|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kantarell er
utvilsomt en av de best kjente og mest ettertraktede av matsoppene.
Hatten er hvelvet til utbredt, seinere grunt traktformet og 3-10 cm
bred. Den uregelmessige kanten er lenge innrullet og vakkert bølget
eller kruset. Fargen på kantarell varierer mye, og kan være blekt
gul, eggegul eller vakkert gullgul, ofte med et svakt rødlig skjær.
Hattens underside er gul og kledd med grove, rynkete, gaffelgreinete
ribber som er tynnest mot hattkanten og nedløpende på stilken. Disse
ribbene kan være så høye at de minner om skivene hos skivesopper.
Stilken er kraftig, 3-10 cm høy og lysere gul enn hatten.
Sporepulveret er blekgult. Fruktkjøttet er hvitt eller noe gultonet
og elastisk. Lukten er sterk, behagelig og meget karakteristisk
(minner om tørket aprikos). Rå kantareller har en distinkt og litt
skarp smak. Ekte kantarell er populær ikke bare fordi den er
smakfull, lekker og lett å kjenne, men også fordi den sjelden blir
angrepet av insektlarver.
Kantarell er en
mykorrhiza-sopp, det vil si at mycelet lever i samliv med røtter på
trær. Den kan danne mykorrhiza (sopprot) med mange forskjellige
treslag, så voksestedene kan være ulike, men levende trær må finnes
i nærheten. Kantareller vokser langsomt og krever mye nedbør for å
utvikle fruktlegemer. |
|
|
UTBREDELSE |
Den ekte
kantarellen er vidt utbredt i tempererte og subtropiske strøk på den
nordlige halvkule, og soppen finnes i en rekke forskjellige
varianter. Hos oss forekommer kantarell mer eller mindre vanlig i
store deler av landet, helt nord til Magerøya og Varangerbotn, men
er ikke vanlig så langt nord. Kantarell kan finnes helt opp til
grensen for fjellbjørkeskogen. Som regel opptrer den i kolonier som
kommer igjen på samme sted år etter år. Kantarell vokser blant mose
og gras både i løvskog og barskog, gjerne langs stier og små veier i
skogen. Den finnes på sur til nøytral humusrik jord og forekommer
ofte i hekseringer eller lange rader. Kantarell kan finnes fra juli
til november, men vokser langsomt og krever mye regn. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er
fruktlegemene av kantarell som brukes som mat (og medisin).
Kantareller er særlig verdsatt for sin frukt- eller aprikoslignende
aroma og deres nøtteaktige smak med overtoner av pepper, smaker som
holder seg best ved å koke friske kantareller i smør, olje, vann
eller vin. Dette er en av våre mest ettertraktede matsopper og
finnes ofte i grønnsakdisken i litt store matbutikker.
Om været er
gunstig, kan kantareller plukkes fra midtsommer til seint på høsten.
Siden soppen ofte finnes på voksesteder med mye strø og sand, lønner
det seg å rense soppene omhyggelig under plukkingen. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Kantareller er
angitt å inneholde inntil 21 % protein (8 essensielle aminosyrer),
vitamin A og D2, cibarinsyre og 10 hydroksy-8-deconin-syre (to
fettsyrer med svak antimikrobiell og cytotoksisk virkning), kalium
(507 mg/100 g), krom (4 µg/100 g), jern (1 mg/100 g), seks
fenol-forbindelser, ulike organiske syrer, hydroksytyrosol, tyrosol,
luteolin, apigenin og svært små mengder amantinin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Kantarell er en
svært god matsopp, men har liten betydning som medisin. Den kan
styrke slimhinnene og øke motstandskraften mot luftveisinfeksjoner,
og har antimikrobiell og antioksidant virkning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Tradisjonelt brukt
for å forhindre nattblindhet, betennelser i øynene (oftalmi),
luftveisinfeksjoner og tørr hud, og til behandling av betente
mandler, furunkler, verkebyller og innvollsorm. Kan ha positiv
virkning ved søvnproblemer og humørsvingninger. |
|
|
|
|
KANTARELL |
Kantarell er i
første rekke en god matsopp, noe som gjenspeiles i det vitenskapelige
artsnavnet cibarius, som kommer av latinsk og betyr god å
spise. En mulig medisinsk virkning av kantarell er i liten grad
påaktet, i hvert fall i vestlige land.
Tradisjonell
bruk av kantarell som medisin
Ifølge
tradisjonell kinesisk medisin er et regelmessig inntak av kantareller
gunstig for å forhindre nattblindhet, betennelser i øynene (oftalmi) og
tørr hud. Virkningen på synet kan forklares med soppens innhold av
vitamin A. Soppen hjelper også til å styrke slimhinnene og kan øke
motstandskraften mot ulike luftveisinfeksjoner. Studier på mus har vist
at en etanol-ekstrakt av kantarellsopp kan hemme veksten av sarcoma 180.
I Latvia blir en
tinktur av friske eller tørkede fruktlegemer av kantarell brukt ved
betente mandler, furunkler og verkebyller, for å forsinke veksten av
tuberkelbasiller og i tillegg å fremme fjerning av radioaktivitet fra
kroppen. Der mener de at kantarell, når soppen spises i store mengder,
kan hjelpe til å fjerne innvollsorm.
Innholdsstoffer i kantarell
Den gule fargen på
mange kantarell-arter skyldes at soppene inneholder karotenoider. Denne
stoffgruppen forekommer sjelden hos sopper, mens karotenoider er vanlige
hos grønne planter, der de fungerer som antioksidanter, beskyttelse mot
ultrafiolett stråling og som pigmenter. Kantarell inneholder
beta-karoten og små mengder av andre karotenoider. Vitamin A blir
syntetisert fra beta-karoten, noe som kan forklare bruken av kantareller
av kinesiske urteleger til å behandle nattblindhet.
Noen sopper
inneholder indolforbindelser som serotonin, melatonin og
5-hydroksytryptamin (en forløper for melatonin), stoffer som trenger
varmebehandling for å bli fullt tilgjengelige for kroppen. Kantareller
inneholde spesielt mye av disse forbindelsene, derfor kan sopper med
disse virkestoffene trolig være til nytte for å motvirke søvnproblemer
og humørsvingninger, men for å fastslå dette trengs det mer forskning.
Det er vist at
metanol- og etanol-ekstrakter av kantarell inneholder fenoler,
terpenoider, flavonoider, alkaloider, antrakinoner og saponiner, og har
antimikrobiell og antioksidant virkning som kan bidra til å bekjempe
frie radikaler. Slike ekstrakter er in vitro vist å hemme
Escherichia coli og Candida albicans, og metanolekstrakten
hemmet også veksten av Salmonella typhi. Etanolekstrakten
fremviste imidlertid større sopphemmende virkning.
Kantareller
inneholder relativt mye kalium og vitamin C. Soppen har også betydelige
mengder med vitamin D2, som regulerer kalsium-transporten hos mennesker.
Kantareller har vanligvis en blek farge inntil de strekker seg over mose
og strø og blir eksponert for lys, og det er først når soppene står
gullgule i sollyset at de inneholder mye vitamin D, et vitamin som blir
syntetisert fra ergosterol når vevet blir belyst. Mengden vitamin D
varierer mye, men forblir høyt selv om soppen tørkes og lagres i opptil
seks år. Mennesker kan lide av mangel på vitamin D gjennom vinteren,
siden vi danner det i huden ved soleksponering. Innholdet av vitamin D i
kantareller kommer ikke opp mot de mengdene man finner i torskeleverolje
(tran), men kantareller kan være en viktig kilde for dette vitaminet for
vegetarianere. Høye konsentrasjoner av vitamin D kan kanskje være
forklaringen på hvorfor insekter og snegler sjelden angriper denne
soppen.
Næringsverdien til
kantarell er høy sammenlignet med mange grønnsaker. Proteininnholdet
blir imidlertid ofte overestimert (oppgitt til å være opptil 21 %), da
analyser basert på totalt nitrogeninnhold også omfatter ufordøyelig
kitin i celleveggene. Analyser basert på aminosyreinnholdet avslører at
kantarell inneholder omkring 10 % protein av tørrvekten. Kantarell
inneholder 8 essensielle aminosyrer.
Sopper er kjent
for å akkumulerer og oppkonsentrere giftige metaller, noe som kan være
verdt å tenke på for de som spiser kantareller fra forurensende områder.
Man fant imidlertid at bly- og kadmium-nivåene i kantarell var lavere
enn i andre spiselige sopper fra samme område. Likedan akkumulerte
kantareller som ble samlet i Nord-Europa mindre radioaktivt cesium-137
fra Chernobyl-ulykken i 1986 enn mange andre arter av spiselige sopper.
Det er mulig at noen tungmetaller i sopper kanskje ikke utgjør noen stor
trussel for helsen, da det er vist at kadmium og kobber binder seg
sterkt til de ufordøyelige celleveggene.
Kantarell
som matsopp
Kantarell, eller
ekte kantarell som enkelte kaller den, er en utmerket matsopp. Unge
eksemplarer er gode når de sprøstekes i meierismør, gjerne med litt
ørlite salt og pepper på. Stekt kantarell i fløtestuing med litt klippet
persille, gjerne servert på ristet brød, er en klassiker. Kantarell har
i utgangspunktet en pepperaktig og litt besk smak, men dette forsvinner
under tilberedningen. Smaksstoffene hos kantarell er lett løselige i
vann, og man tar best vare på den fine smaken om man ikke skyller
soppen, men steiker eller smørkoker den direkte. Eldre eksemplarer av
kantarell blir seige og mister en del smak, derfor er unge og fuktige
sopper generelt mer smakfulle enn eldre og regnvåte eksemplarer.
Kantarell er tungt fordøyelig og bør derfor stekes eller kokes godt.
Ekte kantarell
egner seg ikke til tørking, da soppen lett blir besk på smak og
gummiaktige når den fuktes opp igjen. Det er bedre å koke den i litt
lettsaltet vann og fryse den inn, for da holder den seg lenge. Hvis
soppen skal stekes før innfrysing, bør man bruke lite fett da fettet
raskt harskner i fryseren, noe som reduserer holdbarheten.
I Norge er det i
realiteten bare en sopp som kan forveksles med kantarellene, og det er
falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell har
tynt, mykt kjøtt og en hul stilk. Denne soppen er ikke giftig, men
kjøttet er seigt og soppen mangler kantarellens særpregede smak.
Spiseligheten til falsk kantarell er omdiskutert, men hvis det ved et
uhell skulle bli med et eller flere eksemplarer av falsk kantarell i
soppkurven, er det ikke det minste farlig.
Det er skrevet en fin svensk barnesang om
kantareller med tittelen
Har du sett Herr
Kantarell? |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner Kantareller er blant de tryggeste matsoppene man
kan spise, men også fra kantarell har allergi-lignende reaksjoner
blitt rapportert (i Nord-Amerika). Å spise mye kantareller uten å
tygge dem godt, kan føre til fordøyelsesplager. Som med alle sopper
som er samlet i naturen, må man være sikker på at det er kantarell
man har funnet, og bruke bare små mengder hvis det er første gang
man spiser kantareller. Det er rapportert at 5 % av de som har
luftveisallergier kan være sensitive for sporene fra kantareller. |
|
|
Flere bilder av
kantarell |
|
KILDER |
Gulden, Gro:
Matsopper i skog og mark. Annet opplag. Oslo. Aschehoug 1975. |
Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition,
Healing & Culture. Summertown, Botanica Press 1986. |
Hobbs,
Christopher: Medicinal Mushrooms. The Essential Guide. Boost Immunity,
Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.
North Adams, MA, Storey Publiching 2020. |
Lagset Egeland,
Inger og Steinar Myhr: Norske sopper. 4. reviderte utgave. Oslo.
Gyldendal Norsk Forlag ASA 2011. |
Lange, Morten:
Soppflora. Oslo. NKS-Forlaget 1973. |
Lohmeyer, Till R. &
Ute Künkele: Den store boken om sopp. Spektrum Forlag 2007. |
Læssøe, Thomas,
Morten Bech Køster og Tine Duch: Gode matsopper. Oslo. N.W. Damm &
Søn AS 2003. |
Læssøe, Thomas:
Sopp. Oslo. N.W. Damm & Søn A.S. - Teknologisk Forlag. 2. opplag
2005. |
Meuninck, Jim: Basic Illustrated Edible and Medicinal Mushrooms.
Falcon Guides 2015. |
Mossberg, Bo, Sven Nilsson & Olle
Persson: Sopp i naturen 1. Oslo. J.W. Cappelens Forlag
AS 1978. |
Nylén, Bo: Sopp
i Norden og Europa. Landbruksforlaget 2001. |
Pilz, David et al.:
Ecology and
management of commercially harvested chanterelle mushrooms.
Portland, OR 2003
United States
Department of
Agriculture,
Forest Service.
Pacific Northwest Research Station. 83 p.
https://www.fs.fed.us/pnw/pubs/gtr576.pdf |
Rogers, Robert: The Fungal
Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms ang Lichens of North America.
Berkeley, California, North Atlantic Books 2011. |
|
|
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.08.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|