Vitex er ei planteslekt med omkring 250 arter av hovedsakelig eviggrønne trær og busker. Kyskhetstre er en bladfellende, aromatisk busk eller et lite tre (opptil 6 m høyt) med karakteristiske vifteformede blad der hvert blad består av opptil ni avlange småblad som stråler ut fra bladstilken. Bladene ligner de vi finner hos hamp (Cannabis sativa), men bladene til kyskhetstreet er uten tenner i bladkanten. Blomstene er velduftende og sitter i opprette klaser. De er små, traktformede og purpurfargede (sjelden hvite), og etterfølges av små, harde, rødsvarte frukter. Fruktene blir inntil ½ cm i diameter og inneholder fire aromatiske frø.

Kyskhetstre er naturlig utbredt i Middelhavsområdet og Vest-Asia. Planten dyrkes som prydbusk / prydtre, og er ofte naturalisert i mange tropiske og subtropiske områder av verden. Planten ble innført til Nord-Amerika av europeiske nybyggere tidlig på 1800-tallet, og er nå naturalisert i mange av de sørøstlige statene. Kommersiell dyrking av kyskhetstre foregår i Europa.

Fruktene plukkes i oktober og november når de er helt mørke, og tørkes i sola eller i skyggen. De har en skarp, pepperaktig smak og en aromatisk duft. Fruktene brukes i form av uttrekk (urtete), tinktur og flytende ekstrakter. I utlandet finnes urten også i kapsler, tabletter og kombinasjonsprodukter. Det homeopatisk preparatet Agnus castus fremstilles av modne tørkede frukter som får trekke i alkohol.

Fruktene inneholder eterisk olje (omkring 1,2 %), iridoidglykosider (0,3 % aucubin, 0,6 % agnosid og 0,07 % eurostosid), flavoner og flavonoider (casticin, orientin, penduletin, chrysospenol-D), labdan- og clerodan-diterpener (vitexilakton, rotundifuran), alkaloider, fettsyrer (alfa-linolensyre og capricinsyre) og kumariner. Den eteriske oljen inneholder bl.a. cineol, limonen, sabinen, bornylacetat, p-cymen, kamfer, alfa- og beta-pinen, beta-karyofyllen og alfa-terpinylacetat.

Kyskhetstre er en skarp, bittersøt, svakt astringerende urt som regulerer hormonproduksjonen gjennom påvirkning fra hypofysen. Den er corpus luteus-stimulerende (fremmer progesteron og hemmer østrogen), fremmer regelmessig menstruasjonssyklus etter bruk av p-piller, virker melkedrivende (fremmer produksjonen av morsmelk), og virker dempende eller stimulerende på seksualdriften, alt etter behov. Videre virker urten beroligende, avslappende, krampestillende, smertestillende og skjoldkjertelregulerende.

Kyskhetstre er primært en kvinneurt som regulerer hormonbalansen. Den kan brukes ved alle typer menstruasjonsplager, som uteblitt menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, for kort eller for lang menstruasjonssyklus, smertefull menstruasjon, premenstruelle spenninger med PMS-symptomer som migrene, betennelse i brystkjertlene, ømme bryst, hodepine eller migrene knyttet til menstruasjonssyklusen, akner (både hos kvinner og menn), hudproblemer, kramper, angst og uro. Videre ved klimakterieplager som hetetokter, depresjon etter fødsel, for liten brystmelkproduksjon, endometriose, eggstokkcyster, fibrocystisk brystsykdom, barnløshet (ufruktbarhet forårsaket av manglende eggløsning, progesteronmangel eller latent hyperprolactinemi), nevroser, impotens, ufrivillig sædavgang, prostatitt, godartet forstørrelse av prostatakjertelen, herpes, mageproblemer, livmorfibroider, skjedeproblemer og gjærsoppinfeksjoner.

Kyskhetstre var velkjent som medisinplante allerede i oldtiden. Urten ble omtalt i Homers episke dikt Iliaden fra det 6. århundre f.Kr. som symbol på kyskhet og med styrke til å hindre ondskap. Urten har vært brukt som et middel ved gynekologiske problemer i minst 2500 år. Hippokrates (460-377 f.Kr.) anbefalte den for å stanse blødninger etter fødsler og for å stimulere utstøtingen av morkaken. Seinere skrev den romerske legen Plinius (23-79 e.Kr.) om urtens evner til å fremme normal menstruasjon og stimulere dannelsen av morsmelk.

Som navnet kyskhetstre antyder, mente man altså at planten kunne minske seksualdriften, og munkene tygde bærene for å redusere uønskede lyster. Plinius forteller om denne "kyskhetens plante" at kvinnene ved tempelfestene for Demeter (åkerbrukets og plantenes gudinne) la plantens blad i sengen "for å være kyske" (men bare mens festen varte), og at "frøene minsker lysten til samleie og er et middel mot edderkopper, hvis bitt pirrer kjønnsorganene". Også den greske legen Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefalte urten for å dempe kjønnsdriften.

Gjennom middelalderen ble kyskhetstre brukt til å frembringe menstruasjonen og lindre menstruasjonskramper. Urten ble videre brukt til å behandle tarmgass, forstoppelse, feber og bakrus. På 1800-tallet anbefalte de eklektiske legene i Nord-Amerika kyskhetstre ved en rekke menstruasjonsproblemer og for å stimulere morsmelkproduksjonen.

Kyskhetstre balanserer de kvinnelige hormonene

I våre dager er kyskhetstre en av de viktigste urtene for å balansere de kvinnelige hormonene. Preparater som inneholder kyskhetstre brukes først og fremst til behandling av ulike menstruasjonsforstyrrelser, inklusive uregelmessig menstruasjon og uteblitt menstruasjon, PMS, brystsmerter (mastalgi) og ved manglende fertilitet hos kvinner som skyldes for lave progesteronnivåer. Urten har vært brukt til behandling av betennelse i livmoren, samt til gjenopprettelse av normal eggløsning og menstruasjon etter opphør av p-pillebruk. Kyskhetstre brukes også ved plager i overgangsalderen (f.eks. hetetokter) og problemer som akner og migrene som er knyttet til menstruasjonssyklusen. Fordi urten både virker beroligende og avslappende, kan den også brukes ved følelsesmessige problemer i tilknytning til forplantningssystemet, for eksempel PMS og depresjon i overgangsalderen. Det beste med denne planten er at i stedet for å tilføre kroppen hormoner, gjør den kroppen selv i stand til opprette en naturlig hormonbalanse.

Slik virker kyskhetstre

I mer enn 30 år har forskere undersøkt fruktene til kyskhetstreet og deres virkning på kroppen. Fruktene er kjent for å inneholde ulike alkaloider og flavonoider, i tillegg til stoffer som er forløpere for steroide hormoner. Det ser imidlertid ut til at det ikke er et enkelt stoff som er ansvarlig for urtens virkning, men heller at flere forbindelser virker sammen og gir den ønskede effekten.

Studier har vist at frukter av kyskhetstre primært stimulerer hypofysen til å redusere mengden follikkelstimulerende hormon (et hormon fra hypofysens forlapp som stimulerer produksjonen av østrogen fra eggstokkene hos kvinner, og produksjonen av spermier hos menn), mens urten øker frigjøringen av luteiniserende hormon og prolaktin. Slik støtter den eggstokkens corpus luteum ("det gule legeme") i produksjonen av hormonet progesteron gjennom den siste halvdelen av kvinnens menstruasjonssyklus og balanserer dermed hormonene som regulerer menstruasjonen, fertiliteten og andre prosesser.

Plager som kan lindres med kyskhetstre

En rekke kliniske forsøk har vist at preparater med kyskhetstre kan være til betydelig hjelp for å gjenopprette normal menstruasjon og lindre mange av symptomene på PMS, som hodepine, hovne og ømme bryst, oppblåsthet, ødemer, forstoppelse, spenninger, irritabilitet, humørsvingninger, angst og depresjon. Det er anslått at mellom 5 % og 30 % av alle kvinner sliter med PMS. En fordel med å bruke kyskhetstre i forhold til å bruke steroide hormoner ved slike plager, er at behandlingen er bivirkningsfri. Urten kan videre brukes av kvinner til å behandle fibroider (godartet livmorsvulst med glatt muskulatur) og manglende fertilitet på grunn av lave progesteronnivåer. Hos menn kan urten virke ved impotens, ufrivillig sædavgang, godartet forstørrelse av prostatakjertelen og betennelse i prostatakjertelen (prostatitt). Urten kan ellers være til hjelp for å redusere hormonrelaterte kviser hos tenåringer. Stoffer i fruktene hemmer dessuten veksten av bakterier og sopp, særlig candida.

Kliniske studier av kyskhetstre mot menstruasjonsplager

18 kliniske studier med kyskhetstre (som omfattet totalt 8336 deltagere) viste alle positive effekter på tilstander som abnormaliteter hos corpus luteum, forstyrrelser i menstruasjonssyklusen og PMS. Produktet som ble brukt ved mange av disse studiene heter Agnolyt®, og fremstilles av firmaet Madaus i Tyskland. Her er resultatet fra noen av disse studiene.

I en tysk undersøkelse gjort i 1992 vurderte gynekologer effekten av kyskhetstre på 1542 kvinner med diagnosen PMS. 90 % av kvinnene rapporterte at symptomene ble lettere etter en behandling på i gjennomsnitt 25,3 dager.

I en klinisk studie av effekten og sikkerheten ved langtidsbruk av en tinktur (sprituttrekk) laget av fruktene på kyskhetstreet ble 1571 kvinner med menstruasjonsplager og PMS fulgt i en periode fra 7 dager til 6 år (gjennomsnittlig 147,6 dager). Hos 90 % av pasientene fjernet eller lettet behandlingen symptomene på PMS.

I de fleste studiene er det brukt en tinktur av fruktene. En nylig utført studie sammenlignet effekten av tabletter med virkningen av tinktur hos 175 kvinner, og man fant at de som inntok 3,5-4,2 mg tørket ekstrakt av frukten daglig, merket en reduksjon av symptomene på PMS, slik som ømhet i brystene, ødemer, spenninger, hodepine, forstoppelse og depresjon. Behandlingen ble funnet brukbar for 80 % av kvinnene, og resultatet ble ansett som utmerket i over 24 % av tilfellene. Ingen alvorlige bivirkninger ble registrert, men tolv pasienter i denne gruppen rapporterte om fordøyelsesplager, hodepine og milde hudreaksjoner, lette bivirkninger som var forbigående. Forskerne konkluderte med at tørket ekstrakt av fruktene var en trygg og effektiv behandling av PMS.

Uteblitt menstruasjon faller ofte sammen med høye blodverdier av prolaktin, og prolaktinsenkende medisinering vil derfor kunne normalisere den månedlige syklusen, Det er akkurat det kyskhetstre gjør, noe som ble vist i en studie av 20 kvinner med uteblitt menstruasjon som tok 40 dråper ekstrakt av kyskhetstre daglig i seks måneder. Av de 15 kvinnene som fullførte eksperimentet, gjenvant 10 en regelmessig menstruasjon.

Godkjent i Tyskland

Mens kyskhetstre i Norge er klassifisert som legemiddel, har tyske helsemyndigheter tillatt preparater med kyskhetstre mot forstyrrelser i menstruasjonssyklusen, press og opphovning av brystene og PMS. I Tyskland brukes slike preparater ofte som en trygg og effektiv behandling av PMS, for kraftige og hyppige menstruasjonsperioder, uregelmessige blødninger, manglende fertilitet, undertrykt menstruasjon og andre forhold. Kyskhetstre er et utmerket eksempel på en urtemedisin som i europeisk gynekologisk praksis fungerer som et billig verktøy, heller enn et "alternativ" til konvensjonell medisinsk behandling.

Morsmelkstimulerende virkning

Kyskhetstre kan også brukes som et melkedrivende middel, også en effekt som er knyttet til urtens hormonvirkning. I et forsøk der kvinner ble behandlet med urten, var de i stand til å amme bedre enn kvinner i en kontrollgruppe. Det er verdt å merke seg at det tok noe tid før virkningen kom, men at urten kunne brukes i uker eller måneder for å gi god melkeproduksjon, uten at man trengte å være redd for bivirkninger. Økt morsmelkproduksjon er knyttet til økt sekresjon av prolaktin, økt progesteronsyntese og redusert sekresjon av østrogen (et stoff som har en tendens til å hemme melkeproduksjonen).

Urtens virkning på kjærlighetslivet

Siden fruktene av kyskhetstre ble sagt å kunne undertrykke seksuallysten, ble tørkede frukter malt og brukt som peppererstatning i klostre. Dette er opphavet til navnet munkepepper. I Italia strøs blomstene på jorden foran novisene når de trer inn i klosteret eller klosterskolen for å forberede dem på et liv i kyskhet. Til tross for den utbredte folkelige bruken av urten, finnes det ikke vitenskapelige studier som viser at fruktene har en slik ensidig dempende virkning på kjønnsdriften. Det er snarere slik at urten kan virke både undertrykkende og stimulerende på seksualdriften, noe som skyldes at kyskhetstre heller har en regulerende enn en undertrykkende virkning. Den vekker lidenskap og begjær, og stimulerer dermed til økt seksuell aktivitet hos personer som ikke er særlig aktive, mens den reduserer driftene hos de som har et svært aktivt seksualliv.

Bruk og dosering

Kyskhetstre har ingen umiddelbar virkning, og må derfor brukes over et lengre tidsrom. Ved PMS bør man bruke urten i minst 3 måneder, ved manglende fertilitet i 5-7 måneder, ved uteblitt menstruasjon som har vart mer enn to år, i opptil 18 måneder. Ved de fleste symptomer som kyskhetstre kan virke på, bør urten brukes i 4-6 måneder før man kan fastslå om den har noen virkning.

Normal dosering er 1,5-3 g tørkete frukter per dag som urtete. For å lage slik te, heller man en kopp kokende vann over en teskje av de modne fruktene og lar det trekke i 10-15 minutter før fruktene siles fra. Dette skal drikkes tre ganger daglig og det kan være nødvendig å øke doseringen uken før menstruasjonen. Av tinktur eller flytende ekstrakter tar man 1-2 ml tre gagner daglig. Ved bruk av kapsler tas to 560 mg kapsler to ganger daglig, eller man følger doseringsanvisningen på pakningen. Mange kyskhetstrepreparater er standardisert mot innholdet av flavonoider.

Kombinasjonsforslag
Kyskhetstre blir gjerne kombinert med andre urter ved ulike symptomer. Urten kan brukes sammen med klaseormedrue (Actaea racemosa) eller hydrastinurt (Hydrastis canadensis) ved PMS og overgangsplager, med solhatt (Echinacea sp.) ved akne som skyldes hormonubalanse, og med matrem (Tanacetum parthenium) ved menstruasjonsmigrene.

Homeopati

Det homeopatiske middelet Agnus castus lages av kyskhetstre, ved at de tørkede, modne bærene trekkes i alkohol. Middelet virker primært på forplantningsorganene og kan gis til personer med lavt energinivå og som lider av depresjon, engstelse og tretthet, med psykisk sløvhet og fortvilelse, og til personer med liten seksuell vitalitet og svak kjønnsdrift. Det kan også være nyttig ved tretthet som skyldes overgangsalder, misbruk av alkohol eller narkotika, eller overdreven seksuell aktivitet.

Hos menn brukes Agnus castus ved seksuelle tilstander som impotens, for tidlig sædavgang eller ved manglende seksuell interesse, særlig hvis mannen tidligere har hatt sterk kjønnsdrift. Hos kvinner kan Agnus castus hjelpe de som har mistet kjønnsdriften, særlig i overgangsalderen. Middelet brukes også ved for liten eller svært kraftig menstruasjon, og ved depresjon og manglende morsmelkproduksjon etter fødselen.

Annen bruk av kyskhetstre

En parfyme blir laget av blomstene. Unge stengler er blitt brukt til å lage kurver. En gul plantefarge kan fås fra bladene, frøene og røttene.

Dyrking av kyskhetstre

Da kyskhetstre er en vannelskende plante, trives den langs elver og på strender. Den foretrekker en veldrenert jord og en vokseplass i sol eller halvskygge. Formering kan skje med frø, eller med stiklinger eller avleggere fra unge, treaktige greiner. Kyskhetstre er angitt å tåle en vintertemperatur ned til -10 °C, men er knapt hardfør nok til å dyrkes trygt noe sted i Norge. Ønsker man å gjøre forsøk på å dyrke planten, vil det lønne seg å plante den inntil en solvarm vegg. Man kan imidlertid ikke forvente at planten utvikler modne frø på våre breddegrader.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke påvist økt frekvens av misdannelser eller andre skadelige virkninger på fosteret etter begrenset bruk av kyskhetstre under svangerskapet. I dyreforsøk er det heller ikke erfaring for at urten forårsaker misdannelser hos dyrefoster. Kyskhetstre bør imidlertid helst ikke brukes under graviditet. Hvis den anvendes, må det bare skje i tidlige stadier av svangerskapet ved dårlig funksjon av corpus luteum ("det gule legeme"). I tilfeller hvor det er påvist for lave progesteronverdier, kan bruk av urten gi økte mengder progesteron og beskytte mot abort i de tre første månedene av svangerskapet.

Det er ingen fare knyttet til bruk av urten under amming, og brukt i små doser er det vist at den har en positiv effekt på brystmelkproduksjonen. Kyskhetstre blir i mange urtebøker imidlertid frarådd brukt under amming. Det kan skyldes at langvarig bruk (mer enn to uker) av kyskhetstre under amming vil kunne føre til at uteblitt menstruasjon på grunn av ammingen kan opphøre, og man kan raskt bli fertil igjen, noe som enten er gunstig eller ugunstig, avhengig av kvinnens ønsker.

Bivirkninger oppleves svært sjelden ved bruk av kyskhetstre, og i kliniske studier er slike rapportert hos færre enn 2 % av pasientene. Mulige bivirkninger, særlig når urten inntas i langt høyere doser enn anbefalt, er fordøyelsesplager (særlig diaré), hudplager (akner, kløe og utslett) og hodepine. Inntatt i for store mengder, kan kyskhetstreet også fremkalle formicatio (en følelse av at maur kravler på huden). Hvis bivirkninger oppstår, bør man slutte å bruke urten, eller redusere dosen man inntar.

Urten bør ikke brukes sammen med progesteronmedisiner og p-piller, og må heller ikke brukes av kvinner som mottar hormonerstatningsterapi (HRT). Teoretisk sett kan urten interferere med dopamin-reseptor-antagonister, men dette er ikke observert klinisk.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.