Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SILKEKJUKE  

SILKEKJUKE
Trametes versicolor
 
ANDRE NORSKE NAVN
Turkey tail.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Trametes versicolor (L.: Fr.) Lloyd 
Coriolus veriscolor (L.: Fr.)
Polyporus versicolor (Gilbertson and Ryvarden)
Polystichus versicolor Fr.
Boletus versicolor
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sidenticka.
DANSK:  Broget læderporesvamp.
FINSK:  Silkkivyökääpä.
ENGELSK:  Turkey tail.
TYSK:  Schmetterlings-Tramete.
FRANSK:  Polypore versicolore.
SPANSK:  Cola de pavo.
JAPANSK: Kawaratake ("sopp ved elvebredden").
KINESISK:  Yun zhi ("regnsky sopp").
 
FAMILIE
Kjukefamilien (Polyporaceae).
Foto ©: Egil Michaelsen

BOTANISK BESKRIVELSE

Silkekjuke er en treboende sopp som vokser på døde trestammer og stubber. Soppen har flate, tynne, taklagte konsoller som gjerne vokser i rosetter eller lange rekker. Fruktlegemene er i utgangspunktet ettårige, men de kan fortsette å vokse om våren. Oversiden av soppen har tiltrykte hår og er sterkt silkeglinsende sonet i lysegrå, mørkebrune og gråblå farger, og der kanten oftest er noe lysere enn resten av soppen. Ringene med ulike fargesjateringer på sopphattens overside gjør at den ligner på en kalkunhale, derav det engelske navnet Turkey tail. Hver sopphatt blir 4-8 cm bred og bare 2-3 mm tykk, har et læraktig kjøtt og en skarp og bølgete kant. Rørlaget blir opptil 3 mm tykt, er hvitt til skittengult av farge og blir ikke misfarget ved berøring, og det er 3-4 porer per mm. Sporene er 5-8 x 2-2,5 µm, hyaline, glatte og sylindriske. Det hvite soppkjøttet er seigt, og selv om soppen ikke er giftig, anses silkekjuke som uspiselig. De varige fruktlegemene kan man se gjennom hele året, men den aktive vekstsesongen med dannelse av fruktlegemer, er på seinsommeren og høsten. Deretter vil fruktlegemene dø og blir erstattet av nye det følgende året. Silkekjuke er en sopp som danner hvitråte som bryter ned ligninet og cellulosen i død ved.

 
UTBREDELSE
Silkekjuke har en vid utbredelse på verdensbasis. I Norge er soppen ganske vanlig i kyststrøk nordover til Trøndelag, men ellers sjelden. Silkekjuke vokser på stubber og råtne stammer og greiner av løvtrær.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Soppen er lite egnet til å spises frisk, da den er læraktig og seig, og etter manges mening har dårlig smak. Etter at en fersk silkekjuke har tørket, kan den imidlertid males opp og brukes til te. Ekstrakter, tinkturer, pulver, teer og blandingsprodukter med silkekjuke selges som kosttilskudd, og da gjerne merket som Turkey Tail. De er tilgjengelige i form av kapsler eller tabletter. PSK og PSP ekstrakter er også tilgjengelige i kapsler eller tabletter, men er temmelig dyre da de er patenterte medisiner fra Japan og Kina. Å bruke silkekjuke i form av en ren spritbasert tinktur gir generelt dårligere immunologisk, antikreft og antiviral effekt, da de aktive beta-glukanene i soppen er lite løselige i alkohol.

Silkekjuke er en sopp som man gjerne kan høste i naturen, da den har en vid utbredelse og gjerne forekommer i store mengder. For å unngå at insektlarver ødelegger fruktlegemene, bør den rett etter høsting legges et døgn i en fryseboks og så tørkes, eller man tørker frisk sopp direkte i en sopptørker.

 
INNHOLDSSTOFFER

Silkekjuke inneholder PSK (polysakkarid krestin), PSP (polysakkarid peptid), ulike steroler (som ergosterol (provitamin D2), polyhydroxysteroider, cerevisterol, tetraol, og sitosterol), protein, komplekse karbohydrater, ulike B-vitaminer, mineraler og triterpener med betennelseshemmende effekt. De bioaktive proteinbundne polysakkaridene finnes i både fruktlegemene og i mycelet.

