Av friske planter av åkersnelle eller skavgras (Equisetum hyemale) lages det et homeopatisk middel som kalles Equisetum.

Åkersnelle er en av åtte snellearter som er viltvoksende i Norge og er av folk flest mye bedre kjent som kjerringrokk. Navnene snelle og kjerringrokk sikter til likheten mellom de sporeproduserende aksene på vårstenglene og gammeldags spinneredskap. I urtemedisinen brukes snellenes grønne sommerstengler, og her er det bare små utseendemessige forskjeller mellom ulike arter. Folk flest har i tidligere tider neppe skilt mellom åkersnelle (Equisetum arvense), engsnelle (Equisetum pratense) og skogsnelle (Equisetum sylvaticum).

Myrsnelle (Equisetum palustre) er den snellearten i vår flora som er mest lik åkersnelle, men denne er temmelig giftig, så hvis man skal samle kjerringrokk til eget bruk, må man være helt sikker på at man ikke ved en feiltagelse samler myrsnelle (se bilder av de fire snelleartene og skillekarakterene mellom dem). De andre nevnte snelleartene kan nok ha lignende virkning som åkersnelle, men høster man urten selv i naturen, er det viktig at man finner den rette arten, da det er åkersnelle som vi vet har god medisinsk effekt. De andre er lite undersøkt med tanke på medisinsk virkning. I omtalen nedenfor bruker jeg for det meste navnet kjerringrokk i stedet for floranavnet åkersnelle, da kjerringrokk er det best kjente navnet.

Rik på kiselsyre

Sommerstengelen av åkersnelle inneholder kiselsyre (silisium) som er delvis vannløselig, varierende i mengde mellom 3 % og 16 %, og urten er dermed en av våre viktigste kiselsyredroger. Opptak av kisel i kroppen kan føre til økt produksjon av hvite blodlegemer, noe som gir et sterkere immunforsvar og bedrer kroppens motstandskraft mot infeksjoner. Kiselsyren øker også elastisiteten og motstandskraften i hud og bindevev, og fremskynder koaguleringsprosessen ved blødninger.

Avkok av kjerringrokk ble i sin tid sagt å kunne ha en gunstig virkning på tuberkulose, og var inntil syntetiske og mer effektive preparater kom på markedet en viktig medisin mot "tæring". I dag benyttes kjerringrokk først og fremst som et middel ved ulike plager knyttet til urinveiene, og for å gi styrke til hud, hår og negler.

Kjerringrokk ved urinveisinfeksjoner

Hvis man lider av sykdommer i nyrene og urinveiene, eller vannansamlinger i kroppen (ødemer), kan behandling med kjerringrokk-te i litt store mengder over en viss periode gi positive resultater. Urteteen er et ideelt middel for gjennomskylling av utskillingsorganene ved nyrebekkenbetennelse og når det er bakterier i urinen. Mange har erfart at blærekatarr kan bedres ved behandling med kjerringrokk. Plantens urindrivende virkning, sammen med et høyt innhold av kiselsyre som har en styrkende virkning på slimhinnene i urinveiene, er det som har effekt i denne sammenhengen.

Det er innholdet av flavonoidene luteolin og isoquercitrin, samt saponinet equisetonin som gjør kjerringrokk-te lett urindrivende. Avkok av kjerringrokk virker vanndrivende uten å forstyrre mineralbalansen i kroppen nevneverdig, noe som kan være tilfelle med andre vanndrivende midler. Til en dose benyttes 2-4 g tørket urt som kokes i 15-20 minutter med en kopp vann og siles. Kjerringrokk-teen virker mildt, så hvis urinveisinfeksjonen er kraftig eller har vart lenge, må man nok ty til mer kraftigvirkende midler enn kjerringrokk, f.eks. blad av melbær (Arctostaphylos uva-ursi). Urtete av kjerringrokk har også blitt benyttet til å behandle betennelser i prostatakjertelen og ved godartet forstørrelse av prostata (benign prostata hyperplasi = BPH), men bør kanskje unngås ved prostatakreft (se under Advarsler). I utlandet blir kjerringrokk ofte kombinert med urten vierhortensia (Hydrangea arborescens) ved behandling av prostataplager. Urten kan også brukes som støttebehandling ved urinsyregikt.

Selv om kjerringrokk er mildt vanndrivende, har urten også sammentrekkende egenskaper som gjør at den kan være velegnet som middel ved inkontinens og sengevæting hos barn. Et annet anvendelsesområde for denne vanndrivende urten, er ved væskeansamlinger i vevet etter skader. Kjerringrokk må imidlertid ikke brukes hvis ødemet skyldes nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon.

En astringerende urt

Åkersnelle er svært astringerende (sammentrekkende) og kan være et fint sårhelende middel. Den astringerende virkningen kan utnyttes til å stanse blødninger som neseblod og redusere opphosting av blod. Avkjølt kjerringrokk-te kan gjerne brukes til spyling av nesehulene ved gjentatte neseblødninger.

Mange bruker kjerringrokk som et generelt fordøyelsesfremmende middel. Urten stimulerer appetitten og virker galledrivende, dessuten lindrer den ved sår og betennelser i fordøyelsessystemet. Kjerringrokk-te kan derfor drikkes som blodstillende middel ved indre blødninger som magesår og ved for rikelig menstruasjon. Kiselsyreinnholdet stimulerer opptaket og utnyttelsen av kalsium og virker forebyggende på avleiring av fett i arteriene. De sammentrekkende egenskapene styrker veneveggene og strammer opp åreknuter.

Virkning på hud, hår og negler

Produkter som inneholder vannløselige silikater fra kjerringrokk selges som kosttilskudd i tablettform. Disse understøtter oppbyggingen av bindevev, hår og negler, og selv om de ikke kan gi skallete mennesker hårprakten tilbake, kan de gjøre håret sterkt og glansfullt. Urten hjelper også til med å fjerne overflødige fettstoffer fra huden og håret. Innholdsstoffene i kjerringrokk fremskynder helingen av bindevev og øker dets styrke og elastisitet. Den er også god å ty til ved skjøre og sprø negler, og når det dukker opp hvite flekker på neglene. Slike flekker indikerer en ubalanse i kalsiumet i kroppen, og kjerringrokken vil kunne stimulere kroppens opptak og omsetning av dette mineralet. Den gunstige virkningen på hud og hår er årsaken til at kjerringrokkekstrakter ofte tilsettes i urtebaserte skjønnhetsprodukter og hårsjampoer.

Kjerringrokk til vask og bad

Kjerringrokk-te brukes til omslag og vask ved hudplager som irritert hud, melkeutslett og eksem, og for å lege kutt, skrubbsår og leggsår. Sammen med f.eks. B-vitaminkompleks og sinktilskudd, kan kjerringrokk også ha en god virkning ved akner. Et avkok av urten kan tilsettes i badevannet og virker gunstig på saktegroende sår og brudd, hemoroider, muskelsmerter, revmatisme og gikt. Slike bad brukes også ved hudsykdommer og utslett som dekker større deler av kroppen, foruten ved hevelser i beina, frostknuter og andre utvortes plager. Et kjerringråd mot fotvorter er å ta fotbad i avkok av kjerringrokk. Dette kan gjentas hver dag eller annenhver dag i 2-3 uker, eller til vortene har forsvunnet.

Munn- og gurglevann av kjerringrokk kan brukes mot munnsår, blødende tannkjøtt og sår hals. Til et karbad brukes 100 g tørket urt som får trekke inntil én time i 1-2 liter kokende vann, siles og tilsettes badevannet. Mye kiselsyre er da oppløst i vannet og vil videre kunne absorberes gjennom huden.

Åkersnelle som homeopatisk medisin

Det homeopatiske preparatet Equisetum er laget av åkersnelle eller skavgras (Equisetum hyemale). Det brukes mest til behandling av blærekatarr, irritabel blære og andre plager knyttet til urinveissystemet. Middelet gis også til barn som plages med sengevæting når de drømmer eller har mareritt.

Anvendelse og dosering

Kjerringrokk inntas i form av urtete, tinktur eller kapsler. Vanlig dosering er 3-12 g tørket urt per dag som avkok, 6-18 ml av en 1:5 tinktur per dag, eller tilsvarende mengde i form av tabletter eller kapsler. Ved bruk av kjerringrokk-te mot urinveislidelser, bør urten småkoke i minst 15 minutter før den siles og drikkes. Dette gjøres for å få frigjort mest mulig av kiselsyren i planten. De fleste som drikker kjerringrokk-te synes ikke at den smaker godt, men det kan hjelpe på smaken å tilsette andre urter, f.eks. frø av karve (Carum carvi).

Annen bruk av åkersnelle

Åkersnelle kan brukes til andre formål enn urtemedisin. Da de grønne sommerstenglene har et høyt innhold av krystallinsk kisel, kan de brukes som oppvaskbørste til å skure trekar og melkebøtter med, eller som et "sandpapir" til å pusse og polere tinn, messing og kobber.

Ved plantefarging gir kjerringrokk en lysegul eller oker farge når garnet først blir beiset med krom eller alun.

I økologisk hagebruk blir kjerringrokk-te brukt som et sprøytemiddel mot skadedyr og soppangrep. Middelet styrker celleveggene i plantene slik at de blir mer motstandsdyktige.

Kjerringrokk regnes som en trygg urt å bruke i form av avkok (urtete som lages ved å koke urten). Også gravide og ammende kan drikke kjerringrokk-te. Langvarig bruk av kjerringrokk i store mengder kan imidlertid irritere nyrene. Hvis man sliter med væskeopphopninger i kroppen (ødemer) som skyldes dårlig hjerte- eller nyrefunksjon, eller har nyrestein som stenger for urinstrømmen, bør man unngå å innta store mengder kjerringrokk-te (gjelder væskeinntak generelt). Barn og personer med nyresykdommer, hjertesykdommer eller som har høyt blodtrykk, må drikke kjerringrokk-te bare i begrensede mengder, og helst bare under legetilsyn.

Inntak av større mengder av den friske planten kan føre til forgiftning, noe som skyldes alkaloidet equisetin. Frisk urt inneholder også enzymet thiaminase, som kan berøve kroppen for vitamin B1. Thiaminase blir ødelagt under tørking eller varmebehandling, og derfor er det uproblematisk å innta preparater i anbefalte mengder som er basert på tørket eller kokt urt.

Ifølge Phyllis A. Balch (2002) bør menn med prostatakreft unngå denne urten, da den inneholder beta-sitosterol og campesterol, som i laboratorieforsøk er vist å kunne fremme veksten av kreftceller. Denne advarselen har jeg imidlertid ikke funnet i noen annen seriøs litteratur om urtemedisin.

Pass på at du ikke forveksler åkersnelle med myrsnelle (Equisetum palustre), som inneholder større mengder av alkaloidet palustrin og derfor er giftig (se bilder som viser forskjellen på de ulike snelleartene).

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.