Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TETTEGRAS   

TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras, såpeblomme, m.fl.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Tätört, Vanlig tätört, Vanlig fetört, Hårgula.
DANSK:  Vibefedt, Almindelig Vibefedt.
ISLANDSK:  Hleypsigras, Lyfjagras.
FINSK:  Siniyökönlehti, Yökönlehti.
ENGELSK:  Butterwort, Common butterwort, March violet, Yorkshire sanicle, Earning-grass.
TYSK:  Gewöhnliches Fettkraut, Blaues Fettkraut, Echtes Fettkraut, Gemeines Fettblatt.
FRANSK:  Grassette vulgaire, Caille-lait.
SPANSK:  Grasilla.
 
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tettegras
Tettegras avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Tettegras er en flerårig plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårete blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Tettegras vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter på bladene.
 
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.

Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
 
OMTALE AV TETTEGRAS

En insektetende plante

Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst opp og kan nyttiggjøres av planten.

Tettemelk av tettegras

Fra Norge og noen andre land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Mange som har prøvd å gjøre dette i nyere tid, har av en eller annen grunn ikke lyktes.

Folkemedisinsk anvendelse av tettegras

Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen etter insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Urten er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er blitt brukt som salve på såre kuspener når man hadde buskapen på fjellet om sommeren.

Medisinske egenskaper

Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.

Et homeopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen opplysninger om mulige bivirkninger eller kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur.

 

Flere bilder av tettegras
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Furuset, Kjell: Tettegrasets rolle i tettemelk. Blyttia 66 (2008): 55-62.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Kaspersen, Ardis: Folkemedisin fra hele landet.  Landbruksforlaget, 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016