FLIKBRØNSLE |
Bidens tripartita |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Ulike lokalnavn på flikbrønsle, som munkelus, prestelus, sekkelus og
lusgras, sikter til at fruktene har lett for å feste seg til klærne,
og disse navnene er mer knyttet til fruktene enn til hele planten. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Bidens tripartita
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Lastalieđđi / Rukeslieđđi. |
SVENSK: Brunskära. |
DANSK: Fliget
brøndsel. |
FINSK: Tummarusokki. |
ENGELSK: Trifid
bur-marigold / Bur-marigold / Water agrimony / Tickseed / Three-lobe
beggar ticks. |
TYSK: Dreiteiliger
Zweizahn / Acker Zweizahn. |
FRANSK: Bident tripartite. |
SPANSK:
Cáñamo acuático. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Flikbrønsle er en svært variabel, 10-60 cm høy, ettårig plante med
opprett rødbrun eller brungrønn stengel med utstående greiner og
motsatte blad, der de nedre bladene er tydelig skaftet. Planten kan
være håret eller nesten snau, og størrelsen på planten (og særlig
bladene) påvirkes mye av voksestedet. Bladene er mørkegrønne,
vanligvis 3-flikete, men av og til 5-flikete, med lansettformede og
grovtannete avsnitt. Flikbrønsle blomstrer fra juli til oktober, og
blomstene sitter i opprette, greinete kvaster og har 5-8 bladformede
støtteblad. De gule, knappelignende blomsterkurvene er 1-2 cm brede,
har brunlige rørkroner og 5-8 gulbrune kurvdekkblad. Fruktene er 5-8
mm lange, grågrønne og avsmalnende mot grunnen. De er utstyrt med to
(sjelden tre), 2-3 mm lange brodder med mothaker. |
|
|
UTBREDELSE |
Flikbrønsle vokser over store deler av Europa og i en del andre
tempererte områder i verden, blant annet i Australia og på New
Zealand. I Norge er planten vanligst i lavlandet på Østlandet, men
finnes også spredt videre nordover til Nordland. Planten vokser på
våt, helst nitrogenrik jord, og finnes vanligvis ved innsjøbredder,
i dammer, bekker, grøfter, langs åkerkanter, tangvoller og på
avfallsplasser. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene av
planten brukes. Planten skjæres ned ved begynnende blomstring og
tørkes for bruk i uttrekk (urtete), flytende ekstrakter og
tinkturer. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Garvestoffer, bitterstoffer, flavonoider (isocoreopsin og iso-okanin),
polyacetylener, eterisk olje (som inneholder eugenol, ocimen og
cosmen), kumariner (som umbelliferon og scopletin), polysakkarider,
vitaminer (tokoferol og askorbinsyre) og steroler. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, antiseptisk,
betennelseshemmende, immunmodulerende, svettedrivende,
febersenkende, beroligende, urindrivende, avførende og
galledrivende. Virkningene anses som svake. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Betennelser, mindre blødninger, blærekatarr, urinsyregikt, nyregrus,
nyrestein, magesår, diaré, ulcerøs kolitt, langvarige og kraftige
menstruasjonsblødninger, forkjølelse, feber, betennelser i munn og
hals, eksem, verkesår, skader og hårtap (alopecia). |
|
|
|
FLIKBRØNSLE |
Bidens
kommer fra latinsk bis (= to) og dens (= tenner), og
viser til de to krokene som sitter på fruktene og som gjør at disse
lett fester seg til mennesker og dyr. Artsnavnet tripartita
kommer av latinsk tres (= tre) og pars (= del), og
betyr altså tredelt, noe som viser til de oftest tredelte bladene.
Bidens tripartita var tidligere kjent som Hipatorium, et navn
som har bakgrunn i at urten virker styrkende på leveren.
Tradisjonell anvendelse av
flikbrønsle
I våre dager har flikbrønsle liten
medisinsk anvendelse, men urten ble høyt verdsatt i middelalderen. Den
har en rekke verdifulle egenskaper og ble tidligere brukt til behandling
av bl.a. feber, urinveisinfeksjoner, nyresykdommer og luftveissykdommer.
I en bok fra 1652 lovpriser den engelske urtespesialisten
Nicholas Culpeper flikbrønsle: "Den
hjelper mot avmagring og onde tilstander i kroppen, vatersott og
gulsott, den åpner tilstoppinger i leveren og gjør en hard milt mykere
når den brukes utvortes."
Flikbrønsle som medisinplante
Urten har en sammentrekkende
(astringerende), blodstillende og vanndrivende virkning, og kan bl.a.
brukes ved blære- og nyreproblemer. Flikbrønsle inneholder naturlige
antiseptiske stoffer og kan anvendes innvortes som urtete ved
betennelser og mindre blødninger i urinveiene (blærekatarr,
urinsyregikt, nyregrus og nyresteiner som ikke stenger uringangen) og i
fordøyelseskanalen (som magesår, diaré og ulcerøs kolitt). Den kan også
være et hjelpemiddel ved langvarige og kraftige menstruasjonsblødninger,
og kan inntas som en svettedrivende urtete ved forkjølelse og
febertilstander. Flikbrønsle kan gjerne kombineres med
kalmusrot (Acorus calamus) eller
ingefær (Zingiber officinale) ved
plager i fordøyelseskanalen, og med åkermåne
(Agrimonia eupatoria) for å stanse blødninger. For å bedre
effekten ved problemer i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive
urteteen) være på minst to liter i døgnet. Det er påvist at
polysakkaridfraksjonen i urten kan ha en immunmodulerende virkning, og
en virkning mot malaria er tilskrevet acetylenene og flavonoidene.
Utvortes kan et varmtvannsuttrekk av
flikbrønsle brukes til munnvask eller som gurglemiddel ved betennelser i
munn og hals, og til vask, våte kompresser eller omslag ved eksem,
verkesår og skader. Når flikbrønsle i Russland anvendes til behandling
av hårtap (alopecia), kan det kanskje komme av flavonoidenes virkning på
blodstrømmen i kapillærårene.
Annen bruk av flikbrønsle
Den tørkede urten ble tidligere brent
for å skremme bort insekter. Flikbrønsle kan brukes til plantefarging.
Da høstes hele planten før den blomstrer og brukes enten frisk eller
tørket. Har planten fått frø, er disse nesten umulig å få ut av garnet i
etterkant. Ved bruk av alun eller alun/tinnsalt som beisemiddel, gir
urten en rødgul til oransje farge. Fargen blir best når plante og garn
legges i kokekaret samtidig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Før man bruker
urten ved indre blødninger (f.eks. livmorblødninger), må problemet
utredes av kvalifisert helsepersonell for å utelukke alvorlige
sykdommer. Det finnes en viss mulighet for at planten kan gi
allergisk kontakteksem hos personer som er hypersensitive mot andre
planter i kurvplantefamilien (f.eks. solblom, kamille, matrem,
reinfann og ryllik). Ellers er det ingen rapporter om
kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes
forskriftsmessig. |
|
|
 |
Flere bilder av
flikbrønsle |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Feilberg, Jon:
Blomster i Norge. Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Nielsen,
Esther: Farging med planter. Oslo, Dreyer 1976. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
Schauer, Thomas &
Claus Caspari: Cappelens flora. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS
1982. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|