Startside > Bilder > Medisinplanter > Geitskjegg  

På samme måte som den nært beslektede løvetannen, har geitskjegg en hvit melkesaft som flyter rikelig ut av selv de minste sår, men rota har ikke den beske smaken som løvetannrota har. Med bakgrunn i det høye næringsinnholdet, kunne kokt geitskjeggrot anvendes som et styrkemiddel for de som var magre, tæringssyke og svake etter lengre tids sykdom. I tillegg til rota, kan også friske skudd og unge blad av geitskjegg spises, og de ulike plantedelene av geitskjegg ble tidligere gjerne brukt som grønnsak i supper og stuinger. Geitskjegg ble brukt en del i europeisk urtemedisin i eldre tid. På tilsvarende måte som løvetann, kan rota av geitskjegg være et nyttig lever- og galleblæremiddel. Den har en avgiftende virkning på kroppen, samtidig som den stimulerer appetitten og fordøyelsen. Da geitskjegg har en slimløsende virkning, ble urten også brukt ved luftveis- og urinveisplager, og en vanndrivende effekt antas å komme av innholdet av mannitol. I våre dager er geitskjegg lite anerkjent som medisinplante, da det finnes mange andre urter som kan utføre det samme som geitskjegg.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad