameter på inntil én meter og leve i over 100 år. Bladene er omkring 8 cm lange, mer eller mindre elliptiske, læraktige, glinsende mørkegrønne på oversiden og lysere under, og de dufter av terpentin. Som unge er bladene kobberrøde, noe som er et vanlig fenomen hos tropiske busker og trær. De honningduftende blomstene er små, omkring 5 mm i diameter. Kronen er først hvit, men skifter snart til rosa og faller tidlig av. Hver blomst har tallrike støvbærere. Trærne starter å blomstre i mars-april og fruktene utvikler seg i mai-juni. Fruktene endrer farge etter hvert som de modnes, fra grønne, via rosa til mørkt purpurfargede og til slutt svarte. Den modne frukten er rund eller oval, ofte noe bøyd og 1,2-5 cm lang. Skallet er tynt, glatt og glinsende, og det sitter fast i det hvite eller purpurfargete, svært saftige fruktkjøttet. Frukten har en kombinasjon av søt, mildt sur og sammentrekkende smak, og har en tendens til å gi en purpurfarget tunge. En variant av treet produserer hvite frukter. Hver frukt inneholder vanligvis bare ett frø, men antallet kan variere fra null til fem. Jambol starter å bære frukt når treet er 4-7 år gammelt. Formeringen skjer med frø.
 
UTBREDELSE

Jambol er opprinnelig hjemmehørende i India, Indonesia og Australasia, men ble for lenge siden introdusert til mange andre steder i Sørøst-Asia, hvor treslaget nå er naturalisert. Treet er enkelt å dyrke i strøk med tropiske klima og har også blitt brakt til østlige Afrika, tidligere britiske kolonier og land som Brasil, Hawaii, Florida og de karibiske øyene. Treet vokser fra havnivå opp til 1800 moh., men setter ikke frukter i høyder over 600 m. Årlig nedbør skal helst være 1000 mm eller mer per år, men kortere tørkeperioder er ikke noe stort problem for etablerte trær. Jambol kan i enkelte tropiske områder, f.eks. på Hawaii, opptre som et ugras og blir forsøkt utryddet.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av jamboltreet brukes fruktene, frøene, bladene og barken. Fruktene plukkes om høsten når de er modne, og smaken er både syrlig og søt, men også ganske besk. Av den grunn har jambol vært mer interessant for sine medisinske egenskaper enn for sine kulinariske. Frukter fra sorter med god smak spises friske eller kokes og brukes til syltetøy, marmelade, gelé og i sauser og eddik. Juicen fra kokte frukter anvendes til is og søte drikker. Vin av portvinstype fremstilles bl.a. i India.

 
INNHOLDSSTOFFER

Triterpener (som eugenia-triterpenene A og B i frukten, og betulinsyre, friedelin, daucosterol og andre i barken), fenoler (inklusive metylxanthoxylin og 2,6-dihydroxy-4-metnoxyacetophnin; ellagen-, gallin- og kaffeinsyre i bark og frukt), flavonoider som quercetin i fruktkjøttet og barken, og astragalin, myricetin og andre i barken. Eterisk olje som inneholder eugenol, beta-fellandren, terpinolen og andre stoffer. Forskjellige sukker, vitamin A og C (i fruktkjøttet) og fettsyrer (i frøene).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En bitter, aromatisk, kraftig astringerende urt med urindrivende, luftdrivende, fordøyelsesfremmende, betennelsesdempende, blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende og mildt beroligende virkning.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved diabetes (fruktene og frøene), epilepsi, dårlig fordøyelse, tarmgass, kolikk, betennelser i fordøyelseskanalen, diaré, dysenteri (bark og frø), trøske, uregelmessige menstruasjoner, forstørret milt, epilepsi. Utvortes som munnvask eller gurglevann ved tannkjøttsykdommer og betennelser i munn og hals, og som vask eller våte kompresser ved mindre hudbetennelser, skader og verkesår (barken).

 
 
JAMBOL
Jambol blir ofte plantet nær hinduistiske templer, da det anses som hellig for Krishna. Bladene og fruktene ble tidligere brukt for å hedre den elefanthodete guden Ganesha eller Vinayaka.

En blodsukkersenkende urt

Jambol er et typisk eksempel på en plante som er både mat og medisin. Bark, blad, frukter og frø virker fordøyelsesfremmende og astringerende. Frøene har evnen til å senke blodsukkerverdiene og redusere sukkermengden i urinen. Urten virker best ved begynnende type 2 diabetes (ikke insulinavhengig). Det er et glykosid i frøene, jambolin, som anses å ha antidiabetiske egenskaper. En ekstrakt av frøene inneholder dessuten ellagsyre som har en blodtrykkssenkende virkning. I India blir malte jambolfrø, eller noen ganger tinktur, foreskrevet ved diabetes, og mot den hyppige vannlatingen som ofte følger tilstanden. Selv om mange forsøk med rotter med diabetes har vist at urten har effekt, er virkningen på mennesker med insulinresistens ennå dårlig dokumentert. Forutsatt at de holder seg til en streng diett, synes det som om personer med et tidlig og mildt stadium av type 2 diabetes reagerer godt behandling med jambol. Men urten duger nok ikke til insulinkrevende type 1 diabetes som har utviklet seg i unge år.

Jambol er en slektning til nellik (Syzygium aromaticum), men nellik blir ikke brukt til å behandle diabetes i tradisjonelle medisinske systemer. Det synes dessuten som om opprinnelsesstedet for jambolfruktene spiller en stor rolle, da en studie viste at frukter dyrket i Brasil manglet den blodsukkersenkende virkningen som er funnet hos jambol fra India. Foreløpig mangler kontrollerte kliniske studier som kan dokumentere virkningsmekanismen til jambol, og for å fastslå sikkerheten ved bruk.

Bruk av urten i ayurvedisk medisin

Tradisjonelt blir jambol frukter, blad, frø og bark brukt i ayurvedisk medisin. Jambol virker urindrivende og luftdrivende, og er et effektivt middel mot fordøyelsesplager som magesmerter og kolikk. Både frøene og barken inneholder garvestoffer og karbohydrater, og brukes medisinsk for sine astringerende egenskaper. Et uttrekk av barken eller bladene kan motvirke plager som uregelmessig menstruasjon, trøske, diaré og dysenteri, eller brukes som gurglevann ved sårt og blødende tannkjøtt. Ved kolikk kan man f. eks. bruke 40 dråper av en tinktur av jambolfrø i litt vann tre ganger daglig.

Ved diabetes foreslår ayurvediske tekster en dose på 1-3 g frøpulver per dag som en gjennomsnittlig dose. I tillegg har det blitt anbefalt å innta 2,5-10 ml av en saft fra modne frukter minst tre ganger daglig for behandling av diabetes. En tinktur av bark eller frø kan gis i en dose på 3-5 ml tre ganger daglig, selv om den optimale terapeutiske dosen ennå er ukjent. Ingen bivirkninger er angitt i de tradisjonelle rapportene, men ekstrakter med stort innhold av garvestoffer kan gi milde fordøyelsesplager hos enkelte, hvis urten ikke inntas sammen med mat.

Annen bruk av jambol

Saft fra barken av treet er blitt brukt til behandling av verkesår og forstørret milt. Røttene har noen ganger blitt brukt til behandling av epilepsi. Knuste jambolblad brukes som plaster ved hudplager.

Barken til jamboltreet er kilde for garvestoffer som brukes for å fremstille en brun farge som farger og impregnerer fiskegarn. Trevirket brukes til musikkinstrumenter (særlig gitarer), møbler og annet snekkerarbeid, til håndtak på ulike redskaper, båtbygging og brubygging. Trevirket er vannavstøtende og brukes i bl.a. jernbanesviller. Siden treet kan vokse på oversvømte områder og det tåler sterk vind og kraftig beskjæring, kan det brukes i hekker for vindbeskyttelse, og med sitt tette bladverk anvendes treslaget gjerne som mellomplanting for å gi skygge i banan-, kaffe- og kakaoplantasjer. Blomstene er attraktive for bier og gir honning av høy kvalitet.

Jambol som mat

Modne frukter av jamboltreet kan spises, enten rå eller i form av syltetøy, gelé, saft, puddinger mm. Fruktene er saftfulle, nesten luktløse, men har en behagelig, svakt bitter og sammentrekkende smak. Den astringerende virkningen kan dempes ved å bløtlegge fruktene i saltvann før de kokes. Tørkede og oppmalte frø kan brukes som en kaffeerstatning. Bladene av jambol brukes som husdyrfôr og de har høy næringsverdi.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Siden dyrestudier har vist at jambol frø og bark kan påvirke blodsukkerreguleringen, bør personer med diabetes følge nøye med blodsukkeret og diskutere bruken av denne urten med kvalifisert helsepersonell før man starter å medisinere seg med jambol.

Det er ikke utført kliniske forsøk som viser om det kan forekomme interaksjoner med farmasøytiske produkter eller ulike kosttilskudd, og det finnes heller ingen rapporter om bivirkninger ved bruk av planten. I vitenskapelig litteratur foreligger det heller ingen informasjon om det er trygt å bruke jambol under svangerskap og amming, men siden fruktene brukes som mat er det lite trolig at det er noe problem å anvende fruktene ved graviditet og amming. 
 
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine. Second Edition, Revised and Expanded.  New Rochelle, Mary Ann Liebert, Inc. 2009.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 02.05.2019
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn