Startside > Bilder > Medisinplanter > Sverdlilje  

Rotstokken til sverdlilje har vært brukt som medisinplante ved bl.a. kolikk og som avførende middel. Ved tannpine kunne et stykke av den tørkede rotstokken bli gnidd mot den verkende tanna eller holdt i munnen mellom tennene, noe som angivelig skulle få smerten til å forsvinne. Man kunne behandle hodepine gjennom å trekke saft av rota opp i nesen, der slimhinnene da ble overirriterte og forårsaket kraftig nysing, noe som skulle fjerne hodepinen. Den tørkede og vellagrete rotstokken av sverdlilje og ande iris-arter blir på grunn av den spesielle duften blitt kalt for fiolrot og ble gitt til små barn å gnage på ved tannframbrudd.

I frisk tilstand inneholder rotstokkene til irisarter et skarpt smakende stoff, som hvis det inntas virker etsende og gir en sterk brenning i munn og svelg, samt oppkast, magesmerter og diaré. Derfor brukes ikke frisk rotstokk lenger i urtemedisinen. Hvis sverdlilje i det hele tatt skal inntas, må roten på forhånd være tørket. Rotstokken av sverdlilje har utvilsomt en krampeløsende virkning, noe som forklarer den tidligere bruken for å lindre hoste, muskelkramper, kolikk, tette galleganger, diaré, utflod og menstruasjonssmerter.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad