Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KREKLING   

KREKLING
Empetrum nigrum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Grisebær, krekebær, krøkebær, kryselbær, tystebær, trøstebær, krøyk, krøking, kråkebær, vasstyting, migbær, migardall, pissbær, pissraval, pessravvalj.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Empetrum nigrum L.

Det finnes to underarter av krekling i Norge, KREKLING Empetrum nigrum subsp. nigrum og FJELLKREKLING Empetrum nigrum subsp. hermaphroditum. Tidligere ble fjellkrekling oppfattet som en egen art og hadde navnet Empetrum hermaphroditum. I urtemedisinen skilles det ikke mellom underartene.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  KREKLING: Kråkbär, Kråkris. FJELLKREKLING: Nordkråkbär, Fjällkråkris, Kråkbär, Nordligt kråkris.
DANSK:  Revling.
ISLANDSK:  Krækilyng.
FINSK:  KREKLING: Etelänvariksenmarja, Kaarnikka, Lapin Mustikka, Mustamarja, Sianmustikka. FJELLKREKLING: Pohjanvariksenmarja, Variksenmarja.
ENGELSK:  Crowberry, Black Crowberry, Blackberry, Mossberry.
TYSK:  KREKLING: Schwarze Krähenbeere. FJELLKREKLING: Zwittrige Krähenbeere.
FRANSK:  Camarine noire.
 
FAMILIE
Kreklingfamilien  (Empetraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av krekling

BOTANISK BESKRIVELSE
Krekling er en lav, teppedannende, alltidgrønn busk med rødaktige årsskudd. Planten har små, skinnende mørkgrønne, linjeformede til avlange blad som sitter tett i tett på stenglene. Uanselige rosa eller purpurfargede blomster dannes tidlig om våren. De glinsende svarte "bærene" er egentlig steinfrukter. KREKLING har enkjønna blomster og kromosomtall 2n=26, mens FJELLKREKLING har tokjønna blomster og kromosomtall 2n=52. Fjellkrekling har dessuten litt større blomster og frukter enn krekling.
 
UTBREDELSE
KREKLING er i Norge vanlig i lavlandet og kyststrøkene, men mer sjelden i dalførene og i Nord-Norge. Underarten finnes ellers i Eurasia og vestlige Nord-Amerika. FJELLKREKLING er vanlig i det aller meste av Norge, men finnes mest i fjellet og i Nord-Norge. Den finnes også på Svalbard. Fjellkrekling har ellers en sirkumpolar utbredelse. Krekling er hardføre og nøysomme planter som vokser på torvjord i lyngmark og myr, gjerne i lysåpne bjørke- og furuskoger.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktene (kreklingbær) brukes. De plukkes normalt om høsten, men siden kreklingbær er til en viss grad er selvkonserverende, kan de holde seg rimelig godt under snøen slik at de også kan høstes under snøsmeltingen om våren. Den gode holdbarheten skyldes trolig innholdet av organiske syrer (quinin-, eple-, sitron- og benzosyre) og andre stoffer som hemmer veksten av bakterier og sopp. Bærene kan spises rå eller kokt, eller man bruker dem til å lage saft og vin. Både blomstene og fruktene kan brukes til å lage likør og snaps. I tradisjonell nordamerikansk urtemedisin er også greiner og blad av kreklingplanten benyttet.

Krekling er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, men bærene regnes som mat og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Krekling inneholder relativt lite vitamin C, men mye antocyaniner (bl.a. cyanidin-3-galactosid og delphinidin-3-galactosid) og flavonoider (bl.a. quercetin, kaempferol og myricetin) som fungerer som antioksidanter. Ellers finnes det mye organiske syrer i bærene.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Urindrivende, blodårestyrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Diaré, snøblindhet, skjørbuk.
 
OMTALE AV KREKLING

Utnyttelse av krekling blant urbefolkningsgrupper

Kreklingbær har, sammenlignet med våre andre skogsbær, vært lite anvendt i husholdningen i Norge. De har vært noe mer brukt av de innfødte i Nord-Amerika og av eskimoene på Grønland. På Sør-Grønland ble det samlet vinterforråd av bærene, som ble frosset i selskinnsekker sammen med C-vitaminrike planter som for eksempel fjellsyre (Oxyria digyna) og kvann (Angelica archangelica). Noen eskimoer laget også en alkoholholdig drikk av bærene.

På Island, som er svært fattig på ville bærplanter, blir det plukket mye kreklingbær som kokes til en sunn og velsmakende saft.

Blant enkelte stammer av innfødte i Nord-Amerika har kvister med blad blitt brukt som et urindrivende middel for å behandle nyreproblemer. Et avkok av greinene, eller kokte bær, har blitt brukt ved behandling av diaré, og et avkok av roten har vært anvendt til øyevask.

Langt oppe i Nord-Finland har kreklingriset blitt brukt mot influensa, som støtte for nyrene og mot tuberkulose. Riset inneholder garvestoffer, så te laget på kreklingris kan være bra ved diaré. Rå saft av bærene i verkende øyne hjelper mot snøblindhet. Bruker du dette rådet, må du huske på å gjøre saften steril slik at du ikke tilfører nye irritasjonsmomenter til allerede irriterte øyne. På samme måte som blåbær inneholder krekling store mengder flavonoider, som er antioksidanter som virker styrkende på kapillærårene og holder blodårene rene.

Kreklingsaft

Å spise krekling når man er ute i skog og mark, er fint mot tørste. Bærene inneholder ganske store frø, så det er ikke så vellykket å lage syltetøy av dem, men kreklingsaft er både leskende og godt. Mange steder i Nord-Norge plukkes det hver høst store mengder krekling som det lages saft av. I Norge ble det i tidligere tider også laget kreklingtreak. Man vridde saften ut av bærene, tilsatte litt sukker og kokte saften inn til den ble tykk. Denne treaken skulle være meget god og ble brukt av barn som slikkeri.

Krekling som medisinplante

Det finnes noen opplysninger som viser at kreklingbær, eller saften fra bærene, ble brukt som medisin. Blant annet har det hatt ry som middel mot skjørbuk, til tross for at bærene ikke inneholder all verden med vitamin C. Kreklingbær ble regnet som et urindrivende middel, og i ett tilfelle opplyses det at de også ble brukt som avføringsmiddel. Det er blitt sagt at "barna måtte ikke spise mye av dem om kvelden, for da vætet de seg om natten". De seinere årene har kreklingsaft blitt anbefalt som et folkemedisinsk råd mot kreft. Jeg har ikke funnet noen skriftlig dokumentasjon på at dette er virksomt. Vi skal imidlertid ikke se bort fra at det i framtiden vil bli funnet nye bruksområder for krekling innen medisinen.

Andre anvendelsesområder for kreklingplanten

Kreklingriset er hardt og seigt, derfor mente mange at de beste sopelimene og gryteskrubbene fikk man av slikt ris. Spesielt på Østlandet har slike limer og skrubber vært populære. Kokte bær ble brukt til å lage blekk av, og både bær og blad ble brukt til plantefarging. Det gikk an å få fram mange forskjellige nyanser fra rødt til svart, og krekling skulle være særlig fin å farge fiskegarn med.

Kreklingbladene produserer et giftstoff

Svenske forskere har i den seinere tid gjort noen interessante oppdagelser omkring krekling. De har funnet et giftstoff i planten som de mener har så kraftig virkning at det kan ta livet av furutrær på land og fisk i vann. Stoffet er en fenol og ligner i sin virkemåte på giftstoffet rotenon. Av stoffet, som kalles Batatasin-III, trengs det kun ti milligram per liter vann for å ta livet av ørretyngel i løpet av et døgn. Forskerne lurer på om kreklinggiften kan være årsaken til at flere vann som kunne vært gode ørretvann i Nord-Sverige er fisketomme. Giften er så sterk at når den foreligger i store mengder og påvirkningen er langvarig, antar man at den kan føre til at furutrær dør. Det er underarten fjellkrekling som forskerne fra Sveriges lantbruksuniversitet og Vattenbruksinstitutionen i Umeå særlig har konsentrert studiene sine om. Det er små kjertler på kreklingbladene som produserer den kraftige giften. Når bladene er fra to til fire år gamle, dør de og faller ned på bakken hvor de brytes ned så sakte at de lenge etter sin død fortsetter å spre giften til omgivelsene. Forskerne spekulerer i om store mengder fjellkrekling også kan være grunnen til at det er vanskelig å få ny skog til å vokse i Nord-Sverige.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Der er ikke kjent at inntak av kreklingfrukter kan føre til noen form for skade. Innvortes bruk av blad og stengler frarådes inntil mer dokumentasjon omkring mulig medisinsk virkning foreligger.

 

Flere bilder av krekling
LITTERATUR
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Moerman, Daniel E.: Native American Ethnobotany.  Portland, Timber Press 1998.
Ulltveit, Gudrun: Ville bær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1995.
Øvrum, Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.  OSLO, N.W.Damm & Søn AS - Allehånde, 1999.
 
INTERNETTSIDER
http://www.forskning.no/Artikler/2003/desember/1072702259.48
http://www.henriettesherbal.com/sv/vb-krakbar.html
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.03.2016