Bekkeveronika er en flerårig plante med krypende rotstokk (rhizom) og 15-50 cm lange, runde, innhule og kjøttfulle stengler som både kan være nedliggende og opprette. Bladene er ovale eller bredt elliptiske, butte, svakt sagtannete, glatte og glinsende. De mørkeblå blomstene er 5-7 mm brede og sitter i klaser i bladhjørnene. Kronen har mørke striper på flikene og en hvit ring som saftmerke i svelget. Blomstringen skjer i juli og august. Frøkapselen er nesten kulerund og like lang som begeret. De liggende delene av stenglene kan danne røtter, og når hovedskuddet dør, vil sidegreinene gi opphav til nye planter. Voksemåten gjør at planten ofte danner tette, matteaktige bestand. Skuddene kan overvintre grønne under snøen, særlig ved oppkommer som ikke fryser til om vinteren.

Bekkeveronika er hjemmehørende i nesten hele Europa, vestlige og nordlige Asia og nordlige Afrika, og er naturalisert i østlige Nord-Amerika. I Norge finnes bekkeveronika hovedsakelig på Østlandet, men planten er funnet så langt nord som i Nordland. Planten vokser i og ved bekker og grøfter med langsomt rennende vann, på våt beitemark, langs vannkanter og andre steder med konstant fuktighet.

Urten samles når planten står i blomst, og brukes frisk eller tørket. Tørket urt brukes som urtete, vanligvis sammen med andre urter. Unge og friske skudd kan spises som en vårgrønnsak. Bekkeveronika kan dyrkes på en våt vokseplass, men planter samles normalt fra viltvoksende bestander.

Garvestoffer, bitterstoffer (iridoider som aucubin m.fl.), fenolsyrer (kaffeinsyre m.fl.), fytosteroler (beta-sitosterol m.fl.), hydrokarboner (n-triacontan m.fl.), en skarp eterisk olje og noe svovel.

Bittertonikum, magestyrkende, svært mildt urindrivende, mildt avførende, svakt febersenkende og blodrensende. De medisinske virkningene til bekkeveronika er svake og skyldes hovedsakelig iridoidene og fenolsyrene.

Har vært brukt ved leverproblemer, hemoroider, plager i fordøyelsessystemet (som appetittløshet, slapp tarm og milde forstoppelser), betennelser i de øvre luftveier (hoste og forkjølelse) og urinveiene, skrofulose og ved atopisk eksem som har en innvendig årsak. Urten kan brukes utvortes på utslett, byller, verkefinger, forbrenninger og sår.

Bekkeveronika hadde tidligere en viss anvendelse i folkemedisinen, men brukes lite i våre dager. Urten var med i de første farmakopéene i England, og ble der anbefalt som middel mot skjørbuk og skrofulose (forholdsvis godartede tuberkuløse lidelser hos barn og unge, med bl.a. hovne lymfekjertler på halsen og betennelse i øyets bindehinne). Bekkeveronika kunne ellers brukes for å lette urineringen, og ble dessuten anvendt mot luftveisplager (forkjølelse og hoste) og plager i fordøyelsessystemet som appetittløshet, forstoppelse, dysenteri, leverplager og hemoroider.

Urten er videre rapportert brukt mot blødende tannkjøtt, og frisk urt kunne knuses og brukes som omslag på forbrenninger, byller, verkefinger og sår. Som blodrensende middel har bekkeveronika vært anvendt ved utslett og atopisk eksem som har en innvendig årsak.

Bekkeveronika som matplante

Tidligere ble bekkeveronika brukt sammen med andre C-vitaminrike planter, bl.a. skjørbuksurt (Cochlearia officinalis), som middel mot skjørbuk, og ble da spist som salat. Smaken minner litt om karse, og når urten vokser i vann som ikke fryser vinterstid, holder bladene seg grønne hele året. Derfor kunne den brukes som en vitaminrik grønnsak på en tid av året da det ellers var lite spiselig grønt på finne.

Anvendelse og dosering

Hvis bekkeveronika skal brukes innvortes som medisin, kan man ta 1-2 g av den tørkede, findelte urten og tilberede som te med en kopp kokende vann. Dette kan inntas én til tre ganger daglig. Vanligvis kombineres bekkeveronika med andre urter.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når bekkeveronika brukes forskriftsmessig i anbefalte doser. Bruk imidlertid urten med forsiktighet, da den i store doser muligens kan være skadelig. Vær oppmerksom på at bekkeveronika kan akkumulere krom hvis plantene vokser på forurensede steder, og planter fra slike vokseplasser må derfor ikke spises.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.