Bendelløk er en flerårig, 40-100 cm høy løkplante med rund stengel. De opptil 25 cm lange og 0,5-2 cm brede bladene er linjeformede, flate eller av og til med kjøl. Bladene har ru kanter, er avsmalnende mot grunnen og danner slirer rundt den nedre halvdelen av stengelen. Bladene ligner bendelbånd, noe som har gitt opphav til det norske navnet. Blomstene er blekt lilla til dypt purpur, klokkeformede og 4-7 mm lange. Støvbærere er kortere enn blomsterbladene og blomstene har ulike lange blomsterskaft. Blomstene sitter i en kuleformet skjerm, men de er ofte helt eller delvis erstattet av purpurfargete yngleknopper. Når disse faller på bakken blir de til nye planter, men bendelløk formerer seg også med små sideløker. Bendelløk blomstrer i juli og august.

Bendelløk forekommer i store deler av Europa og tilgrensende områder av Asia, fra Skandinavia, Finland og Russland til Tyrkia og Nord-Iran. I tidligere tider var bendelløk en populær urt som ble dyrket i kjøkkenhager. I Norge finnes bendelløk i våre dager viltvoksende noen få steder i kystområdene fra Oslofjorden til Bergen. Mange av forekomstene i Norge kan knyttes til gammel bebyggelse og det er ikke usannsynlig at bendelløken i utgangspunktet ble brakt hit til landet som en kulturplante.

Bladene til bendelløk kommer tidlig og kan høstes allerede i april. De har ganske sterk smak og kan brukes på samme måte som grasløk og purreløk. Den underjordiske løken ligner hvitløk, men smaken er mildere. Yngleknoppene som dannes i blomsterstanden kan også spises.

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen oversikt over innholdsstoffene i bendelløk, men urten inneholder trolig mange av de samme stoffene som finnes i grasløk (Allium schoenoprasum) og pipeløk (Allium fistulosum).

Aromatisk (krydder), styrkende, svettedrivende og urindrivende.

Planten brukes mest som krydder og grønnsak, og har i våre dager liten medisinsk anvendelse.

Bendelløk ble dyrket i Norden i tidligere tider og var vanlig som kulturplante fram til 1700-tallet. Denne løkarten er lite brukt som medisinplante, men brukes både som grønnsak og krydder. Både bladene, løkene og yngleknoppene har en mild hvitløksmak, men i våre dager blir planten lite brukt i matlagingen her i landet. På øyene i Østersjøen, spesielt på Gotland, har det imidlertid vært tradisjon å dyrke bendelløk til bruk i mat helt opp til vår tid.

Bendelløk i matlagingen

Bladene til bendelløk kan brukes på samme måte som grasløk (Allium schoenoprasum), og er spesielt egnet i sauser og til vilt. Det er en fin vårgrønnsak som kan brukes frisk i salater eller kokt slik man anvender purre, f.eks. i supper og gryteretter. Vårløk kan med hell fryses.

På Gotland har man fra gammelt av spist "kajpkål" eller "kajpvälling", som var en styrkende matrett som ble inntatt om våren. Man kokte da vanlig gryn, kjøtt, melk og mel, og tilsatte de spede løkbladene. I de seinere årene har kaipsuppe blitt opphøyd til et landskapssymbol på Gotland, der planten forekommer rikelig og hvor den blir høstet på våren og forsommeren. Bendelløk kalles på svensk også for spansk purjo, sandpurjo og iblant rockenboll, et navn som kommer av det engelske navnet på bendelløk, rockambole, som betyr "rock onion" (bergløk).

Bendelløk som medisinplante

Bendelløk ble tidligere ansett for å være helsebringende, trolig på grunn av at den kunne gi et viktig tilskudd av vitaminer på våren. I likhet med flere andre løkarter, virker bendelløk styrkende, svettedrivende og urindrivende.

Ingen opplysninger om bivirkninger og kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.