HVITKLØVER |
Trifolium repens |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kvitkløver, småkløver,
smære, okseblom, og mange flere [se Høeg 1974]. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Trifolium repens
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Vilgesluovvar. |
SVENSK: Vitklöver / Krypklöver / Vitväppling. |
DANSK: Hvidkløver. |
ISLANDSK: Hvítsmári. |
FINSK:
Valkoapila. |
ENGELSK: White
clover / Dutch clover. |
TYSK: Weissklee
/ Kriechender klee / Lämmer-klee. |
FRANSK: Trèfle blanc. |
SPANSK:
Trébol
blanco. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien
(Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hvitkløver er en
flerårig plante med krypende stengel. Planten har langstilkede blad med tre ovale småblad,
fint sagtannete og med en hvitfarget V på oversiden. De hvite eller rosa
blomstene sitter i tette, kuleformede hoder med lang stilk. De er en
viktig kilde for nektar. Som andre kløverarter er hvitkløver en viktig
nitrogenfikserende plante og dyrkes ofte for jordforbedring eller som fôrplante. Med
sine krypende stengler kan hvitkløver bli et ugras i hagen. |
|
|
UTBREDELSE |
Man mener at hvitkløver opprinnelig var viltvoksende i Europa, fra Norge og sørover til Nord-Afrika, i tillegg til i nordlige og vestlige Asia. Arten er nå spredt av mennesker over nesten hele verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det
er primært blomstene, friske eller tørket, som brukes medisinsk, helst i
form av et varmtvannsuttrekk. Blomster og blad kan også spises. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedinnholdsstoffene
er garvestoff, sukker, slim og organiske syrer. Hvitkløver har ellers et
stort innhold av proteiner og mineralsalter som kalsium, kalium og
magnesium. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Oppmyknende,
astringerende, betennelseshemmende, antiseptisk, febersenkende,
hostestillende og blodrensende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Magekatarr,
tarmkatarr, diaré, gikt, revmatiske smerter, hoste, forkjølelse, utflod
fra skjeden og feber. |
|
|
|
HVITKLØVER |
Det er som magisk
urt at hvitkløver har hatt størst betydning i folketroen. I de
fleste land hvor det vokser hvitkløver, kjenner man til troen at det
er lykkebringende å finne firkløver, altså kløverblad med fire i
stedet for tre småblad (det samme som for rødkløver). La man en
firkløver under hodeputen, ville man bli sanndrømt. Dessuten virket
firkløveren som beskyttelse mot tusser og troll.
I Irland er de vanlige trekoblede kløverbladene brukt som et symbol på Den hellige
treenighet, og denne forbindelsen kan være noe av forklaringen på at
kløverbladene skulle virke beskyttende. Et gammelt husråd sier at
hvis man spiser årets første hvitkløver, får man ikke vondt i halsen
resten av året. Det skulle også gi god hukommelse.
Medisinsk virkning av
hvitkløver
Hvitkløver har ikke på
langt nær så stor anvendelse i urtemedisinen som rødkløver Trifolium
pratense. Blomsterhodene er den delen av urten som brukes
medisinsk, og disse har de en honningaktig duft når de er tørre.
Innholdsstoffene i blomstene gjør at hvitkløver har astringerende,
betennelseshemmende og antiseptiske egenskaper. Et varmtvannsuttrekk kan
drikkes som behandling av magekatarr, tarmkatarr, alvorlig diaré, gikt
og revmatiske smerter. En slik urtete er også blitt brukt til behandling
av hoste, forkjølelse, feber og utflod fra skjeden. Urtete av blomstene,
eller en tinktur laget av bladene, kan også anvendes i oppmykende omslag
som vil kunne virke lindrende på gikt og revmatiske smerter. I
folkemedisinen har et uttrekk av blomstene blitt brukt til øyevask.
Hvitkløver som mat
Kløverblad kan spises
som salat og kokes med i supper og sauser. De kan også brukes som en
grønnsak og kokes da på samme måte som spinat. Unge blomster kan også
anvendes i salater, og tørkede blomsterhoder kan brukes som en
velsmakende te-erstatning.
Hvitkløver er svært
næringsrik og mange steder blir den regnet som en av de beste
beiteplantene. Bladene til noen dyrkede sorter av hvitkløver inneholder
imidlertid cyanogene glykosider som frigjør blåsyre når de kommer i
kontakt med enzymet linamarase. Hvis husdyr spiser store mengder
hvitkløver, kan det føre til forgiftning. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ikke
funnet noen advarsler knyttet til bruk av hvitkløver i moderate mengder. |
|
 |
Flere bilder av
hvitkløver |
|
KILDER |
Hermansen,
Pål: Vakre vekster i skog og eng.
Oslo, Universitetsforlaget 1988. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Olesen,
Anemette: Blomster på menyen. Oslo, Kirja Forlag 1996. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Volák, Jan & Jiri
Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Østen,
Sverre: Kjerringråd og overtro.
Oslo,
Orion Forlag A/S 1994. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 19.02.2018 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|