KATTEKLO |
Uncaria tomentosa |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Uncaria tomentosa (Willd. ex Schult.) DC. |
Uncaria surinamensis
Miq. |
Nauclea surinamensis (Miq.) Walp.
|
Nauclea
aculeata
Kunth. |
Ourouparia tomentosa
(Willd. ex Schult.)
K. Schum. |
|
Uncaria guianensis
(Aubi.) Gmel er en annen søramerikansk art som brukes på
tilsvarende
måte som Uncaria tomentosa. |
|
I Kina anvendes arten
Uncaria rhynchophylla medisinsk, men til andre formål enn de
søramerikanske artene. Andre arter i slekta Uncaria som også
brukes medisinsk, er Uncaria acida, Uncaria bernaysii,
Uncaria elliptica, Uncaria gambir og Uncaria
hirsuta. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kattklo. |
DANSK: Katteklo
/ Cat's
claw. |
ENGELSK: Cat's
claw / Una de Gato / Paraguayo / Garabato / Una de Gavilan / Hawk's claw
/ Life-giving vine of Peru / Samento / Saventaro / Tambor huasca. |
TYSK: Katzenkralle. |
FRANSK: Griffe de chat. |
SPANSK og PERUANSK:
Uña de Gato. |
|
FAMILIE |
Maurefamilien (Rubiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Katteklo er en
kraftig, vedaktig klatreplante med parvise blad. Planten har fått
sitt navn etter de katteklolignende tornene som sitter på greinene
og som gjør at planten kan "klatre" i trær. De to nært beslektede
artene som vokser i regnskogen i Sør- og Mellom-Amerika, Uncaria
tomentosa og Uncaria guianensis, ligner hverandre. De kan
begge strekke seg 30 m til værs i trekronene, men Uncaria
guianensis blir normalt ikke så høy som Uncaria tomentosa.
Uncaria tomentosa har små, gulhvite blomster, mens Uncaria
guianensis har rødoransje blomster og torner som er mer krumme
enn hos Uncaria tomentosa. |
|
|
UTBREDELSE |
Katteklo er
hjemmehørende i regnskogen i Amazonas og i andre tropiske områder i
Sør- og Mellom-Amerika, inklusive Peru, Colombia, Ecuador, Guyana,
Trinidad, Venezuela, Surinam, Costa Rica, Guatemala og Panama. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av planten katteklo
er det innerbarken på stammene (Uncariae tomentosae cortex) som brukes
medisinsk i vestlige land, mens de innfødte i Peru også anvender
bladene og røttene. Preparater laget av den ytre barken er lite
medisinsk virksomme. For å verne artene fra utryddelse, har Peru
forbudt høsting og salg av røtter av begge katteklo-artene. Arten Uncaria guianensis kan inngå i
katteklodroger som selges. Nesten all høsting av katteklo skjer i regnskogen, enten
fra
viltvoksende planter eller fra planter som dyrkes. Når rankene har
nådd en tilstrekkelig tykkelse for å kunne høstes, vanligvis etter
minst åtte år, skjæres stenglene ned et stykke over bakken og barken
flekkes av. Deretter kuttes barken i passende lengder og lufttørkes.
Roten brukes i våre dager lite som medisin, da høsting av den medfører at
planten dør. Av barken lages urtete og andre uttrekk. Katteklo er i
mange land også tilgjengelig som flytende ekstrakt, eller som
tabletter
og kapsler. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Katteklo inneholder
flere grupper av virkestoffer som sørger for plantens virkning. De
best studerte er en gruppe på seks oxindolalkaloider (isopteropodin,
pteropodin, mitraphyllin, isomitraphyllin, ryncophyllin og
isorynchophyllin) hvorav tre er dokumentert å ha immunstyrkende og
leukemihemmende egenskaper. Rynchophyllin er i laboratorieforsøk
vist å kunne hemme sammenklebing av blodplater. Det betyr at dette
alkaloidet kan virke forebyggende på hjerneslag og hjerteinfarkt ved
å senke blodtrykket, øke blodsirkulasjonen og hemme både dannelsen
av plakk på arterieveggene og dannelsen av blodpropper i årene i
hjernen, hjertet og arteriene. I tillegg til disse alkaloidene, har
peruanske og italienske forskere oppdaget andre nyttige
plantestoffer i katteklo, inklusive proanthocyanidiner, polyfenoler,
triterpener og plantesterolene betasitosterol, stigmasterol og
campesterol. Disse stoffene kan forklare antioksidanteffekten og de
antimikrobielle, svulsthemmende og betennelseshemmende egenskapene
som er knyttet til denne planten. En gruppe forbindelser i katteklo
som er kjent som karboksylalkylestere er dokumentert å ha
immunstimulerende, betennelseshemmende, krefthemmende og
cellereparerende egenskaper. Et quinocinsyreglykosid som ble
kartlagt i 1991, virker virushemmende og er et av de mest virksomme
betennelsesdempende stoffene som er kartlagt. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter / Varm og tørr. |
Katteklo må regnes
med blant de adaptogene urtene. De viktigste egenskapene er at urten
virker immunstyrkende, betennelseshemmende, cellebeskyttende (motvirker
mutasjoner) og krefthemmende. Katteklo virker blodtrykksenkende ved
å utvide de perifere blodårene, senke hjerterytmen, senke
kolesterolverdiene i blodet og beskytte mot
sammenklebing av blodplater i blodårene (blodfortynnende / antikoagulerende). Urten beskytter på den måten mot hjertesykdommer.
Videre er katteklo en kraftig antioksidant (bekjemper frie
radikaler) og virker også fordøyelsesstyrkende, tarmrensende,
antiseptisk, sårhelende, virushemmende, befruktningshindrende,
livmorstimulerende, urindrivende, stoppende (diaré- og dysenteridempende),
febersenkende, smertestillende, avgiftende, blodrensende,
lymferensende, depresjonsdempende og virker generelt styrkende på alle kroppsfunksjoner. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
De bruksområdene
som er angitt her, viser
både til den tradisjonelle bruken blant de innfødte i Sør-Amerika
og til vitenskapelig anerkjent anvendelse. Hovedanvendelsen er som
en immunstyrkende urt som kan brukes som støttebehandling ved kreft
(fremmer virkningen av kjemoterapi og
strålebehandling, beskytter cellene og reduserer bivirkninger
av behandlingen). Urten renser tarmene og virker betennelseshemmende
ved gastritt, magesår, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikler,
irritabel tykktarm syndrom, diaré, dysenteri og andre tarmproblemer.
Videre blir urten brukt ved nevralgier, kroniske betennelser av alle
slag, revmatisme og artritt (alle typer), muskelsmerter, kronisk
tretthetssyndrom, depresjoner, urinveisinfeksjoner,
virusinfeksjoner, parasitter, borreliose, forgiftning av miljøgifter,
forstyrrelser i tarmfloraen, feber, hemoroider, astma, allergier,
herpesinfeksjoner, helvetesild, hudplager, AIDS, Alzheimers sykdom,
svekket immunforsvar, skader, blødninger, forstuinger, byller,
verkesår, svulster, gonoré, gjærsoppinfeksjoner, diabetes,
sirkulasjonsproblemer, beinsmerter,
uregelmessig menstruasjon og som rekonvalesens etter barnefødsler.
Ellers som et generelt daglig styrkemiddel (styrker og balanserer
alle kroppsfunksjonene), og som beskyttelse mot hjerneslag og
hjerteinfarkt. |
|
|
|
KATTEKLO |
Katteklo (som omfatter
begge de to søramerikanske Uncaria-artene) har vært brukt
medisinsk av ulike stammer i Peru i minst 2000 år. Ashaninka-indianerne
i Peru er de som har lengst tradisjon med å bruke katteklo, og det er også
de som i våre dager sørger for den største kommersielle tilførselen av katteklo til
verdensmarkedet. De bruker urten til å behandle astma, betennelser i
urinveiene, artritt, revmatisme og ledd- og beinsmerter. Videre anvendes
urten for å komme seg
igjen etter barnefødsler, som en nyrerens, til å behandle dype sår,
dempe betennelser og magesår, og ved kreft. Innfødte stammer i Piura
bruker katteklo til å behandle svulster, betennelser, revmatisme og
magesår.
Andre stammer av
innfødte i Peru anvender katteklo til å behandle diabetes,
urinveiskreft hos kvinner, blodtap, uregelmessig menstruasjon,
feber, byller, gastritt, revmatisme, svulster og betennelser, i
tillegg til innvendig rensing for å "normalisere kroppen". Noen
indianerstammer i Amazonas mener at katteklo har "livgivende" kraft, og
de drikker gjerne en kopp med avkok av urten hver uke for å beskytte seg
mot alle former for sykdom.
Det er også
rapportert at katteklo er brukt som et befruktningshindrende middel av
ulike stammer i Peru. Dr. Fernando Cabieses, en kjent autoritet på
peruanske medisinplanter, forklarer at Ashaninka-indianerne koker 5-6
kilo med røtter i vann til væskemengden er redusert til litt mer enn én
kopp. Dette avkoket inntas daglig i menstruasjonsperioden i tre
påfølgende måneder og sies å gi sterilitet i 3-4 år. Som man skjønner,
er dette en plante som i følge folketradisjonen kan kurere det meste!
Bruk av katteklo i våre dagers
urtemedisin
Katteklo har vært brukt
i Europa siden tidlig på 1990-tallet som en støttebehandling ved kreft
og AIDS, i tillegg til ved andre sykdommer som angriper immunforsvaret.
Over hele verden blir katteklo nå anbefalt ved en
rekke ulike sykdommer og plager, som immunforstyrrelser, gastritt, sår,
artritt, revmatisme, nevralgier, kroniske betennelser av alle slag og
virussykdommer som herpes zoster. Dr. Brent Davis har skrevet flere
artikler om katteklo, og beskriver urten som "veiåpner" på grunn av sin
evne til å rense opp i hele fordøyelseskanalen og for dens effekt i
behandling i mage- og tarmsykdommer (som Crohn’s sykdom, lekk tarm-syndrom, gastritt, divertikler og andre betennelsestilstander i
mage og tarmer). Det hevdes at katteklo har en kraftigere immunstyrkende
virkning enn de fleste andre kjente immunstimulerende urter, som for eksempel
solhatt (Echinacea spp.), kinesisk mjelt
(Astragalus membranaceus) og russisk rot
(Eleutherococcus senticosus).
Urten har mange aktive virkestoffer
Katteklo inneholder
flere grupper av virkestoffer som sørger for plantens virkning. De mest
studerte er en gruppe oxindolalkaloider som er dokumentert å ha
immunstyrkende og leukemihemmende egenskaper. En annen gruppe av stoffer
som kalles quinovinsyreglykosider har dokumentert betennelseshemmende
og virushemmende virkning. Stoffer som virker som antioksidanter
(garvestoffer, katekiner og procyanidiner), i tillegg til plantesteroler
(beta-sitosterol, stigmasterol og campesterol), medvirker til urtens
betennelseshemmende virkning. En klasse av forbindelser i katteklo som
er kjent som karboksylalkylestere er dokumentert å ha immunstimulerende,
betennelseshemmende, krefthemmende og cellereparerende egenskaper.
Biologisk virkning og klinisk forskning
Med bakgrunn i den
rikholdige dokumentasjonen av den tradisjonelle bruken av denne viktige
planten fra regnskogene, er det ikke rart at katteklo har vakt interesse
blant forskere i vestlige land. Studier startet opp i 1970-årene, da
Klaus Keplinger i Østerrike utførte de første viktige undersøkelsene av
katteklo. Keplingers arbeid i 1970- og 1980-årene førte til utviklingen
av flere ekstrakter av katteklo som ble solgt som urtemedisin i
Østerrike og Tyskland, i tillegg til fire patenter i USA som beskrev
ekstraksjonsprosedyren for de immunstyrkende oxindolalkaloidene.
Uavhengige
forskere i Spania, Frankrike, Japan, Tyskland og Peru har fulgt opp Keplingers arbeid og mange av dem har bekreftet hans forskning på de
immunstyrkende alkaloidene i barken og roten. Flere av disse studiene,
som ble publisert seint på 1970-tallet og på 1980-tallet, antydet at
selv om oxindolalkaloidene ble brukt i relativt små mengder, kunne de øke
immunfunksjonen med opptil 50 %. Disse studiene ble bekreftet av
canadiske forskere ved Universitetet i Ottawa (1999) og av peruanske
forskere (1998), der begge gruppene arbeidet med ekstrakter av hele
ranker av kattekloplanten.
Det finnes to
søramerikanske arter av
katteklo, Uncaria tomentosa og Uncaria guianensis. De
ligner hverandre både utseendemessig og kjemisk, men har litt ulikt
innhold av oxindolalkaloider. Bestandene av Uncaria tomentosa er
redusert i regnskogen i Peru på grunn av for kraftig utnytting de siste
årene. Den mer lavtvoksende arten Uncaria guianensis er lettere å
finne og er en vanlig erstatning/forfalskning i mange partier av katteklo-materiale som i våre dager blir eksportert fra Sør-Amerika.
Krefthemmende egenskaper
I tillegg til urtens
immunstyrkende virkning, har man i in vitro (i reagensrør) forsøk
dokumentert at urtens alkaloider og andre innholdsstoffer har
krefthemmende egenskaper. Fem av oxindolalkaloidene er klinisk
dokumentert å ha leukemihemmende virkning. Italienske forskere viste i
2001 i en in vitro studie at katteklo direkte hemmet veksten av
brystkreftceller hos mennesker med 90 %, mens en annen forskergruppe
rapporterte at den hemmet bindingen av østrogen i menneskelige
brystkreftceller in vitro. Svenske forskere dokumenterte i 1998
at den hemmet veksten av lymphoma og leukemia celler in vitro.
Tidlige rapporter fra Keplingers observasjoner knyttet til forsøk med
kreftpasienter som tok katteklo sammen med tradisjonelle kreftterapier
som cellegift og stråling, angir færre bivirkninger (som hårtap,
vekttap, kvalme, sekundære infeksjoner og hudproblemer) av de
tradisjonelle terapiene. Videre forskning har vist hvordan disse
virkningene kan være mulig. Katteklo kan nemlig stimulere
cellerepareringen og beskytte cellene mot mutering. Den kan også
beskytte mot tap av hvite blodlegemer og skade på immunceller forårsaket
av mange typer cellegift (en vanlig bivirkning som kalles leukopeni).
Virkning ved AIDS
Ved laboratoriet Immodal i
Østerrike, som ble ledet av dr. Keplinger, ble Uncaria
tomentosa brukt sammen med AZT (azidothymidin) i behandling av HIV-1
positive. Denne kombinasjonen brukes for å hindre spredningen av HIV
viruset i blodet, for å aktivere immunforsvarets forsvarsceller og
stanse utviklingen av kreftceller. Ifølge Immodal utviklet ingen av
personene med HIV-virus som ble behandlet på denne måten symptomene
ytterligere. Man mente behandlingen også hadde redusert de negative
bivirkningene av behandlingen med AZT.
Katteklo ved borreliose
Katteklo kan være en aktuell urt for de
som sliter med borreliainfeksjon, da urten virker immunstimulerende,
betennelseshemmende og smertestillende. Det som skjer ved inntak av
katteklo, er at urten spesifikt øker mengden av de hvite blodcellene som
kalles CD57, som er naturlige dreperceller og en kraftfull del av
immunsystemet. Etter at borreliaspiroketen har etablert seg i kroppen,
vil den spesifikt hemme immunsystemets produksjon av disse hvite
blodcellene. Lave verdier av CD57 kan være en pålitelig markør ved
diagnostisering av kronisk borreliose, særlig når bruk av antibiotika
ikke fungerer. For personer med kronisk borreliose med jevnlige
tilbakefall som følges av svekkelse og tretthet, er bruk av katteklo
spesielt aktuelt. Evnen som katteklo har til å øke mengden av nettopp
disse naturlige drepercellene, er en av grunnene til at bruk av urten har
vist gode resultater ved behandling av kroniske og langvarige borreliainfeksjoner. Når antibiotika ikke lenger har effekt, og ved
borreliose hvor det påvises lave verdier av CD57 i blodet og med
symptomer som artritt, kronisk tretthet og nevroborreliose, vil man
kunne hjelpe til å bremse utviklingen av kronisk borreliose ved at man
holder nivået av CD57 høyt.
Ved borreliainfeksjoner er katteklo
imidlertid verdifull på en rekke områder. I tillegg til at urten øker
mengden CD57 hvite blodceller, regulerer den immunsystemet ved å styrke
det når det er behov for det, og dempe en overaktiv reaksjon når det
trengs. Videre virker urten betennelseshemmende og demper ødemer og
leddbetennelser (artritt), den hjelper på hukommelsen og virker
avslappende på sentralnervesystemet, i tillegg til å styrke hjertet og
hjertefunksjonen og virke som et generelt styrkemiddel som fremmer
følelsen av velvære.
Betennelseshemmende virkning
Et annet
betydningsfullt studieområde når det gjelder katteklo, har dreid seg om
urtens betennelseshemmende egenskaper. Mens plantesteroler og stoffer
som virker som antioksidanter i katteklo står for noen av disse
egenskapene, er det dokumentert at "nye" stoffer som kalles quinovinsyreglykosider er de kraftigste betennelseshemmende
innholdsstoffene i planten. Resultatene av studier viste at katteklo (og
særlig urtens glykosider) kunne dempe betennelser fra 46 % til 89 % i
ulike in vivo (utført på mennesker) og in vitro (i
reagensrør) tester. Resultatene av disse studiene kunne dermed bekrefte
urtens bruk blant de innfødte ved gikt og revmatisme, i tillegg til ved
betennelsessykdommer i mage og tarmsystemet. Dr. Brent W. Davis skriver
at Uncaria tomentosa har en evne til å overvinne alvorlige
fordøyelsesplager som intet annet produkt kan gjøre noe med. Han kommer
til denne konklusjonen etter at han i perioden 1988 til 1992 behandlet
150 pasienter med katteklo.
Flere studier har bekreftet at katteklo
har betennelseshemmende og smertelindrende effekt. Forskere ved det
medisinske universitetet i Lima i Peru ga katteklo eller placebo til 45
personer med osteoartritt i knærne. Etter fire ukers behandling
rapporterte gruppen som inntok urten om betydelig mindre smerter.
Forskerne konkluderte med at katteklo kan være effektiv ved behandling
av osteoartritt. Ved universitetet i Innsbruck i Østerrike ga forskere
katteklo eller placebo i tillegg til standard medisinering til 40
personer med revmatoid artritt. Etter seks måneder rapporterte gruppen
som fikk katteklo
at leddene var
signifikant mindre smertefulle og opphovna.
Effektiv antioksidant
Forskning utført i
Argentina rapporterer at katteklo er en effektiv antioksidant. Forskere
i USA kunne i 2002 vise at den betennelseshemmende virkningen til
katteklo ikke bare kan knyttes til immunstimulerende alkaloider, men
heller til en annen gruppe kjemiske stoffer som kalles
karboksylalkylestere. Foruten isopteropodin og andre oxindole alkaloider,
har forskere fra Italia og Peru også isolert andre nyttige stoffer fra
katteklo, bl.a. forskjellige polyfenoler og triterpener, i tillegg til
plantesterolene stigmasterol og campesterol. Tilstedeværelsen av disse
stoffene i planten kan muligens forklare plantens egenskaper som
antioksidant (evnen til å beskytte cellene mot frie radikaler), og
likeså de virushemmende, betennelseshemmende og svulsthemmende
egenskapene som også tillegges urten.
Positiv virkning på blodårene
I tillegg til de
immunstyrkende alkaloidene, inneholder katteklo alkaloidene
rynchophyllin, hirsutin og mitraphyllin, som er vist å ha
blodtrykksenkende og blodåreutvidende egenskaper. Rynchophyllin
beskytter mot sammenklebing av blodplater i blodårene, utvider perifere
blodårer, senker hjerterytmen og senker kolesterolverdiene i blodet. Det
betyr at dette alkaloidet, ved å senke blodtrykket, kan øke
blodsirkulasjonen og hemme både dannelsen av plakk på arterieveggene og
dannelsen av blodpropper i årene i hjernen, hjertet og arteriene, og
dermed
være brukbart til å beskytte mot hjerneslag og redusere risikoen for
hjerteinfarkt. Nyere forskning antyder at katteklo kan være til hjelp
for personer med Alzheimers sykdom, noe som kan være knyttet til
antioksidantvirkningen som allerede er påvist, eller kanskje til
oppmykning av perifere blodårer i hjernen.
Praktisk anvendelse av katteklo
Katteklo har blitt en
populær urt hos produsenter av naturmidler. Produkter med katteklo
brukes i våre dager mest for å styrke immunforsvaret, som et generelt
styrkemiddel og et beskyttende middel for å holde seg frisk, ved gikt og
betennelser, ved mage- og tarmproblemer, og som støttebehandling ved
kreft. De vanligste produktene er kapsler og tabletter, som i mange land
er lett tilgjengelig i de fleste helsekostbutikker. Naturell bark fra
kattekloranker med alle sine kjemiske innholdsstoffer i behold, er nok
likevel mest verdifullt, men kan være vanskelig å få tak i. Slik bark
inneholder de naturlige stoffene som naturen har frambrakt i en
balansert blanding (inklusive immunstimulerende alkaloider,
betennelseshemmende glykosider og stoffer som virker som
antioksidanter), uten at de er behandlet med kjemikalier. Ulike ekstraksjonsteknikker trekker muligens ut bare noen av urtens
innholdsstoffer, eller de endrer det komplekse forholdet som eksisterer
mellom stoffene i en plante, og ignorerer dermed den viktige
synergivirkningen mellom stoffene. Vitenskapsfolk forstår ikke alltid
fullt ut hvordan disse komplekse kjemiske stoffene virker sammen i
harmoni.
Vanskelig å finne gode preparater
Selv etter 20 års
forskning på katteklo, oppdager vitenskapen fremdeles nye aktive
innholdsstoffer i urten. Siden etterspørselen etter denne
regnskogplanten har økt de siste årene, har flere selskaper
begynt å høste urten, og kvaliteten på det plantematerialet som kommer
fra Sør-Amerika kan i en del tilfeller være tvilsomt. Ofte blir en
blanding av artene Uncaria tomentosa og Uncaria guianensis
høstet og solgt som katteklo, og siden Uncaria guianensis nå er
lettest å finne, kan materialet inneholde mest av denne. Skal man
anskaffe et katteklopreparat, må man sørge for å kjøpe fra en troverdig
leverandør som er kjent for å levere produkter av høy kvalitet. Dette
kan ofte være vanskelig å avgjøre.
Dosering
For generelle
immunstyrkende og beskyttende formål, anbefales normalt 1-2 g pulverisert
bark av stenglene daglig, og dette inntas gjerne i form av tabletter eller kapsler.
Terapeutiske doser av katteklo er rapportert å kunne være så mye som 20
g daglig, men oftest brukes 2-3 g inntil tre ganger daglig. Generelt er
3-5 g daglig anbefalt som en naturlig hjelp ved artritt og tarm- og
fordøyelsesproblemer, hvis man får tak i et godt produkt. Alternativt
kan man på samme måte som de innfødte i Amazonas bruke et avkok av
urten. Dosering ved standard avkok for å opprettholde en god helse, er
½-1 kopp én gang daglig, og opp til 1 kopp tre ganger daglig i perioder
med spesielle behov. Å tilsette sitronsaft eller eddik til avkoket når
det koker, vil hjelpe til å få ut mer av alkaloidene og mindre av
garvestoffene fra barken. Bruk omkring ½ teskje sitronsaft eller eddik
til en kopp med vann. Av ferdigpreparater kan man bruke én eller to 500
mg kapsler med katteklobark tre ganger daglig, eller man følger
produsentens anvisninger.
Ved borreliose gir Buhner (2005) følgende
doseringsanvisning av katteklo: 1-4 stk. 500 mg kapsler tas 3-4 ganger
daglig i 8-12 måneder. Begynn på laveste dosering og øk litt hver uke
(etter sju dager tas 2 kapsler 3 ganger daglig, så 3 kapsler 3 ganger
daglig, så 4 kapsler 3 ganger daglig, og så 4 kapsler 4 ganger daglig).
Hold den maksimale dosen i minimum to måneder. Hvis man ønsker det, kan
dosen gradvis minskes etter hvert som symptomene avtar. Om symptomene
forverrer seg igjen når man senker dosen, kan man øke doseringen på ny.
Ved denne reguleringen av dosen, minsker risikoen for fordøyelsesplager
som kan oppstå ved bruk av urten.
Katteklo er en skatt fra Perus
regnskoger
Det store helbredende
potensialet til denne klatreplanten, som har vært brukt som medisin av
innfødte søramerikanske indianere i tusenvis av år, er nå altså i ferd med å komme fram
i lyset også for folk i andre verdensdeler. Sjamaner blant indianerne i
Peru anser katteklo for å være deres mest verdifulle medisinplante til å
behandle en rekke ulike sykdommer, inklusive kreft. De sier at planten
har den kjempende kraften til en katt som nekter å bli syk. I denne
urten ser de en kraft som hjelper de som er alvorlige syke til å klore
seg fast på veien tilbake til sunnhet. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Katteklo er ikke giftig og
gir sjelden bivirkninger, men noen tilfeller av hodepine, svimmelhet
og oppblåst mage har blitt rapportert.
På grunn av sin
immunstyrkende virkning, må katteklo ikke brukes sammen med medisiner
som har til hensikt å undertrykke immunforsvaret, slik som cyclosporin eller andre medisiner som foreskrives ved organ-,
beinmargs- eller hudtransplantasjoner (dette er en teori som ikke er
etterprøvd vitenskapelig, og noen forskere mener at katteklo kan
være til hjelp ved transplantasjoner). Som med andre immunstimulerende midler,
bør man trolig unngå
katteklo ved autoimmune sykdommer som lupus og multippel sklerose, og
ved tuberkulose.
Katteklo inneholder
stoffer som kan fortynne blodet og redusere sammenklebingen av
blodplater. Derfor bør man ikke bruke urten sammen med syntetiske
blodfortynnende medisiner. Hvis man skal gjennomgå et planlagt
kirurgisk inngrep, må man avslutte inntaket av katteklo 10 dager før
man skal opereres. I Tyskland og Østerrike er standardiserte
produkter ikke tillatt å kombinere med terapier som inkluderer
hormoner, insulin, friskt blodplasma og vaksiner, og i andre spesielle
situasjoner. Konsulter lege før bruk av katteklo.
Katteklo skal ikke brukes av
barn under tre år (manglende data omkring virkning på et ikke fullt
utviklet immunsystem), gravide eller ammende kvinner. Urten er dokumentert å ha
fertilitetshemmende egenskaper og er derfor kontraindikert for
personer som ønsker å bli gravide. Denne virkningen er ikke
dokumentert å være tilstrekkelig kraftig til at urten kan brukes som et
prevensjonsmiddel.
For at katteklo skal virke, trengs
det at man har
tilstrekkelig med magesyre, slik at fordøyelsessystemet kan bryte ned
garvestoffene og alkaloidene og hjelpe til å ta opp virkestoffene
fra urten. Unngå derfor å innta produkter med katteklobark samtidig
med magesyreblokkerende eller syrenøytraliserende midler. Basert på in vivo studier hos
rotter, kan katteklo beskytte mot skader på fordøyelsessystemet som
er knyttet til bruk av ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID),
som for eksempel ibuprofen.
Europeiske studier
har vist at katteklo har ekstremt lav giftighet, også ved inntak av
større mengder (for eksempel av mennesker som lider av smertefulle
ledd og som ikke kan ta konvensjonelle medisiner på grunn av uønskede
bivirkninger). Selv om det er liten risiko for bivirkninger ved bruk av
katteklo, bør man holde et øye
med blodtrykket, da urten virker blodtrykksenkende. Ved bruk i
terapeutiske doser kan utskilling
av avfallsstoffer fra magetarmkanalen forårsake sterke
symptomer, som diaré eller dysenteri. Diaréen forsvinner hvis
man slutter å innta urten. Reduser dosen
eller slutt å bruke urten hvis diaréen varer i mer enn 3-4 dager. Katteklo
kan gi allergiske reaksjoner eller andre uventede bivirkninger. Hvis
man opplever det, bør man redusere dosen eller slutte å bruke urten. |
|
|
KILDER |
Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.
Austin, American Botanical Council 2003. |
Buhner, Stephen Harrod:
Healing Lyme. Natural Prevention and Treatment of Lyme Borreliosis and Its
Coinfections. Randolph, Vermont, Raven Press 2005. |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.
Emmaus, PA, Rodale 2009. |
Elkins, Rita: Cat's
Claw. Pleqasant
Grove, Woodland Publishing Inc., 1995. |
Elkins, Rita: Medicinal
Herbs of the Rain Forest. Pleasant
Grove, Woodland Publishing 1997. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.
Washington D.C., National Geographic 2006. |
Harvey, Clare G. and Amanda Cochrane: The Healing Spirit of Plants.
Hants,
Godsfield
Press 1999. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Rosner, Bryan:
The Top 10 Lyme Disease Treatments. Defeat Lyme Disease with the Best of
Conventional and Alternative Medicine. South Lake Tahoe, CA, BioMed
Publishing Group 2007. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|