Startside > Bilder > Medisinplanter > Silkekjuke / Turkey tail

Silkekjuke er svært godt kjent i østasiatisk medisin, særlig i land som Japan og Kina, der soppen har lang historisk bruk i både tradisjonell og moderne praksis. Tradisjonelt har silkekjuke vært høstet, tørket, malt og kokt i vann som en te. I løpet av det siste århundret har ekstrakt av silkekjuke vært mest kjent i Japan gjennom sin bruk som et tillegg i behandlingen av mage- og tykktarmskreft. Det var denne typen bruk som fikk japanske forskere til å undersøke de helbredende egenskapene til silkekjuke. De spesielle beta-glukanene som finnes i silkekjuke har blitt forsket på i menneskelige kliniske studier for deres påviste evner til å aktivere kroppens immunrespons ved kreft og infeksjoner av virus og andre patogener.

Som mange andre medisinske sopper, har silkekjuke et høyt innhold av polysakkarider og triterpener som gir soppen dens immunmodulerende egenskaper. Det som skiller silkekjuke fra resten av de medisinske soppene, er to av dens unike beta-glukaner, polysakkarid krestin (PSK eller bare «Krestin») som er et vannløselig proteinbundet polysakkarid, og PSP som er et polysakkarid-peptid, og begge er utvunnet fra en mycel-kultur av soppen.

I tillegg til at silkekjuke har en beskyttende virkning mot kreft og at den virker støttende på immunforsvaret under kjemoterapi og strålebehandling samtidig som den demper bivirkningene av behandlingen, er andre potensielt viktigste medisinske egenskaper til silkekjuke at den beskytter mot og behandler infeksjoner og betennelser i de øvre luftveiene, urinveiene og fordøyelseskanalen. Soppen har dessuten en svakt blodsukkersenkende og kolesterolregulerende virkning. Silkekjuke har også evnen til å forbedre tarmhelsen ved at den inneholder prebiotika som bidrar til å fremme de gode tarmbakteriene. Silkekjuke anses som en svært trygg sopp å bruke, både som kosttilskudd og som medisin. Man kan ikke forvente noen bivirkninger ved bruk av soppen i anbefalte doseringer.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad