Startside > Bilder > Medisinplanter > Stikkelsbær

Denne herdige, fruktbærende busken er viltvoksende i tempererte og kjølige områder i Europa og har fra lang tid tilbake vært dyrket over store deler av landet vårt. Stikkelsbær kan være grønne, gule eller røde, og fruktene av alle kan syltes eller spises som de er. Stikkelsbær inneholder A- og C-vitaminer, flere av B-vitaminene, litt E-vitamin, betakaroten (antioksidant) og mineralene jern, natrium, kalsium, kalium, magnesium, sink, selen, kopper og fosfor.

Den friske, litt syrlige smaken gjør at stikkelsbær passer ekstra godt til fet mat, både av kjøtt og fisk. Bærene inneholder sitron-, vin- og eplesyre som virker konserverende. Derfor kan bær som legges på flaske eller glass med kaldt vann, holde seg hele vinteren når de oppbevares kaldt. Stikkelsbær er pektinrike, de er derfor ypperlige til gelé og stivt syltetøy. Men pektininnholdet synker en del når bærene er fullmodne, og man bør derfor plukke stikkelsbærene før de er helt modne, når det er gelé og syltetøy vi vil lage. Stikkelsbær egner seg spesielt godt til kompott, fruktgrøt, paier og terter. Bær som skal brukes til fruktgrøt eller suppe, kan med fordel fryses ned for vinterbruk. Stikkelsbær er en god råvare for å lage vin eller likør.

I folkemedisinen har stikkelsbær blitt brukt på samme måte som rips. Både nyutsprunget løv og blomster er noen steder blitt spist. De var en C-vitaminkilde i vårknipa, da det tidligere ellers var lite av C-vitamin i kosten. Både bær og blad på stikkelsbærbusken har blitt brukt som appetittvekker, til å stimulere fordøyelsen, som laksermiddel og som vanndrivende middel. Bærene var tidligere kjent for sine helbredende egenskaper, de skulle være godt for både pest og malaria, og saften var god for alle typer betennelser.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad