Startside > Bilder > Medisinplanter > Fjæresauløk  

Fjæresauløk er en saftig plante som blir opptil en halv meter høy, og den forekommer vanlig på fuktige strandenger ved salt og brakt vann langs hele kysten. Fjæresauløk kan lett forveksles med strandkjempe (Plantago maritima), som også er en spiselig strandplante.

I frisk tilstand har planten en stram, ubehagelig lukt som minner om koriander, men denne lukten forsvinner helt når planten blir kokt. Fjæresauløk har vist seg å kunne være noe giftig ved at særlig unge planter inneholder cyanogene glykosider (blåsyre), men disse brytes ned ved oppvarming eller lang tids tørking. Blåsyre er ikke farlig i små mengder, men er giftig i store mengder. Normalt anses 2 mg blåsyre per kilo kroppsvekt å være farlig, og et voksent menneske vil være i livsfare ved inntak av 150 mg blåsyre. Opptil 10 % av tørrvekten av fjæresauløk kan være cyanid. Det tilsvarer 1 % av friskvekten, og betyr at 100 g blad inneholder 1 g blåsyre. Dødelig dose kan altså oppnås ved så lite som 15 g friske blad av fjæresauløk. En langt mindre mengde vil medføre ubehag i form av hodepine, kvalme og oppkast, svimmelhet, forvirring og vanskelighet med å bevege seg.

Hvis planten skal brukes som mat, bør bladene derfor kokes møre, og de kan da serveres som grønnsak med en klatt smør på. I enkelte nyttevekstbøker anbefales det at man primært benytter den hvite, nedre delen av bladet, og at urten også kan spises rå, men bare i små mengder. Opphakkede blad kan brukes i salater eller på fiskeretter, de kan tilsettes i kokte retter og sauser, eller de kan surres i en panne med litt smør. Fruktene til fjæresauløk er dekorative og smakfulle, og de kan brukes enten rå eller tørket som garnityr, eller de ristes slik at de blir behagelig sprø og kan da benyttes som topping på salater og supper. Fra Österbotten finnes det opptegnelser om at fruktene i tider med misvekst og nød ble samlet, malt til mel og brukt ved brødbaking. På flere steder i Norden er sauløk blitt høstet og tørket til vinterfôr for husdyr.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad