Vill-løk og strandløk er flerårige planter som utseendemessig er temmelig like, og om man forveksler disse plantene når man høster dem til kulinarisk bruk har det ingen betydning, da de smaker omtrent det samme. Vill-løk blir 35-60 cm høy og har runde stengler med bladslirer til ovenfor midten. Løkene sitter enkeltvis eller flere sammen. Hver plante har 2-4 blad som er 4-5 mm brede, innhule, halvrunde, men med renne øverst. Bladene visner tidlig på sommeren, men det dannes gjerne nye blad som kan samles om høsten. Rundt den kuleformede blomsterstanden sitter det et papiraktig og todelt hylsterblad (støtteblad) der hver bladflik har ulik lengde og ender i en langtrukken spiss. Etter hvert henger hylsterbladet ned langs siden av stengelen. Blomstene sitter i en ujevn skjerm der de ytre enkeltblomstene henger på tynne skaft som stikker ut mellom de rødlilla løkknoppene. Som regel består blomsterstanden av noen få blomster og mange løkknopper (yngleknopper). Blomstene er 6-7 mm lange, hvitaktige med skjær av grønt, rosa eller skittenbrunt, og støvbærerne stikker ikke ut av blomsten. Vill-løk danner trolig ikke frø, men formere seg med løkknoppene som faller av og sørger for effektiv formering. På enkelte steder kan man finne store mengder vill-løk.

Strandløk blir 20-70 cm høy og har runde stengler med blad opp til eller gjerne ovenfor midten. Bladene er 1,5-4 mm brede, halvrunde, innhule og de visner tidlig. Blomsterstanden har et hylsterblad (støtteblad) med spiss. Det er kortere enn skjermstrålene og faller tidlig av. De klokkeformede blomstene er 2-4,5 mm lange, lyserøde, grønnlige eller hvite, og sitter på lange stilker i en åpen skjerm, ofte blandet med løkknopper. Støvbærere og griffel stikker utenfor blomsten eller de er like lange som blomsten. Planten setter sjelden frø, men formere seg med de små, eggrunde løkknoppene (yngleknopper) som gjerne "spirer" mens de sitter i blomsterstanden.

Både vill-løk og strandløk har en ganske sterk, hvitløksaktig smak. Begge artene blomstrer normalt i juli og august, og de skilles enklest på formen og størrelsen på hylsterbladet.

I vill tilstand kan man finne vill-løk gjennom deler av Nord-Europa, mesteparten av Mellom- og Øst-Europa, Italia og østover til Vest-Russland og Kaukasus. Arten er introdusert i Nord-Amerika hvor den finnes i noen få stater, og den er naturalisert i Victoria i Australia. I Norge finnes vill-løk i lavereliggende strøk så langt nord som til Troms. Arten er relativt vanlig på steinete steder i kulturmark, på tørrbakker, berg, strandheier og i standskog, i tillegg til langs veier og jernbaner.

Strandløk forekommer i store deler av Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge finner man strandløk langs kysten fra Østfold til Møre og Romsdal, og planten er vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mineraljord og helst ved kysten. Den vokser på steinete steder, tørrbakker og klipper, i strandhei og beitemark, og langs veier og jernbaner.

Alle deler av plantene kan brukes som mat og krydder: blad, blomst, stengel, løkknopper (yngleknopper) og den underjordiske løken. Blad og stengler samles tidlig om våren, for seinere på sommeren blir de hardere og ikke like gode. Løken er best om våren før blomstring eller om høsten når blomstene har visnet. Nye blad vil spire om høsten og i milde vintre kan de høstes nesten hele vinteren. Bladene og løkene har relativt lik smak, knoppene har mer sødme og er behagelig sprø. Løk, blad, blomster og yngleknopper kan tørkes, mens bladene også kan hakkes og fryses.

Arter i løkfamilien inneholder en del næringsstoffer, som f.eks. vitamin C, kalium, kalsium, magnesium og jern. Dessuten finnes en svovelholdige eterisk olje som gir den typiske løksmaken.

Disse løkartene er angitt å kunne virke blodrensende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk, stimulerende og insektavskrekkende.

Vill-løk og strandløk brukes primært som krydder eller grønnsak. Medisinsk er de angitt å kunne brukes ved astma, innvollsorm, kolikk hos barn, krupp og høyt blodtrykk.

Både bladene og løken av vill-løk er blitt spist av barn om våren, og bladene ble også brukt som krydder til ulike matretter, bl.a. fiskesuppe. Vill-løk ble enkelte steder også plantet inn i hagen. Nyman (1868) forteller fra Sverige at vill-løk der ble brukt som krydderurt på landsbygda og at unge skudd ble samlet om våren og tilsatt kål. Det tyske navnet på planten (Kohl-Lauch) betyr nettopp kål-løk. Også fra England vet vi at urten ble brukt i mat i eldre tider.

Løkartenes medisinske egenskaper

Vill-løk og strandløk er angitt å virke blodrensende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk og stimulerende. En tinktur kan brukes for å motvirke innvollsorm og kolikk hos barn, og som et middel mot krupp. De rå løkene kan spises for å redusere blodtrykket og for å lindre kortpustethet ved astma. Disse løk-artene virker avskrekkende på insekter, og hvis man gnir inn saft fra planten på utsatte steder på kroppen, skal det visstnok kunne forhindre insektstikk.

Selv om det foreligger få opplysninger om at urtene har vært brukt medisinsk, er løk ansett som en sunn ingrediens i kostholdet. De ulike artene inneholder svovelforbindelser (som gir løksmaken) og når de brukes jevnlig i kostholdet sies det at de kan virke som et styrkemiddel for fordøyelsen og likeså styrke blodsirkulasjonen.

Bruk av vill-løk og strandløk som krydder og grønnsak

Bladene av både vill-løk og strandløk kan brukes som erstatning for grasløk (Allium schoenoprasum) og kan samles fra høsten til tidlig på sommeren. De har en behagelig, men sterk smak og kan være fin som kokt grønnsak om vinteren. Yngleknoppene som dannes om sommeren har en god hvitløkssmak. De kan knuses og brukes i salater, dressinger, supper, stuinger eller andre kokte retter. De er heller små og litt plundrete å samle i større mengder. De små jordløkene kan sitte enkeltvis eller flere sammen og kan brukes på samme måte som annen løk, hvis man orker arbeidet med å rense dem. De kan stekes hele, syltes eller tilsettes rå i salater. Løkene kan høstes så lenge jorden er telefri, og de brukes rå, stekt hele eller syltet.

I forhold til andre løk-arter, har vill-løk og strandløk liten kulinarisk betydning, men blomster og yngleknopper kan være et vakkert innslag på mange retter, om ikke annet som et grønt dryss eller garnityr.

Hvis vill-løk og strandløk vokser på steder med beitende kyr, kan de på samme måte som ramsløk (Allium ursinum) sette smak på melk og smør.

Ingen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner er funnet når det gjelder vill-løk og strandløk, og begge artene anvendes i så små mengder at det er liten risiko for at det kan være skadelig å bruke dem i matlagingen. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.