Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NEEM  

NEEM
Azadirachta indica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Nim.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Azadirachta indica A. Juss.
Antelaea azadirachta (L.) Adelb.
Melia azadirachta L.
Melia indica.

Vær oppmerksom på at enkelte urtebokforfattere blander sammen neem (særlig når det vitenskapelige navnet Melia azadirachta blir brukt) og Melia azedarach, som på norsk kan kalles "azedarach" (eller "paternostertre"), på engelsk Chinaberry (kinabær) eller Persian lilac (persisk syrin). De to artene er nært beslektet og har lignende medisinsk virkning, men bør ikke forveksles.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Neem / Nim / Margosa.
DANSK:  Neem.
FINSK:  Neem.
ENGELSK:  Neem / Nim / Nimba / Margosa / Azadirachta / Bead tree / Holy tree / Indian azadirach / Indian lilac tree / Nim / Nim tree / Pride of China.
TYSK:  Neem / Burma-Nimbaum.
FRANSK:  Neem des Indes / Nim des Indes / Margosier / Azadirachta de l'Inde / Huile de neem.
SPANSK:  Lila de la India / Lilaila / Pasilla.
SANSKRIT:  Nimba.
HINDI:  Nim / Nimb.
 
FAMILIE
Mahognyfamilien (Meliaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad 
Flere bilder av neem

BOTANISK BESKRIVELSE

Neem er et alltidgrønt tre som blir opptil 15 m høyt. Det har lange greiner som danner en bred krone. Barken er grå og grov, bladene finnete, opptil 30 cm lange med 8-19 småblad med sagtagget kant. Treet har små, gulhvite, duftende blomster i klaser, etterfulgt av gule steinfrukter med et enkelt oljeholdig frø. Neem tåler både tørke og mager jord, og er svært motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer.

 
UTBREDELSE

Neem antas å være opprinnelig hjemmehørende på Sri Lanka, i India, Pakistan og Burma. Det blir nå dyrket i mange tropiske områder, inklusive Malaysia, Indonesia, Australia og Vest-Afrika, og er på noen av disse stedene naturalisert. Treet plantes ofte langs veier for å gi skygge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Barken, bladene, greinene, frøene og en olje som presses fra frøene (neemolje eller margosaolje) benyttes medisinsk. Neemolje fremstilles enten gjennom kaldpressing av frøene, eller ved varmebehandling og deretter pressing. Man kan også ekstrahere oljen med løsningsmiddel. Bladene og barken av neem har en bitter smak og er gjerne tilgjengelig som te, ofte kombinert med andre urter som grønnmynte og kanel. Blomstene produserer en nektar som lokalt blir brukt som søtningsmiddel.
 
INNHOLDSSTOFFER

Den medisinske virkningen av neem er hovedsakelig knyttet til bitre triterpener (limonoider), hvorav azadirachtin er et av hovedvirkestoffene. Videre finnes beta-sitosterol, garvestoffer, polysakkarider, flavonoider og eterisk olje.  Fettsyresammensetningen i neemolje er 13-18 % palmitinsyre, 15-21 % stearinsyre, 2 % arakinsyre, 50-53 % oljesyre og 2-12 % linolsyre. Foruten fettsyrene, inneholder oljen også andre stoffer som gjør at den har kraftig antibakteriell virkning.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Neem er en bitter, kald og skarp urt som er angitt å virke betennelseshemmende, febersenkende, parasittdrepende, astringerende, sårhelende, avgiftende, blodrensende, blodtrykksenkende, blodsukkersenkende, befruktningshindrende, leverbeskyttende, antiseptisk, bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende, styrkende (toniserende) og brekningshemmende. Virker mot malaria og er et middel mot skadeinsekter.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Neem kan brukes både utvortes og innvortes. Utvortes anvendes urten på utslett, kviser, eksem, neslefeber, soppinfeksjoner, ringorm, psoriasis, herpes, vannkopper, Candida, hudinfeksjoner, flass, kløe, vitiligo (avgrenset, pigmentløst hudparti), parasitter, lus, skabb, verkesår, skader, smertefulle ledd og muskler.

Urten brukes innvortes ved malaria, feber, tuberkulose, revmatisme, artritt, smerter, gulsott, betennelser i tannkjøttet og andre sykdommer i munnhulen, sår hals, hjertesykdommer, hudsykdommer, astma, hoste, innvollsparasitter, mageproblemer, kvalme, oppkast, hepatitt A og B, mononukleose (kyssesyke), soppinfeksjoner, diabetes og hemoroider.

Frøene inneholder neemolje, som kan brukes mot hodelus hos både voksne og barn, og til å lindre hissige utslett, eksem, ringorm, soppinfeksjoner og verkesår. Uttrekk av neem anvendes som sprøytemiddel mot insekter i landbruket. 

 
 
NEEM

Neem er et hurtigvoksende tre som blir både stort og gammelt, og det er populært i tropene hvor det dyrkes som prydtre, for å gi skygge, for brensel og for sitt nyttige, men ubehagelig luktende tømmer. Det vitenskapelige slektsnavnet skal stamme fra det persiske ordet azaddhirakt, som betyr edelt tre. Treet har helt siden oldtiden vært en del av ayurvedisk medisin og indisk folkemedisin, og er fremdeles en av de mest brukte legeplantene i India og andre land i Øst-Asia. 

Neem anses som en "cure-all", altså en "mirakelurt" som kan helbrede det meste, og er terapeutisk i samme klasse som hvitløk (Allium sativum). På samme måte som hvitløk, har neem kraftig lukt. På det gamle indiske språket sanskrit blir neem omtalt som nimba, som er avledet av uttrykket nimbati swastyamdadati, som betyr "gir god helse". Treet kalles i India også for "landsbyapoteket", da alle deler av treet brukes medisinsk, og det kan være til hjelp ved en rekke plager og sykdommer. Bark og blad av neem er tilgjengelig på de fleste indiske markeder.

Neem har mangesidig medisinsk virkning

Planten er en av de mest kraftfulle blodrenserne og avgifterne i ayurvedisk medisin. Neem kan brukes når kroppen trenger en eller annen form for "rensing". Den kjøler ned ved feber og fjerner giftstoffer ved de fleste betennelsespregede hudsykdommer, eller ved såre slimhinner. Det er et kraftfullt febersenkende middel som er effektivt ved malaria og andre vekslende eller periodiske febertilstander (og brukes da gjerne sammen med svart pepper (Piper nigrum) og Gentiana).

En ekstrakt av bladene eller barken har en kraftig antibakteriell og antiviral virkning, med liten eller ingen giftighet. Det brukes innvortes i behandlingen av bl.a. astma, sår hals, tuberkulose, eksem, malaria, febersykdommer, gulsott, magesår, diabetes, artritt, revmatisme og hudsykdommer. Barken er bitter og sammentrekkende, og et barkeavkok brukes mot hemoroider. Innvortes kan urten drepe tarmparasitter, og er et sopphemmende middel som kan anvendes ved Candida. I tillegg brukes den ved hepatitt A og B, og ved mononukleose ("kyssesyke", forårsaket av Epstein-Barr viruset).

Neemolje

Frøene til neemtreet inneholder opptil 50 % olje, som utvinnes primært ved kaldpressing. Oljen har en bitter smak og en så spesiell duft og farge at den er lite anvendbar i hudpleieprodukter. Medisinsk passer den best i produkter for punktbehandling på kroppen, og ikke til helkroppsmassasje.

I India brukes neemolje til behandling av hemoroider og en rekke hudproblemer. Oljen har en astringerende, og bakteriedrepende og betennelseshemmende virkning som gjør at den er til hjelp ved helingen av sår og skader, og den kan brukes ved de fleste former for bakterielle infeksjoner på huden. I tillegg kan den være et godt middel ved ledd- og muskelsmerter. Neemolje har også soppdrepende virkning, og den kan dessuten brukes mot hodelus, både hos voksne og barn. I litteratur om neemolje finner man anbefalinger om å bruke oljen ved psoriasis og akner, samt som hårolje ved problemer med flass. Oljen (og saften fra planten) har dessuten vært brukt utvortes mot spedalskhet. En flyktig del av oljen er i forsøk vist å ha en kraftig sæddrepende virkning og blir nå undersøkt som mulig prevensjonsmiddel til både menn og kvinner. Menn inntar da urten gjennom munnen, mens kvinner anvender den vaginalt.

Utvortes bruk av neem

Urten neem er et kraftig bakterie-, virus- og soppdrepende middel, noe som synes å skyldes innholdet av limonoider. Bladsaften, eller et uttrekk av bladene, kan brukes utvortes på sår, byller, utslett, kviser, ringorm, vannkopper, herpes, eksem og psoriasis, og som øyedråper mot nattblindhet og bindehinnebetennelse. Greinene på treet tygges for å rense tennene, styrke tannkjøttet og forhindre tannkjøttbetennelse. Man lager en slags tannbørste ved at man tar et 10-15 cm langt og fingertykt stykke av en grein og tygger i den ene enden slik at bastfibrene står fram som en kost. Med denne blir tennene børstet både lenge og grundig. I tropene er saften fra stammen et folkemedisinsk middel mot lepra.

Middel mot parasitter og skadeinsekter

Det er vist, både i folkemedisinen og gjennom forskning, at neem kan drive ut innvollsorm og ta livet av hudparasitter. Derfor har preparater med neem lenge vært brukt mot ulike innvollsparasitter, malaria, skabb og hodelus. I en studie av folk med skabb, ble 98 % av personene kurert ved å smøre seg inn med et preparat laget av neem og gurkemeie (Curcuma longa). Siden treet også hjelper til å drepe bakterier og sopp, brukes ekstrakter av neem i noen tannkremer, såper og hudpleieprodukter.

En rekke naturlige, ikke giftige insektmidler (som lukter omtrent som hvitløk) inneholder blad eller frøolje av neemtreet. Oljen fra frøene kalles margosaolje. Det er en olje som ikke tørker, og som har insektdrepende og antiseptiske egenskaper. Oljen, eller en ekstrakt av bladene og barken, brukes i landbruket som et av de mest effektiv naturlige midlene for bekjempelse av insekter og sykdommer. Treet er så høyt skattet for sine insektdrepende egenskaper at det i Afrika plantes som hekker for at bøndene skal ha lett tilgang til materiale for beskyttelse mot gresshoppeangrep og insektmedførte sykdommer. Som et kuriosum kan nevnes at blad av planten brukes i biblioteker og herbarier for å beskytte mot insektskader.

Anvendelse og dosering

Urtete lages av én spiseskje blad til ½ liter kokende vann, og urten får trekke i 5-10 minutter. Av dette drikker man to til tre kopper daglig. Av tinktur tar man 40 dråper i vann tre ganger daglig. Av standardisert ekstrakt kan man innta to 500 mg kapsler tre ganger daglig.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Blant voksne er det ikke rapportert om noen problemer ved bruk av urten i anbefalt dosering, men overdosering kan forårsake pusteproblemer, kramper, sløvhet og til og med død. Spedbarn og eldre eller svekkede mennesker skal ikke bruke neem i det hele tatt. Av årsaker som ennå ikke er kjent, synes olje av neem å være mer giftig for barn enn for voksne.

 

Flere bilder av neem
KILDER
Andersen, Finn: Guldet från växterna. Vegetabilska oljor och fetter för hudens skönhet, egenvård och välmående.  Artaromaförlaget AB 2004.
Arbo Høeg, Ove: Kvister av Azadirachta som tannbørster i India. Blyttia 33 (1975) s. 125-126.
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Frawley, David & Vasant Lad: The Yoga of Herbs.  Twin Lakes, Wisconsin, Lotus Press 2001.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 18.02.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn