VILL-LØK |
Allium oleraceum |
STRANDLØK |
Allium vineale |
Disse
to løk-artene er utseendemessig svært like og har lik anvendelse, så
de omtales sammen på denne siden. |
|
ANDRE NORSKE NAVN PÅ
VILL-LØK / STRANDLØK |
Vill-lauk / Strandlauk. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
VILL-LØK: |
Allium oleraceum
L. |
STRANDLØK: |
Allium vineale
L. |
|
NAVN
PÅ VILL-LØK PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Dearbmelávki. |
SVENSK: Backlök
/ Hundlök / Ängslök. |
DANSK: Vild
løk. |
ISLANDSK:
Villilaukur. |
FINSK: Nurmilaukka. |
ENGELSK: Field
garlic. |
TYSK: Kohl-Lauch. |
FRANSK: Aildes jordins / Champs. |
SPANSK:
Ajo oleraceo. |
|
NAVN
PÅ STRANDLØK PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sandløk. |
DANSK: Almindelig
sandløg. |
ISLANDSK:
Strandlaukur. |
FINSK: Hietalukka. |
ENGELSK: Wild
onion / Crow garlic / Stag's garlic. |
TYSK: Weinberg-Lauch. |
FRANSK: Ail des bignes. |
SPANSK:
Ajo salvaje. |
|
FAMILIE |
Påskeliljefamilien
(Amaryllidaceae). |
Tidligere plassert i løkfamilien (Alliaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Vill-løk og
strandløk er flerårige planter som utseendemessig er temmelig like,
og om man forveksler disse plantene når man høster dem til
kulinarisk bruk har det ingen betydning, da de smaker omtrent det
samme. Vill-løk blir 35-60 cm høy og har runde stengler med
bladslirer til ovenfor midten. Løkene sitter enkeltvis eller flere
sammen. Hver plante har 2-4 blad som er 4-5 mm brede, innhule,
halvrunde, men med renne øverst. Bladene visner tidlig på sommeren,
men det dannes gjerne nye blad som kan samles om høsten. Rundt den
kuleformede blomsterstanden sitter det et papiraktig og todelt
hylsterblad (støtteblad) der hver bladflik har ulik lengde og ender
i en langtrukken spiss. Etter hvert henger hylsterbladet ned langs
siden av stengelen. Blomstene sitter i en ujevn skjerm der de ytre
enkeltblomstene henger på tynne skaft som stikker ut mellom de
rødlilla løkknoppene. Som regel består blomsterstanden av noen få
blomster og mange løkknopper (yngleknopper). Blomstene er 6-7 mm
lange, hvitaktige med skjær av grønt, rosa eller skittenbrunt, og
støvbærerne stikker ikke ut av blomsten. Vill-løk danner trolig ikke
frø, men formere seg med løkknoppene som faller av og sørger for
effektiv formering. På enkelte steder kan man finne store mengder
vill-løk.
Strandløk blir
20-70 cm høy og har runde stengler med blad opp til eller gjerne
ovenfor midten. Bladene er 1,5-4 mm brede, halvrunde, innhule og de
visner tidlig. Blomsterstanden har et hylsterblad (støtteblad) med
spiss. Det er kortere enn skjermstrålene og faller tidlig av. De
klokkeformede blomstene er 2-4,5 mm lange, lyserøde, grønnlige eller
hvite, og sitter på lange stilker i en åpen skjerm, ofte blandet med
løkknopper. Støvbærere og griffel stikker utenfor blomsten eller de
er like lange som blomsten. Planten setter sjelden frø, men formere
seg med de små, eggrunde løkknoppene (yngleknopper) som gjerne
"spirer" mens de sitter i blomsterstanden.
Både vill-løk og
strandløk har en ganske sterk, hvitløksaktig smak. Begge artene
blomstrer normalt i juli og august, og de skilles enklest på formen
og størrelsen på hylsterbladet. |
|
|
UTBREDELSE |
I vill tilstand kan
man finne vill-løk gjennom deler av Nord-Europa, mesteparten av
Mellom- og Øst-Europa, Italia og østover til Vest-Russland og
Kaukasus. Arten er introdusert i Nord-Amerika hvor den finnes i noen
få stater, og den er naturalisert i Victoria i Australia. I Norge
finnes vill-løk i lavereliggende strøk så langt nord som til Troms.
Arten er relativt vanlig på steinete steder i kulturmark, på
tørrbakker, berg, strandheier og i standskog, i tillegg til langs
veier og jernbaner.
Strandløk
forekommer i store deler av Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge
finner man strandløk langs kysten fra Østfold til Møre og Romsdal,
og planten er vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mineraljord og helst
ved kysten. Den vokser på steinete steder, tørrbakker og klipper, i
strandhei og beitemark, og langs veier og jernbaner. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Alle deler av
plantene kan brukes som mat og krydder: blad, blomst, stengel,
løkknopper (yngleknopper) og den underjordiske løken. Blad og
stengler samles tidlig om våren, for seinere på sommeren blir de
hardere og ikke like gode. Løken er best om våren før blomstring
eller om høsten når blomstene har visnet. Nye blad vil spire om
høsten og i milde vintre kan de høstes nesten hele vinteren. Bladene
og løkene har relativt lik smak, knoppene har mer sødme og er
behagelig sprø. Løk, blad, blomster og yngleknopper kan tørkes, mens
bladene også kan hakkes og fryses. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Arter i løkfamilien
inneholder en del næringsstoffer, som f.eks. vitamin C, kalium,
kalsium, magnesium og jern. Dessuten finnes en svovelholdige eterisk
olje som gir den typiske løksmaken. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Disse løkartene er
angitt å kunne virke blodrensende, blodåreutvidende,
blodtrykkssenkende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, slimløsende,
antiastmatisk, stimulerende og insektavskrekkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Vill-løk og
strandløk brukes primært som krydder eller grønnsak. Medisinsk er de
angitt å kunne brukes ved astma, innvollsorm, kolikk hos barn, krupp
og høyt blodtrykk. |
|
|
|
VILL-LØK og STRANDLØK |
Både bladene og løken av
vill-løk er blitt spist av barn om våren, og bladene ble også brukt
som krydder til ulike matretter, bl.a. fiskesuppe. Vill-løk ble
enkelte steder også plantet inn i hagen. Nyman (1868) forteller fra
Sverige at vill-løk der ble brukt som krydderurt på landsbygda og at
unge skudd ble samlet om våren og tilsatt kål. Det tyske navnet på
planten (Kohl-Lauch) betyr nettopp kål-løk. Også fra England
vet vi at urten ble brukt i mat i eldre tider.
Løkartenes medisinske egenskaper
Vill-løk og strandløk er
angitt å virke blodrensende, blodåreutvidende, blodtrykkssenkende,
fordøyelsesfremmende, urindrivende, slimløsende, antiastmatisk og
stimulerende. En tinktur kan brukes for å motvirke innvollsorm og kolikk
hos barn, og som et middel mot krupp. De rå løkene kan spises for å
redusere blodtrykket og for å lindre kortpustethet ved astma. Disse
løk-artene virker avskrekkende på insekter, og hvis man gnir inn saft
fra planten på utsatte steder på kroppen, skal det visstnok kunne
forhindre insektstikk.
Selv om det foreligger få
opplysninger om at urtene har vært brukt medisinsk, er løk ansett som en
sunn ingrediens i kostholdet. De ulike artene inneholder
svovelforbindelser (som gir løksmaken) og når de brukes jevnlig i
kostholdet sies det at de kan virke som et styrkemiddel for fordøyelsen
og likeså styrke blodsirkulasjonen.
Bruk av vill-løk og
strandløk som krydder og grønnsak
Bladene av både vill-løk og
strandløk kan brukes som erstatning for grasløk
(Allium schoenoprasum) og kan samles fra høsten til tidlig på
sommeren. De har en behagelig, men sterk smak og kan være fin som kokt
grønnsak om vinteren. Yngleknoppene som dannes om sommeren har en god
hvitløkssmak. De kan knuses og brukes i salater, dressinger, supper,
stuinger eller andre kokte retter. De er heller små og litt plundrete å
samle i større mengder. De små jordløkene kan sitte enkeltvis eller
flere sammen og kan brukes på samme måte som annen løk, hvis man orker
arbeidet med å rense dem. De kan stekes hele, syltes eller tilsettes rå
i salater. Løkene kan høstes så lenge jorden er telefri, og de brukes
rå, stekt hele eller syltet.
I forhold til andre løk-arter,
har vill-løk og strandløk liten kulinarisk betydning, men blomster og
yngleknopper kan være et vakkert innslag på mange retter, om ikke annet
som et grønt dryss eller garnityr.
Hvis vill-løk og strandløk
vokser på steder med beitende kyr, kan de på samme måte som
ramsløk (Allium ursinum) sette smak på
melk og smør. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen opplysninger om bivirkninger eller
kontraindikasjoner er funnet når det gjelder vill-løk og strandløk,
og begge artene anvendes i så små mengder at det er liten risiko for
at det kan være skadelig å bruke dem i matlagingen. |
|
 |
 |
Vill-løk (Allium
oleraceum) i knoppstadium |
Strandløk (Allium
vineale) med spirende løkknopper |
|
Flere bilder av
vill-løk og
strandløk. |
|
KILDER |
Barstow, Stephen: Around the World in 80 Plants. An Edible Perennial
Vegetable Adventure in Temperate Climates. East Meon, Hampshire,
Permanent Publications 2015. |
Fern, Ken: Plants for a
Future. Edible & Useful Plants for a Healthier World. East Meon,
Hampshire, Permanent Publications 2011. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Mæhlum, Anne, Nina Dreyer Hewnsley og Jim Hensley: Fra naturens spiskammer.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2016. |
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Sundgren, Lisen: Viltvoksende og velsmakende. Mat og moderne kjerringråd.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 2018. |
Vetlesen, Kari: Norsk smak. Våre ville kryddervekster.
Oslo, Vega Forlag AS 2014. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|