Startside > Bilder > Medisinplanter > Storklokke  

Med en høyde på inntil 1,5 m, er storklokke den største av klokke-artene vi kan finne i Norge. De klokkeformede blomstene er 5 cm lange og er enten nesten helt hvite eller blå til blåfiolette. Arten er også kjent under det folkelige navnet gople. Om våren har storklokke en rosett av brede, mykt hårete blad som er spiselige. Unge blad har en frisk og god smak og kan brukes i salater, men de kan også hakkes, kokes og brukes i supper, stuinger og andre retter. Også de tykke røttene er spiselige, og etter at de er kokt møre kan de serveres som en grønnsak med en klatt smør på. Røttene er rike på sukker og har en god smak, og ble tidligere tørket og malt til mel som kunne blandes i brøddeigen. Storklokke har ingen anvendelse som medisinplante. Vær oppmerksom på at før planten kommer i blomst, kan bladene ligne på revebjelle (Digitalis purpurea), og disse to artene vokser også ofte på samme sted. Revebjelle er en ekstremt giftig plante, og man må derfor være helt sikker på at man høster bladene fra rett art. Ugrasklokke (Campanula rapunculoides) kan brukes som mat på samme måte som storklokke.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad