Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TETTEGRAS   

TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras, såpeblomme, m.fl.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Tätört, Vanlig tätört, Vanlig fetört, Hårgula.
DANSK:  Vibefedt, Almindelig Vibefedt.
ISLANDSK:  Hleypisgras, Lyfjagras.
FINSK:  Siniyökönlehti, Yökönlehti.
ENGELSK:  Butterwort, Common butterwort, March violet, Yorkshire sanicle, Earning-grass.
TYSK:  Gewöhnliches Fettblatt. Gewöhnliches Fettkraut, Blaues Fettkraut, Echtes Fettkraut.
FRANSK:  Grassette vulgaire, Caille-lait.
SPANSK:  Grasilla.
 
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tettegras

BOTANISK BESKRIVELSE
Tettegras er en flerårig plante med en rosett av gulgrønne, slimete blad som er opprullet i kanten. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårete blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten er toleppet med en nektarfylt spore, Overleppen er todelt og kortere enn den tredelte underleppen. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Tettegras vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved at små insekter som setter seg fast i det klebrige bladslimet blir oppløst ved hjelp av enzym som skilles ut fra små kjertler på bladoverflaten.
 
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket. I folkemedisinen brukes gjerne bare slimet på bladene.

Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk. Urten brukes imidlertid på samme måte som soldogg, og når soldogg er klassifisert som ikke legemiddel, bør tettegras få samme klassifisering.

 
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valeriansyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
 
OMTALE AV TETTEGRAS

En insektetende plante

Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer. De slimproduserende kjertlene består av 8-32 celler som danner et kuleformet kjertelorgan. Dette sitter på enden av en stilk, som igjen er festet til bladoverflaten. På bladenes overside finnes det i tillegg små enzymproduserende kjertler, som mangler stilk og består av bare 2-8 celler, men er til gjengjeld langt mer tallrike enn slimkjertlene.

Til sammen danner slimet og enzymene et væskelag rundt små insekter som kryper opp og setter seg fast på bladoverflaten. Væsken har også en såpelignende effekt slik at den kommer i direkte kontakt med overflaten på insektene, som i utgangspunktet er vannavstøtende. Enzymene i væsken bryter så ned de ulike insektdelene, og nedbrytingsproduktene blir gradvis tatt opp av de enzymproduserende cellene, som således har evne til både å skille ut og ta opp organiske stoffer. På denne måten kan tettegrasplanten nyttiggjøre seg nitrogen og andre energirike forbindelse fra insektene, og vil derfor kunne vokse på steder med lite næringsstoffer i jorda. Det er også en hypotese at tettegrasbladene har en lys grønnfarge fordi de ikke trenger å produsere så mye sukker som andre planter.

Folkemedisinsk anvendelse av tettegras

Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen etter insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Urten er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett, er blitt brukt som salve på såre kuspener når man hadde buskapen på fjellet om sommeren.

Medisinske egenskaper

Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.

Et homeopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.

Å lage tettemelk med tettegras

Tettemelk er en type surmelk med lange tradisjoner i Norden. Den er svært seigtflytende og kan trekkes ut i lange tråder. Tidligere var dette et typisk gårdsprodukt, men fås i dag kjøpt som tjukkmjølk fra Rørosmeieriet. Det er en vanlig oppfatning at man brukte tettegras for å lage tettemelk. Prosessen skjedde ved at man la bladene fra noen tettegrasplanter på bunnen av bøtta, før spenevarm melk blir helt over. Etter å ha stått i to-tre dager, skulle melka bli sur og seig, og kunne holde seg lenge. Det er mange som har etterprøvd denne metoden å lage tettemelk på, uten å ha lykkes, noe som har sådd tvil om det i det hele tatt lar seg gjøre å lage ekte tettemelk ved hjelp av planten tettegras.

I eldre tid var det nødvendig å syrne melka for å få den til å holde seg lenge slik at den kunne lagres, særlig om vinteren da kyrne melket lite. I den sammenhengen var tettemelk et utmerket produkt. Når man i våre dager skal lage ulike surmelksprodukter, tilføres melken en startkultur i form av syrnet melk fra en tidligere produksjon. Ulike bakteriekulturer gir produkter med forskjellig smak og konsistens. Når melk syrner, vil den økte surhetsgraden føre til at melkeproteinene (ostemassen, kaseinet) koagulerer og gjør melken tykk. Etter hvert vil den utfelte ostemassen løpe sammen og skille seg fra mysen. Man kan påskynde utfellingen ved å tilsette løype, som er enzymer som får ostemassen til å løpe sammen uavhengig av om melken er sur eller ikke.

Tettemelk er en form for "kulturmelk" som bare kjent fra Norge, nordlige deler av Sverige og vestlige deler av Finland. Det mest karakteristiske ved tettemelk er den seige konsistensen, og mange har trodd at seigheten har sammenheng med de slimete bladene til tettegras, noe som ikke stemmer. Som med andre former for kulturmelk, lages tettemelk ved å tilføre en startkultur fra en tidligere produksjon. Dette kalles å tette melken, og startkulturen kalles tette. Navnet tettemelk kan derfor tolkes som "tettet melk" eller "kulturmelk". Tette inneholder flere typer mikroorganismer, blant annet slimdannende laktokokker (Lactococcus lactis subsp. cremoris) som gjør melken seig. Den tradisjonelle måten å lage tettemelk på, var å sile melk i melkekoller som var innsatt med tette, og så sette melken til side en dag eller to. Når melken var ferdig, måtte man ta fra litt tette til neste gang. Tetten ble som regel oppbevart i en egen kopp, og måtte fornyes med jevne mellomrom.

Flere skriftlige beretninger fra 1700-tallet, bl.a. av Linné, forteller at man lagde tettemelk med tettegras. Bruk av tettegras ble imidlertid omtalt som en reserveløsning når man ikke hadde tette for hånden. I flere forsøk som ble gjennomført på 1900-tallet mislyktes man i å produsere ekte tettemelk ved å bruke tettegras, og det ble derfor konkludert med at for å få til ekte tettemelk, måtte man tilsette en startkultur av tette til melken. Men til tross for at de fleste forsøk på å lage tettemelk fra tettegras mislykkes, foreligger det også rapporter om vellykte forsøk. Derfor kan man ikke helt utelukke at det kan forekomme tettegrasplanter med slimdannende laktokokker, og at dette kan være grunnlaget for tradisjonen. Det er imidlertid lite som tyder på at dette er vanlig, og det må i beste fall ha vært en meget usikker metode for å få tak i tettekultur, sammenlignet med å låne tette av hverandre.

Tettegras er en insektetende plante og skiller ut fordøyelsesenzymer som får melk til å koagulere. Siden det ikke er så lett å skille mellom melk som tykner ved syrning og melk som løper sammen på grunn av enzympåvirkning, og ved at begrep som "tette" og "løype" har vært brukt om hverandre, kan navnet tettegras tolkes som "løypegras", og planten kan ha vært brukt som løype for å felle ut ostemassen.

Ove Arbo Høeg (1974) skriver at på Vestlandet kalte de tettegras for mjølkekross. De la bladrosetten i bøtta første gang de melket kyrne ute om våren, noe som skulle gi rikelig med smør til sommeren. Tilsvarende kan det tenkes at planten har vært brukt i tettemelk, ikke som en erstatning for tette, men som et magisk middel for å påskynde syrningsprosessen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur.

 

Flere bilder av tettegras
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Furuset, Kjell: Tettegrasets rolle i tettemelk. Blyttia 66 (2008): 55-62.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Kaspersen, Ardis: Folkemedisin fra hele landet.  Landbruksforlaget, 1994.
Leknes, Ingvar Leiv: Tettegras - insektfangande plante.  Blyttia 60 (2002) s. 126.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.04.2017