ASHWAGANDHA |
Withania somnifera |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Denne planten har ikke fått noe godt norsk
navn, derfor brukes det indiske navnet Ashwagandha og det
vitenskapelige slektsnavnet Withaina som norske navn. Et annet norsk
navn på planten er indisk ginseng, men dette navnet bør ikke
anvendes, da betegnelsen ginseng bare skal brukes på arter
tilhørende planteslekta Panax. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Withania somnifera
(L.) Dunal. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Withania. |
DANSK: Withania
/ Blærebæger. |
ENGELSK: Ashwagandha
/
Winter cherry / Clustered
wintercherry / Indian ginseng / Withania. |
TYSK: Ashvaganda
/ Schlafbeere / Indischer Ginseng. |
SPANSK:
Oroval. |
HINDI: Ashwagandha. |
|
FAMILIE |
Søtvierfamilien (Solanaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Ashwagandha er en eviggrønn
busk som blir opptil to meter høy. Den har ovale, saftfulle blad og små grønne eller
gulaktige blomster som etterfølges av røde bær med gule frø. Bærene
er innkapslet i et papiraktig beger. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i India, middelhavsområdet og Vest-Asia.
Planten dyrkes til medisinske formål, særlig i Australia, Øst-Asia og Afrika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Withaniae somniferae
radix: Ashwagandha-rot. Den tørkede roten pulveriseres og det kan lages standardiserte ekstrakter og
tinkturer av den. Av bladene lages et pulver som brukes ved anemi. Bærene tygges i India under rekonvalesens. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Steroidale forbindelser, inkl. laktoner (withaferin A, sitoindosid IX, X) og acylsteryl-glykosider (sitoindosidene VII, VIII). Dessuten alkaloider av tropan-type (tropin, pseudotropin) og andre alkaloider (inkl. isopelletierin, anaferin). Det sies at planten er rik på jern. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt
/ Varm og fuktig. |
Adaptogen,
immunstyrkende, generelt styrkende, yang-tonikum, nerveberoligende, appetittstimulerende, avførende, urindrivende,
astringerende, vevsoppbyggende, afrodisiakum, bedrer fertiliteten, betennelseshemmende,
krampeløsende, antibiotisk,
antioksidant og blodtrykksenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Stress, søvnløshet,
tretthet, nervøs utmattelse, overarbeid, blodmangel,
hukommelsessvikt, ufruktbarhet, impotens, nervøsitet, multippel sklerose,
psoriasis, betennelser, revmatisme, betente ledd, leddgikt, sår,
byller,
hevelser, høyt blodtrykk, astma, bronkitt, innvollsorm, kreft og grått hår. |
|
|
|
ASHWAGANDHA |
Ashwagandha blir ofte kalt
"indisk ginseng", da planten i ayurvedisk (indisk) medisin brukes
på omtrent samme måte som ginseng (Panax ginseng)
anvendes i tradisjonell
kinesisk medisin. Planten har vært brukt i mer enn 2500 år som et
vitaliserende middel, og i våre dager blir urten plassert i
kategorien adaptogener. Den virker
foryngende, balanserende, styrkende og beroligende på nervesystemet.
Planten kan brukes til å motvirke tretthet, nervøs utmattelse og
hukommelsessvikt. Urten har også ry som et afrodisiakum for både menn og
kvinner, og antas å kunne beskytte mot sterilitet hos menn.
Plantens indiske navn ashwagandha blir sagt
å skulle bety "lukten og styrken til en hest" og henspeiler på
plantens bruk som et afrodisiakum. Den er også et mildt beroligende
middel som kan fremme en rolig søvn. Den søvnfremmende effekten
gjenspeiles i det vitenskapelige artsnavnet somnifera (= søvndyssende).
Urten er utmerket å bruke ved kroppsbygging og ved alle former for
utholdenhetsidretter, da den gir styrke og et energitilskudd som varer
lenge. For unge mennesker passer ashwagandha bedre enn ginseng, som kan virke
altfor stimulerende.
Kan være nyttig ved
kreftbehandling
Det er utført omfattende forskning på
ashwagandha-planten i India. Undersøkelser fra 1965 viser at alkaloidene
i planten virker beroligende, senker blodtrykket og nedsetter
hjerterytmen. Forskning har vist at withanolider, som minner om kroppens
egne steroidhormoner, er betennelseshemmende og begrenser veksten av
kreftceller. Ekstrakter av ashwagandha kan også øke kreftcellenes
følsomheten overfor stråleterapi. Den spesielle egenskapen å kunne
beskytte friske celler samtidig som den gjør kreftceller mer mottagelig
for behandling, gjør at ashwagandha kan komme til å spille en sentral
rolle ved kreftterapier. Det trengs imidlertid flere studier for å kunne fastslå
om disse gunstige egenskapene lar seg utnytte i praktisk terapi.
En kraftig
antioksidant
Planten kan vise seg nyttig ved
kroniske betennelsessykdommer som lupus og kronisk leddgikt. Forsøk fra
1980-årene viste at planten øker hemoglobinnivået, hemmer utviklingen
av grått hår og hjelper pasienter til å komme seg etter langvarig
sykdom. Dyrestudier har vist at ashwagandha kan begrense skadene av frie
radikaler gjennom sin virkning som en antioksidant.
Bruk av ashwagandha i ayurvedisk medisin
Ashwagandha brukes i ayurvedisk
medisin på grunn av sine styrkende egenskaper, og da særlig for dens evne
til å gjenopprette vitaliteten ved lidelser som har oppstått på grunn
av overarbeid eller nervøs utmattelse. Urten er anvendbar ved vata-
og kapha-tilstander, og ved betennelser, psoriasis, bronkitt,
astma, sår, høyt blodtrykk og innvollsorm. I ayurvedisk medisin brukes
den ofte i et avkok med melk, gjerne sammen med råsukker, honning eller
ris.
Bladene brukes
utvortes
Selv om det er roten som regnes som
den viktigste delen av planten med tanke på medisinsk virkning, blir
bladene brukt utvortes som et grøtomslag på hevelser, skader,
forbrenninger, stikk og bitt av slanger og skorpioner. Planten har
tidligere vært opptatt i den offisielle indiske farmakopéen. Urten
regnes ikke som giftig, men inntak av større mengder bær kan føre til
mageproblemer.
Bruk av ashwagandha i
vestlig urtemedisin
I Vesten brukes ashwagandha i våre
dager hovedsakelig til restitusjon av eldre og kronisk syke. Plantens høye
jerninnhold gjør at den kan være nyttig ved blodmangel.
Anvendelse og dosering
Anbefalt dosering av ashwagandha er 1-2 g
daglig som kapsler. Alternativt kan man innta 450 mg to ganger daglig av
en standardisert ekstrakt. Har man tilgang på tinktur, er anbefalt
dosering 30-60 dråper tre ganger daglig.
Dyrking av ashwagandha
Ashwagandha formeres med frø som spirer lett. Arten er ikke hardfør nok
til å overvintre utendørs i Norge, men den kan dyrkes som
potteplante eller som ettårig utplantingsplante. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ashwagandha regnes ikke som
særlig giftig, men hvis den (særlig bærene) spises i større mengder, kan
det føre til mageproblemer. Brukt medisinsk i foreskrevne doser
regnes planten for trygg. Du
bør imidlertid unngå denne urten hvis du bruker reseptbelagte medisiner
mot angst eller søvnløshet, f.eks. barbituater. Urten er vist å kunne øke
dødeligheten av amfetamin. Ashwagandha er ikke anbefalt brukt under
graviditet (kan virke abortfremkallende) og amming. |
|
 |
Flere bilder av
ashwagandha |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Chopra, Deepak & David Simon: The Chopra Center Herbal Handbook. New York, Three Rivers
Press 2000. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy. Emmaus, Rodale
Press 1997. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
Rotblatt, Michael & Irwin
Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine. Philadelphia, Hanley & Belfus
Inc.,
2002. |
Sturdivant, Lee & Tim Blakley: The Bootstrap Guide to Medicinal Herbs in the Garden, Field &
Marketplace. Friday Harbour, San Juan
Naturals 1999. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 11.11.2017 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|