De to prinsipielt viktigste immunologisk aktive fraksjonene fra silkekjuke er PSK og PSP. PSK er et vannløselig proteinbundet polysakkarid med 1,4 glukan som hovedkomponent, 1,3 glukan-lenker, og 38 % protein. PSP er 10 % peptid og 90 % polysakkarider, og består av seks ulike monosakkarider (glukose, mannose, galaktose, xylose, arabinose og rhamnose) bundet til et lite molekylærprotein polypeptid. PSP mangler fucose, men inneholder arabinose og rhamnose, som PSK mangler. Disse to produktene er derfor temmelig forskjellige.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt / Svakt varm. (I følge tradisjonell kinesisk medisin påvirker den Milt og Hjerte meridianene,)

Antimikrobiell, antioksidant, beskytter mot og behandler infeksjoner og betennelser i de øvre luftveiene, urinveiene og fordøyelseskanalen, demper slimdannelse (reduserer fuktighet) og virker antiviral (mot bl.a. HIV og cytomegalovirus). Soppen virker immunmodulerende, aktiverer immunresponsen mot kreft, kreftbekjempende ved spiserørskreft, magekreft, lungekreft og tykktarmskreft, reduserer bivirkninger ved cellegift- og strålebehandling, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, avgiftende, styrkende og gir mer energi.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Forebyggende mot kreft og som støttebehandling ved ulike krefttyper. Ellers ved luftveisinfeksjoner, lungesykdommer, urinveisinfeksjoner, betennelser i fordøyelsessystemet, forgiftninger, leverplager, hepatitt B og kronisk aktiv hepatitt, diabetes og høyt kolesterol.

 

Foto ©: Egil Michaelsen
SILKEKJUKE

Det latinske slektsnavnet Trametes betyr "en som er tynn" mens versicolor betyr "med ulike farger", og dette viser til de flerfargede sopplegemene som kan ligne på halen til en kalkun, derav det engelske navnet Turkey tail. Ekstrakter utvunnet fra silkekjuke er blant de best studerte soppekstraktene i verden.

Silkekjuke i tradisjonell japansk og kinesisk medisin

Silkekjuke er svært godt kjent i østasiatisk medisin, særlig i land som Japan og Kina, der soppen har lang historisk bruk i både tradisjonell og moderne medisinsk praksis. Tradisjonelt har silkekjuke vært høstet, tørket, malt og kokt i vann som en te. Denne typen av ekstrakt er oppført i den kinesiske legemiddeloversikten for behandling av symptomer knyttet til dårlig fungerende lever og luftveisinfeksjoner, for å dempe slimdannelse (redusere fuktighet), helbrede lungesykdommer, fjerne giftstoffer, styrke fysikken og gi mer energi, gi bedre immunrespons, virke støttende for pasienter med kroniske sykdommer og for å generelt fremme en sunn kropp og sjel. I klinisk praksis brukes soppen i tradisjonell kinesisk medisin til behandling av ulike krefttyper, til å kurere leverplager som hepatitt B og kronisk aktiv hepatitt, infeksjoner i de øvre luftveier, urinveisinfeksjoner og betennelser i fordøyelsessystemet.

I løpet av det siste århundret har ekstrakt av silkekjuke vært mest kjent i Japan gjennom sin bruk som et tillegg i behandlingen av mage- og tykktarmskreft. Det var denne typen bruk som fikk japanske forskere til å undersøke de krefthelbredende egenskapene til silkekjuke.

Ekstrakter av silkekjuke som kreftmedisin

Den moderne bruken av silkekjuke har en interessant historie. I 1965 observerte en kjemiingeniør i et farmasøytisk selskap at naboen, som hadde magekreft i seint stadium, brukte silkekjuke (i Japan kjent som Kawaratake) som et tradisjonelt middel for å bekjempe kreften. Ingeniøren var i utgangspunktet sjokkert over at vennen hans ville stole på en uprøvd behandling for å få bukt med kreften, men det utviklet seg til undring og stor interesse for den folkemedisinske bruken av soppen. Ingeniøren fikk overbevist sine kolleger om at de burde studere denne soppen med tanke på medisinsk anvendelse, og de dannet et team som testet Kawaratake som en mulig kreftmedisin. De isolerte en svært aktiv stamme av soppen, og ekstraherte og konsentrerte en bioaktiv fraksjon med en gruppe av proteinbundne polysakkarider. Ekstrakten er kjent som PSK, som er en forkortelse for Polysakkarid-K, der K-en står for den første bokstaven til Kureha Chemical, selskapet som utviklet PSK, men som nå er bedre kjent som kreftmedisinen Krestin og som i Japan ble et bestselgende preparat for bruk mot kreft. Det japanske medisindepartementet godkjente Krestin for bruk i behandling av kreft i 1977. Siden den gang har silkekjuke vært gjenstand for mye forskning, og i motsetning til en rekke tidligere studier av andre medisinske sopper, har mange av studiene med silkekjuke vært dobbeltblinde, med bruk av én gruppe som tok soppekstraktet og én kontrollgruppe som ikke fikk slik behandling.

På 1980-tallet startet kinesiske forskere et program med å teste en rekke stammer av silkekjuke for biologisk aktivitet. Til slutt valgte de en svært aktiv stamme, Cov-1, og begynte å teste en polysakkarid-proteinfraksjon av stammen, som de lisensierte under navnet Polysakkarid-peptid (PSP). PSP er litt forskjellig fra PSK, da PSP har peptidkoblede beta-glukaner, mens PSK har protein koblet sammen av beta-glukaner.

Tallrike studier av den japanske PSK og den nært beslektede kinesiske PSP er blitt publisert. Eksperimentelle studier ved bruk av humane cellekulturer, dyreforsøk, og seinere humane kliniske forsøk har blitt utført med silkekjukekomponenter eller enkelt varmtvannsuttrekk i form av avkok. PSK er blant de ledende antikreftmedisinen i Japan og er ansvarlig for flere hundre millioner dollar i årlig omsetning i hele Asia, hvor både PSK og PSP anbefales for bruk som tilleggsterapi for å forhindre bivirkninger og immunundertrykkelse fra kjemoterapi (cellegift) og strålebehandlinger. Under disse forholdene er de blitt vist å kraftig hemme kreften, forlenge overlevelsestiden og bidra til å bevare eller forbedre immunstatusen til pasienter som utsettes for de giftige påkjenningene fra konvensjonelle behandlinger. PSK og PSP har vist seg å utgjøre en effektiv støttebehandling sammen med kjemoterapi eller stråling ved en rekke kreftformer, inkludert spiserør-, mage-, tykktarm-, bryst- og lungekreft. Begge fraksjonene er effektive når de tas oralt, men administreres også i form av injeksjoner direkte i svulstene.

Virkningen av silkekjukepreparater

Av alle sopper som i våre dager brukes for sine medisinske kvaliteter, har det vært utført mer forskning på silkekjuke enn på noen annen sopp. Mange av studiene har brukt ekstrakter med beta-glukaner, særlig PSK og PSP. Silkekjuke er på samme måte som andre medisinske sopper en biologisk respons-regulator, som tillater både oppregulering av immunsystemet når det er behov for det, og å nedregulere en høy immunrespons når det trengs.

De spesielle beta-glukanene som finnes i silkekjuke har blitt forsket på i menneskelige kliniske studier for deres påviste evner til å aktivere kroppens immunrespons ved kreft og infeksjoner av virus og andre patogener. Selv om vi vet mye om silkekjuke og soppens aktive beta-glukaner, foregår det videre forskning for å kartlegge de mest foretrukne måtene å dyrke mycelet og fruktlegemene på, slik at man får optimalisert de potente beta-glukanene, terpenene og andre aktive forbindelser og hvordan man best behandler dem for å lage de mest effektive ekstraktene til bruk i kosttilskudd. Disse studiene vil bringe mer klarhet i hvordan man skal bruke dem for på best mulig måte å forebygge sykdom og fremme velvære, og for å oppnå maksimal immunmodulerende virkning og antikrefteffekt.

Noen av de kliniske studiene utført med PSK viser forbedret livskvalitet etter operasjon hos pasienter som inntar silkekjuke samtidig med kjemoterapi. I noen studier er det assosiert med økt fem og ti års overlevelse, spesielt for tykktarms- og magekreft. Silkekjukeekstrakt ser ut til å redusere tretthet, kvalme og nedsatt appetitt knyttet til kreftbehandlingen, forbedrer immunfunksjonene og øker energinivået, og dermed motvirker noen av de vanligste bivirkningene av kjemoterapi. Klinisk forskning viser at bruk av silkekjukeekstrakter under konvensjonell kreftbehandling også kan redusere muligheten for at sekundære kreftceller utvikler seg fra kroppens friske celler fra de toksiske effektene av kjemoterapi og strålebehandling, forårsaket av økte mengder frie radikaler. De immunbeskyttende effektene av silkekjukeekstrakter kan være spesielt nyttige for kreftpasienter som allerede er immunkompromitterte, for eksempel eldre pasienter med HIV eller andre infeksjoner. Silkekjukeekstrakter, fortrinnsvis standardisert til minst 10 til 20 prosent beta-glukaner, kan også hjelpe til å aktivere immunresponsen på en måte som bidrar til å forhindre kreft. Når de brukes på regelmessig basis som et supplement til et sunt kosthold, kan silkekjukeekstrakter potensielt hemme kreftcellevekst ved å redusere effekten av noen kreftfremkallende stoffer (f.eks. de som finnes i tobakksrøyk og asbest) på mottakelige kroppsceller. Studier viser at de godt undersøkte kommersielle produktene PSK og PSP har et bredt spekter av multifunksjonelle immunologiske effekter, hvorav noen utløses gjennom kontakt med immunvev i fordøyelseskanalen. Les mer om Resultater av kliniske studier ved bruk av PSK og PSP fra silkekjuke ved kreft.

Litt mer om virkningen av silkekjukepreparater ved kreft

I vestlig medisin er målet for kreftbehandlinger som kjemoterapi og stråling å drepe kreftcellene, men en alvorlig konsekvens av slik aggressiv behandling er at immunsystemet blir svekket, da man ikke kan drepe de dårlige cellene uten også å ødelegge mange av de gode. Det som er bemerkelsesverdig med PSK og PSP er at de har evnen til å regenerere hvite blodlegemer (noe som er nødvendig for å beskytte mot infeksjoner) og stimulere aktiviteten og dannelsen av T-celler, makrofager og naturlige dreperceller (NK-celler), noe som gjør at immunsystemet igjen kan beskytte mot og ødelegge patogener. PSK er vist å virke direkte på kreftceller (cytostatisk og cytotoksisk) i tillegg til indirekte på verten ved å styrke cellulær immunitet. PSK har også vist antiviral effekt gjennom stimulering av interferon-produksjonen. PSP er en kraftig immunstimulant og et antikreft stoff. Det har vært gjort en rekke kliniske studier mot en rekke typer kreft hos mennesker. I de fleste tilfeller hvor PSP ble tatt sammen med kjemoterapi og stråling, har det medført en betydelig økt livslengde hos pasientene.

I våre dager er PSK den mestselgende antikreftmedisinen på det japanske markedet og brukes der i kombinasjon med operasjon, cellegift og stråling. PSK alene mener man har liten virkning ved behandling av kreft. Selv om PSP er en nyere oppdagelse, tyder forskning på at den er betydelig mer kraftfull enn PSK, noe som er godt nytt med tanke på utvikling av fremtidig kreftbehandling. Silkekjuke har også vist seg å kunne stimulere regenereringen av skader på beinmargen etter kreftbehandling.

Andre nyttige effekter av silkekjuke

I tillegg til at silkekjuke har en beskyttende virkning mot kreft og at den virker støttende på immunforsvaret under kjemoterapi og strålebehandling samtidig som den demper bivirkningene av behandlingen, er andre potensielt viktige medisinske egenskaper til silkekjuke at den beskytter mot og behandler infeksjoner og betennelser i de øvre luftveiene, urinveiene og fordøyelseskanalen. Soppen har dessuten en svakt blodsukkersenkende og kolesterolregulerende virkning, noe som er vist ved at produktet PSK reduserer mengden LDL kolesterol hos pasienter med høye nivåer av fett i blodomløpet.

PSK har en antiviral virkning og hemmer HIV ved enten å modifisere virusreseptoren eller stoppe HIV fra å binde seg til lymfocytter. Det stimulerer også produksjonen av interferon, og har vist seg å være effektivt i behandling av humant papillomavirus (HPV), hepatitt og andre leverplager.

Silkekjuke har også evnen til å forbedre tarmhelsen. Soppen inneholder prebiotika som bidrar til å fremme de gode tarmbakteriene. En studie sammenlignet effekten av silkekjuke og amoxicillin (et antibiotikum) på tarmhelsen. Studien varte i åtte uker og involverte 24 friske pasienter, som hver ble gitt enten et polysakkaridekstrakt fra silkekjuke, amoxicillin eller en placebo. Pasientene som fikk amoxicillin hadde betydelige endringer i tarmmikrobiomet som det tok uker å få rettet opp. Pasientene som fikk silkekjuke hadde klare og konsistente endringer i mikrobiomet i samsvar med aktiviteten som prebiotika. De kardiovaskulære fordelene med silkekjuke synes å være et resultat av soppens høye fiberinnhold. Steroler som ergosterol finnes rikelig i cellemembranene til sopp.

Anvendelse av silkekjuke

På samme måte som for andre medisinske sopper, kan man tilberede silkekjuke i form av et varmtvannsuttrekk (avkok) for å få trukket ut de verdifulle beta-glukanene. Tørket og oppmalt sopp kan gjerne stå og småkoke i vann i rundt to timer før væsken siles fra og drikkes. Te av silkekjuke kan brukes for akutte tilstander som en infeksjon i de øvre luftveiene eller om vinteren som et forebyggende middel mot virusinfeksjoner. Te av silkekjuke kan tilberedes av inntil 20 g av den tørkede og pulveriserte soppen, og dette kan inntas tre ganger daglig. Man kan koke te på den samme soppen inntil tre ganger. Soppen kan også inntas i form av kapsler, og da kan en fornuftig dose være en til fire 400 mg kapsler to ganger daglig, eller man bruker den doseringen som er angitt på forpakningen. PSK gis gjennom munnen (ofte 3-6 g daglig) sammen med ulike kjemoterapi-protokoller.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Silkekjuke anses som en svært trygg sopp å bruke, både som kosttilskudd og som medisin. Man kan ikke forvente noen bivirkninger ved bruk av soppen i anbefalte doseringer. Siden soppen virker immunmodulerende, bør den imidlertid brukes med stor forsiktighet eller unngås helt av pasienter som har transplantert et organ og som anvender immunundertrykkende medisiner. Til forskjell fra mange standard kreftmedisiner, gir PSK få eller ingen bivirkninger eller skader på beinmargen og andre organer, og det har ingen immunundertrykkende virkning.

 

Foto ©: Egil Michaelsen
KILDER
Bray, Richard: Medicinal Mushrooms: A Practical Guide to Healing Mushrooms.  Hamburg, Monkey Publishing 2020.
Halpern, Georges M.: Healing Mushrooms.  Garden City Park, Square One Publishers 2007.
Halpern, Georges M. and Andrew H. Miller: Medicinal Mushrooms. Ancient Remedies for Modern Ailmentes.  Lanham, Maryland, M. Evans 2002.
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture.  Summertown, Botanica Press 1986.
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. The Essential Guide. Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.  North Adams, MA, Storey Publiching 2020.
Isokauppila, Tero: Healing Mushrooms. A Practical and Culinary Guide to Using Mushrooms for Whole Body Health.  New York, Avery 2017.
Lange, Morten: Soppflora.  Oslo. NKS-Forlaget 1973.
Læssøe, Thomas: Sopp.  Oslo. N.W. Damm & Søn A.S. - Teknologisk Forlag. 2. opplag 2005.
Marley, Greg A.: Mushrooms for Health. Medicinal Secrets of Northeastern Fungi.  E. Pretoria, Down East 2009.
Nylén, Bo: Sopp i Norden og Europa.  Landbruksforlaget 2001.
Press, Barton: Healing Mushrooms. A Comprehensive Guide to Using Medicinal Mushrooms. More Books LLC 2020.
Rogers, Robert: The Fungal Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms and Lichens of North America.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.
Rowsan, Kris: The Mushroom Medicine Cabinet.  Kris Rowsan Publishing 2021.
Smith, Rowan and Sullivan: Medicinal Mushrooms: Their therapeutic properities and current medical usage with special emphasis on cancer treatments.  University of Strathclyde 2002.
Stengler, Mark: The Health Benefits of Medicinal Mushrooms.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
Watson, Ronald R. & Victor R. Preedy: Botanical Medicine in Clinical Practice.  Oxon / Cambridge, CAB International 2008.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 15.02.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn