Startside > Bilder > Medisinplanter > Daglilje

Dagliljeslekta Hemerocallis inneholder rundt 20 arter av flerårige, urteaktige, liljelignende planter. I tillegg finnes det i dag tusentalls kultivarer som dyrkes som hageplanter. Blomsterknoppene og de nye bladene har vært brukt som grønnsaker, mens røttene og de utvokste bladene primært har hatt medisinsk anvendelse. Daglilje blir lite brukt i vestlig urtemedisin, men har hatt en viss anvendelse i folkemedisinen i Kina. Røtter, blad og blomster av dagliljer er angitt å ha smertestillende, krampeløsende, blodrensende, vanndrivende, mildt avførende, betennelseshemmende, febersenkende og beroligende egenskaper. De brukes til å behandle bl.a. feber, kolitt, dysenteri, ødemer, problemer med vannlatingen, steiner i urinveiene, neseblødning og andre blødninger, blodstyrtning, brystbetennelse og revmatisme.

Når daglilje brukes som matplante, er det først og fremst de uåpnede blomsterknoppene som anvendes. De betraktes som en delikatesse i Kina og blir spist rå eller lett kokt, men de kan også syltes. De utsprungne blomstene kan spises rå, stekt eller tilsatt i supper som et aromatisk fortykningsmiddel. Kronbladene er tykke og sprø, og har på grunn av nektaren i bunnen en fin sødme, noe som gjør det veldig behagelig å spise dem rå. De blir ofte tørket og konservert med salt, og må da vannes ut før bruk. Rotstokken til dagliljer blir ansett som giftig og bør ikke spises, i hvert fall ikke i rå tilstand, noe som også gjelder bladskuddene. Blomsterknopper og blomster anses som ufarlige å spise, i hvert fall når de er kokt. Å spise noen få friske kronblad i en salat regnes også å være helt trygt.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad