|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Silkekjuke er en
treboende sopp som vokser på døde trestammer og stubber. Soppen har
flate, tynne, taklagte konsoller som gjerne vokser i rosetter eller
lange rekker. Fruktlegemene er i utgangspunktet ettårige, men de kan
fortsette å vokse om våren. Oversiden av soppen har tiltrykte hår og
er sterkt silkeglinsende sonet i lysegrå, mørkebrune og gråblå
farger, og der kanten oftest er noe lysere enn resten av soppen.
Ringene med ulike fargesjateringer på sopphattens overside gjør at
den ligner på en kalkunhale, derav det engelske navnet Turkey
tail. Hver sopphatt blir 4-8 cm bred og bare 2-3 mm tykk, har et
læraktig kjøtt og en skarp og bølgete kant. Rørlaget blir opptil 3
mm tykt, er hvitt til skittengult av farge og blir ikke misfarget
ved berøring, og det er 3-4 porer per mm. Sporene er 5-8 x 2-2,5 µm,
hyaline, glatte og sylindriske. Det hvite soppkjøttet er seigt, og
selv om soppen ikke er giftig, anses silkekjuke som uspiselig. De
varige fruktlegemene kan man se gjennom hele året, men den aktive
vekstsesongen med dannelse av fruktlegemer, er på seinsommeren og
høsten. Deretter vil fruktlegemene dø og blir erstattet av nye det
følgende året. Silkekjuke er en sopp som danner hvitråte som bryter
ned ligninet og cellulosen i død ved. |
|
|
UTBREDELSE |
Silkekjuke har en vid utbredelse på verdensbasis. I Norge er soppen
ganske vanlig i kyststrøk nordover til Trøndelag, men ellers
sjelden. Silkekjuke vokser på stubber og råtne stammer og greiner av
løvtrær. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Soppen er lite
egnet til å spises frisk, da den er læraktig og seig, og etter
manges mening har dårlig smak. Etter at en
fersk silkekjuke har tørket, kan den imidlertid males opp og brukes
til te. Ekstrakter, tinkturer,
pulver, teer og blandingsprodukter med silkekjuke selges som
kosttilskudd, og da gjerne merket som Turkey Tail. De er
tilgjengelige i form av kapsler eller tabletter. PSK og PSP
ekstrakter er også tilgjengelige i kapsler eller tabletter, men er
temmelig dyre da de er patenterte medisiner fra Japan og Kina.
Å bruke silkekjuke i form av en ren spritbasert tinktur gir generelt
dårligere immunologisk, antikreft og antiviral effekt, da de aktive
beta-glukanene i soppen er lite løselige i alkohol.
Silkekjuke er
en sopp som man gjerne kan høste i naturen, da den har en vid
utbredelse og gjerne forekommer i store mengder. For å unngå at
insektlarver ødelegger fruktlegemene, bør den rett etter høsting
legges et døgn i en fryseboks og så tørkes, eller man tørker frisk
sopp direkte i en sopptørker. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Silkekjuke
inneholder PSK (polysakkarid krestin), PSP (polysakkarid peptid),
ulike steroler (som ergosterol (provitamin D2), polyhydroxysteroider,
cerevisterol, tetraol, og sitosterol), protein, komplekse
karbohydrater, ulike B-vitaminer, mineraler
og triterpener
med betennelseshemmende effekt. De bioaktive
proteinbundne polysakkaridene finnes i både fruktlegemene og i
mycelet.
De to prinsipielt
viktigste immunologisk aktive fraksjonene fra silkekjuke er PSK og
PSP. PSK er et vannløselig proteinbundet polysakkarid med 1,4 glukan
som hovedkomponent, 1,3 glukan-lenker, og 38 % protein. PSP er 10 %
peptid og 90 % polysakkarider, og består av seks ulike
monosakkarider (glukose, mannose, galaktose, xylose, arabinose og
rhamnose) bundet til et lite molekylærprotein polypeptid. PSP
mangler fucose, men inneholder arabinose og rhamnose, som PSK
mangler. Disse to produktene er derfor temmelig forskjellige. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt /
Svakt varm. (I følge tradisjonell kinesisk medisin påvirker den Milt
og Hjerte meridianene,) |
Antimikrobiell, antioksidant, beskytter
mot og behandler infeksjoner og betennelser i de øvre luftveiene,
urinveiene og fordøyelseskanalen, demper
slimdannelse (reduserer fuktighet) og virker antiviral (mot
bl.a. HIV og cytomegalovirus). Soppen virker immunmodulerende,
aktiverer immunresponsen mot kreft, kreftbekjempende ved
spiserørskreft, magekreft, lungekreft og tykktarmskreft, reduserer
bivirkninger ved cellegift- og strålebehandling, blodsukkersenkende,
kolesterolsenkende, avgiftende, styrkende og gir mer energi. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Forebyggende mot
kreft og som støttebehandling ved ulike krefttyper. Ellers ved
luftveisinfeksjoner, lungesykdommer,
urinveisinfeksjoner, betennelser i fordøyelsessystemet,
forgiftninger, leverplager, hepatitt B
og kronisk aktiv hepatitt, diabetes og
høyt kolesterol. |
|
|
|
|
SILKEKJUKE |
Det latinske
slektsnavnet Trametes betyr "en som er tynn" mens versicolor
betyr "med ulike farger", og dette viser til de
flerfargede sopplegemene som kan ligne på halen til en kalkun, derav det
engelske navnet Turkey tail. Ekstrakter utvunnet fra
silkekjuke er blant de best studerte soppekstraktene i verden.
Silkekjuke i
tradisjonell japansk og kinesisk medisin
Silkekjuke er
svært godt kjent i østasiatisk medisin, særlig i land som Japan og Kina,
der soppen har lang historisk bruk i både tradisjonell og moderne
medisinsk praksis. Tradisjonelt har silkekjuke vært
høstet, tørket, malt og kokt i vann som en te.
Denne typen av ekstrakt er oppført i den
kinesiske legemiddeloversikten for behandling av symptomer knyttet til
dårlig fungerende lever og luftveisinfeksjoner, for å dempe slimdannelse
(redusere fuktighet), helbrede lungesykdommer, fjerne
giftstoffer, styrke fysikken og gi mer
energi, gi bedre immunrespons, virke støttende for
pasienter med kroniske sykdommer og for å generelt fremme en sunn kropp
og sjel. I klinisk praksis brukes soppen i tradisjonell kinesisk
medisin til behandling av ulike krefttyper, til å
kurere leverplager som hepatitt B og kronisk aktiv hepatitt,
infeksjoner i de øvre luftveier, urinveisinfeksjoner og betennelser i
fordøyelsessystemet.
I løpet av det
siste århundret har ekstrakt av silkekjuke vært mest kjent i Japan
gjennom sin bruk som et tillegg i behandlingen av mage- og
tykktarmskreft.
Det var denne
typen bruk som fikk japanske forskere til å undersøke de
krefthelbredende egenskapene til silkekjuke.
Ekstrakter av
silkekjuke som kreftmedisin
Den moderne bruken
av silkekjuke har en interessant historie.
I 1965 observerte
en kjemiingeniør i et farmasøytisk selskap at naboen, som hadde
magekreft i seint stadium, brukte silkekjuke (i Japan kjent som
Kawaratake) som et tradisjonelt middel for å bekjempe kreften.
Ingeniøren var i
utgangspunktet sjokkert over at vennen hans ville stole på en uprøvd
behandling for å få bukt med kreften, men det utviklet seg til undring
og stor interesse for den folkemedisinske bruken av soppen.
Ingeniøren fikk
overbevist sine kolleger om at de burde studere denne soppen med tanke
på medisinsk anvendelse, og de dannet et team som testet Kawaratake som
en mulig kreftmedisin. De isolerte en svært aktiv stamme av soppen, og
ekstraherte og konsentrerte en bioaktiv fraksjon med en gruppe av
proteinbundne polysakkarider. Ekstrakten er kjent som PSK, som er en
forkortelse for Polysakkarid-K, der
K-en står for den
første bokstaven til Kureha Chemical, selskapet som utviklet PSK, men
som nå er bedre kjent som kreftmedisinen Krestin og som i Japan ble et
bestselgende preparat for bruk mot kreft. Det japanske
medisindepartementet godkjente Krestin for bruk i behandling av kreft i
1977.
Siden den gang har
silkekjuke vært gjenstand for mye forskning, og i motsetning til en
rekke tidligere studier av andre medisinske sopper, har mange av
studiene med silkekjuke vært dobbeltblinde, med bruk av én gruppe som
tok soppekstraktet og én kontrollgruppe som ikke fikk slik behandling.
På 1980-tallet
startet kinesiske forskere et program med å teste en rekke stammer av
silkekjuke for biologisk aktivitet.
Til slutt valgte
de en svært aktiv stamme, Cov-1, og begynte å teste en
polysakkarid-proteinfraksjon av stammen, som de lisensierte under navnet
Polysakkarid-peptid (PSP).
PSP
er litt forskjellig fra PSK, da PSP har peptidkoblede beta-glukaner,
mens PSK har protein koblet sammen av beta-glukaner.
Tallrike studier
av den japanske PSK og den nært beslektede kinesiske PSP er blitt
publisert.
Eksperimentelle
studier ved bruk av humane cellekulturer, dyreforsøk, og seinere humane
kliniske forsøk har blitt utført med silkekjukekomponenter eller enkelt
varmtvannsuttrekk i form av avkok.
PSK er blant de
ledende antikreftmedisinen i Japan og er ansvarlig for flere hundre
millioner dollar i årlig omsetning i hele Asia, hvor både PSK og PSP
anbefales for bruk som tilleggsterapi for å forhindre bivirkninger og
immunundertrykkelse fra kjemoterapi (cellegift) og strålebehandlinger.
Under disse forholdene er de blitt vist å kraftig hemme kreften,
forlenge overlevelsestiden og bidra til å bevare eller forbedre
immunstatusen til pasienter som utsettes for de giftige påkjenningene
fra konvensjonelle behandlinger.
PSK og PSP har
vist seg å utgjøre en effektiv støttebehandling sammen med kjemoterapi
eller stråling ved en rekke kreftformer, inkludert spiserør-, mage-,
tykktarm-, bryst- og lungekreft. Begge fraksjonene er effektive når de
tas oralt, men administreres også i form av injeksjoner direkte i
svulstene.
Virkningen
av silkekjukepreparater
Av alle sopper som
i våre dager brukes for sine medisinske kvaliteter, har det vært utført
mer forskning på silkekjuke enn på noen annen sopp. Mange av studiene
har brukt ekstrakter med beta-glukaner, særlig PSK og PSP.
Silkekjuke er på samme måte som andre medisinske
sopper en biologisk respons-regulator, som tillater både oppregulering
av immunsystemet når det er behov for det, og å nedregulere en høy
immunrespons når det trengs.
De spesielle
beta-glukanene som finnes i silkekjuke har blitt forsket på i
menneskelige kliniske studier for deres påviste evner til å aktivere
kroppens immunrespons ved kreft og infeksjoner av virus og andre
patogener. Selv om vi vet mye om silkekjuke og soppens aktive
beta-glukaner, foregår det videre forskning for å kartlegge de mest
foretrukne måtene å dyrke mycelet og fruktlegemene på, slik at man får
optimalisert de potente beta-glukanene, terpenene og andre aktive
forbindelser og hvordan man best behandler dem for å lage de mest
effektive ekstraktene til bruk i kosttilskudd. Disse studiene vil bringe
mer klarhet i hvordan man skal bruke dem for på best mulig måte å
forebygge sykdom og fremme velvære, og for å oppnå maksimal
immunmodulerende virkning og antikrefteffekt.
Noen av de
kliniske studiene utført med PSK viser forbedret livskvalitet etter
operasjon hos pasienter som inntar silkekjuke samtidig med kjemoterapi.
I noen studier er det assosiert med økt fem og ti års overlevelse,
spesielt for tykktarms- og magekreft.
Silkekjukeekstrakt
ser ut til å redusere tretthet, kvalme og nedsatt appetitt knyttet til
kreftbehandlingen, forbedrer immunfunksjonene og øker energinivået, og
dermed motvirker noen av de vanligste bivirkningene av kjemoterapi.
Klinisk forskning viser at bruk av silkekjukeekstrakter under
konvensjonell kreftbehandling også kan redusere muligheten for at
sekundære kreftceller utvikler seg fra kroppens friske celler fra de
toksiske effektene av kjemoterapi og strålebehandling, forårsaket av
økte mengder frie radikaler. De immunbeskyttende effektene av
silkekjukeekstrakter kan være spesielt nyttige for kreftpasienter som
allerede er immunkompromitterte, for eksempel eldre pasienter med HIV
eller andre infeksjoner.
Silkekjukeekstrakter, fortrinnsvis standardisert til minst 10 til 20
prosent beta-glukaner, kan også hjelpe til å aktivere immunresponsen på
en måte som bidrar til å forhindre kreft.
Når de brukes på
regelmessig basis som et supplement til et sunt kosthold, kan
silkekjukeekstrakter potensielt hemme kreftcellevekst ved å redusere
effekten av noen kreftfremkallende stoffer (f.eks. de som finnes i
tobakksrøyk og asbest) på mottakelige kroppsceller. Studier viser at de
godt undersøkte kommersielle produktene PSK og PSP har et bredt spekter
av multifunksjonelle immunologiske effekter, hvorav noen utløses gjennom
kontakt med immunvev i fordøyelseskanalen. Les mer om
Resultater
av kliniske studier ved bruk av PSK og PSP fra silkekjuke ved kreft.
Litt mer om
virkningen av silkekjukepreparater ved kreft
I vestlig medisin
er målet for kreftbehandlinger som kjemoterapi og stråling å drepe
kreftcellene, men en alvorlig konsekvens av slik aggressiv behandling er
at immunsystemet blir svekket, da man ikke kan drepe de dårlige cellene
uten også å ødelegge mange av de gode. Det som er bemerkelsesverdig med
PSK og PSP er at de har evnen til å regenerere hvite blodlegemer (noe
som er nødvendig for å beskytte mot infeksjoner) og stimulere
aktiviteten og dannelsen av T-celler, makrofager og naturlige
dreperceller (NK-celler), noe som gjør at immunsystemet igjen kan
beskytte mot og ødelegge patogener.
PSK er vist å
virke direkte på kreftceller (cytostatisk og cytotoksisk) i tillegg til
indirekte på verten ved å styrke cellulær immunitet. PSK har også vist
antiviral effekt gjennom stimulering av interferon-produksjonen. PSP er
en kraftig immunstimulant og et antikreft stoff. Det har vært gjort en
rekke kliniske studier mot en rekke typer kreft hos mennesker. I de
fleste tilfeller hvor PSP ble tatt sammen med kjemoterapi og stråling,
har det medført en betydelig økt livslengde hos pasientene.
I våre dager er
PSK den mestselgende antikreftmedisinen på det japanske markedet og
brukes der i kombinasjon med operasjon, cellegift og stråling. PSK alene
mener man har liten virkning ved behandling av kreft. Selv om PSP er en
nyere oppdagelse, tyder forskning på at den er betydelig mer kraftfull
enn PSK, noe som er godt nytt med tanke på utvikling av fremtidig
kreftbehandling. Silkekjuke har også vist seg å kunne stimulere
regenereringen av skader på beinmargen etter kreftbehandling.
Andre
nyttige effekter av silkekjuke
I tillegg til at
silkekjuke har en beskyttende virkning mot kreft og at den virker
støttende på immunforsvaret under kjemoterapi og strålebehandling
samtidig som den demper bivirkningene av behandlingen, er andre
potensielt viktige medisinske egenskaper til silkekjuke at den beskytter
mot og behandler infeksjoner og betennelser i de øvre luftveiene,
urinveiene og fordøyelseskanalen. Soppen har
dessuten en svakt blodsukkersenkende og kolesterolregulerende virkning,
noe som er vist ved at produktet PSK reduserer mengden LDL kolesterol
hos pasienter med høye nivåer av fett i blodomløpet.
PSK har en
antiviral virkning og hemmer HIV ved enten å modifisere virusreseptoren
eller stoppe HIV fra å binde seg til lymfocytter. Det stimulerer også
produksjonen av interferon, og har vist seg å være effektivt i
behandling av humant papillomavirus (HPV), hepatitt og andre
leverplager.
Silkekjuke har
også evnen til å forbedre tarmhelsen. Soppen inneholder prebiotika som
bidrar til å fremme de gode tarmbakteriene.
En studie
sammenlignet effekten av silkekjuke og amoxicillin (et antibiotikum) på
tarmhelsen.
Studien varte i
åtte uker og involverte 24 friske pasienter, som hver ble gitt enten et
polysakkaridekstrakt fra silkekjuke, amoxicillin eller en placebo.
Pasientene som
fikk amoxicillin hadde betydelige endringer i tarmmikrobiomet som det
tok uker å få rettet opp.
Pasientene som
fikk silkekjuke hadde klare og konsistente endringer i mikrobiomet i
samsvar med aktiviteten som prebiotika. De kardiovaskulære fordelene med
silkekjuke synes å være et resultat av soppens høye fiberinnhold.
Steroler som
ergosterol finnes rikelig i cellemembranene til sopp.
Anvendelse
av silkekjuke
På samme måte som
for andre medisinske sopper, kan man tilberede silkekjuke i form av et
varmtvannsuttrekk (avkok) for å få trukket ut de verdifulle
beta-glukanene. Tørket og oppmalt sopp kan gjerne stå og småkoke i vann
i rundt to timer før væsken siles fra og drikkes. Te av silkekjuke kan
brukes for akutte tilstander som en infeksjon i de øvre luftveiene eller
om vinteren som et
forebyggende
middel mot virusinfeksjoner. Te av silkekjuke kan tilberedes av inntil
20 g av den tørkede og pulveriserte soppen, og dette kan inntas tre
ganger daglig. Man kan koke te på den samme soppen inntil tre ganger.
Soppen kan også inntas i form av kapsler, og da kan en fornuftig dose
være en til fire 400 mg kapsler to ganger daglig, eller man bruker den
doseringen som er angitt på forpakningen. PSK gis gjennom munnen (ofte
3-6 g daglig) sammen med ulike kjemoterapi-protokoller. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Silkekjuke
anses som en svært trygg sopp å bruke, både som kosttilskudd og som
medisin. Man kan ikke forvente noen bivirkninger ved bruk av soppen
i anbefalte doseringer. Siden soppen virker immunmodulerende, bør
den imidlertid brukes med stor forsiktighet eller unngås helt av
pasienter som har transplantert et organ og som anvender
immunundertrykkende medisiner. Til forskjell fra mange standard
kreftmedisiner, gir PSK få eller ingen bivirkninger eller skader på
beinmargen og andre organer, og det har ingen immunundertrykkende
virkning. |
|
|
Flere bilder av
silkekjuke |
|
KILDER |
Bray, Richard: Medicinal Mushrooms: A
Practical Guide to Healing Mushrooms. Hamburg, Monkey
Publishing 2020. |
Halpern, Georges M.: Healing Mushrooms.
Garden City Park, Square One Publishers 2007. |
Halpern, Georges M. and Andrew H.
Miller: Medicinal Mushrooms. Ancient
Remedies for Modern Ailmentes. Lanham, Maryland, M. Evans 2002. |
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition,
Healing & Culture. Summertown, Botanica Press 1986. |
Hobbs,
Christopher: Medicinal Mushrooms. The Essential Guide. Boost Immunity,
Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.
North Adams, MA, Storey Publiching 2020. |
Isokauppila, Tero: Healing Mushrooms. A Practical
and Culinary Guide to Using Mushrooms for Whole Body Health. New York,
Avery 2017. |
Lange, Morten:
Soppflora. Oslo. NKS-Forlaget 1973. |
Læssøe, Thomas:
Sopp. Oslo. N.W. Damm & Søn A.S. - Teknologisk Forlag. 2. opplag
2005. |
Marley, Greg A.: Mushrooms
for Health. Medicinal Secrets of Northeastern Fungi. E. Pretoria, Down
East 2009. |
Nylén, Bo: Sopp
i Norden og Europa. Landbruksforlaget 2001. |
Press, Barton: Healing Mushrooms. A Comprehensive Guide to Using Medicinal Mushrooms.
More Books
LLC 2020. |
Rogers, Robert: The Fungal
Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms and Lichens of North America.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
Rowsan,
Kris: The Mushroom Medicine Cabinet.
Kris Rowsan Publishing 2021. |
Smith, Rowan and Sullivan: Medicinal Mushrooms: Their therapeutic
properities and current medical usage with special emphasis on cancer treatments. University of Strathclyde 2002. |
Stengler, Mark: The Health
Benefits of Medicinal Mushrooms. North Bergen, Basic Health Publications,
Inc. 2005. |
Watson, Ronald R. & Victor R. Preedy: Botanical Medicine in Clinical Practice. Oxon / Cambridge,
CAB International 2008. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden ble sist endret 26.04.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|