|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Sandstarr har en
2-3 mm tykk, krypende jordstengel (rhizom) med 2-3 cm lange
leddeler. Fra jordstengelen skyter det opp 10-30 cm høye, trekantete
strå i én rekke. Bladene er 1.5-3,5 mm brede, mørkegrønne og like
lange som stråene, men er gjerne noe krølla. Den 3-8 cm lange akssamlingen sitter i et hode med pyramideform og inneholder 5-15
småaks. De øverste småaksene består overveiende av hannblomster, de
midterste har både hann- og hunnblomster, mens de nederste bare har
hunnblomster. Blomstene har dekkskjell som er 5-6 mm lange, bleke
eller rødbrune med grønn nerve. De blekbrune fruktgjemmene er 4-5,5
mm lange, brett vingekantet på midten og med 1-2 mm langt, kløvd
nebb. Planten avgir en aromatisk duft når den knuses.
Sandstarr vokser på
sandbunn og har stor veksthastighet. Jordstengelen kan vokse opptil
flere meter per år, ofte i rett linje som etter en linjal. Det er
imidlertid egentlig ikke et langt skudd hvorfra sideskudd sendes
opp, men et såkalt sympodium (skuddkjede). Med ganske regelmessige
mellomrom bøyer jordstengelen opp og danner en bladrosett, hvoretter
et sideskudd fortsetter den lineære, underjordiske veksten. |
|
|
UTBREDELSE |
Sandstarr er
utbredt i kystområder i Mellom- og Nord-Europa, ved Svartehavet, i
Sibir og Nord-Amerika. I Norge finnes sandstarr nokså vanlig langs
kysten til Rogaland, mindre vanlig videre nordover til Møre og
Romsdal. Sandstarr vokser primært på sandstrand og sanddyner, og
bidrar på samme måten som marehalm (Ammophila arenaria) til å
stabilisere sanddynene. Arten kan enkelte ganger også finnes på
veikanter og jernbaneskråninger, og på sandgrunn i åpen furuskog nær
sjøen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Caricis rhizoma:
Det er de krypende jordstenglene av sandstarr som tørkes og
brukes som medisin. De graves opp om våren eller høsten og tørkes
for seinere bruk.
Drogen må ikke
forveksles med røtter av graset kveke (Elytrigia
repens), som har andre medisinske egenskaper. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Jordstengelen til sandstarr
inneholder triterpenoide saponiner, kiselsyre, garvestoffer (proanthocyanidiner),
eterisk olje (med metylsalisylat, cineol, mm.), karbohydrater
(slimaktige polysakkarider, stivelse, sukkerstoffer), bitterstoffer,
mm. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Blodrensende,
betennelseshemmende, urindrivende og svettedrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Syfilis, revmatiske
plager som artritt, leddbetennelser og urinsyregikt, hudbetennelser,
atopisk eksem, pruritus, bronkitt, hoste, forkjølelse, leverplager,
gastritt og forstoppelse. |
|
|
|
SANDSTARR |
Rotstokken
(jordstengelen) er den delen av sandstarr som brukes medisinsk, og frisk
rotstokk har en behagelig aromatisk og søt smak. Den medisinske
virkningen av sandstarr ble oppdaget så seint som på 1700-tallet. På den
tiden mente man at de krypende rotstokkene kunne brukes som erstatning
for den mye dyrere roten av sarsaparilla (Smilax
spp.) til å kurere syfilis. Særlig i Tyskland ble urten mye brukt
til dette formålet, og der har planten derfor fått betegnelsen "tysk
sarsaparilla". Leger brukte sandstarr mot syfilis helt fram til salvarsan og antibiotika ble oppdaget.
Annen medisinsk anvendelse
av sandstarr
Sandstarr brukes
innvortes som urtete, gjerne kombinert med andre urter, som et
urindrivende, blodrensende og betennelseshemmende middel ved revmatiske
plager som artritt, leddbetennelser og urinsyregikt. Videre gjør den
blodrensende virkningen nytte ved atopisk eksem (kronisk eksem som har
sin opprinnelse fra tilstander inne i kroppen) og andre hudplager som
pruritus (hudkløe uten påvisbare årsaker eller synlige hudforandringer).
I form av en varm urtete kan sandstarr også brukes ved betennelser i de
øvre luftveiene (bronkitt og mild hoste som skyldes tykk sekresjon i
bronkiene), og som et mildt svettedrivende middel ved forkjølelse. Urten
kan videre brukes ved leverplager, betennelser i fordøyelseskanalen
(gastritt) og milde tilfeller av forstoppelse. Utvortes brukes sandstarr
til vask eller som våte kompresser på mindre hudbetennelser. Effekten av
å bruke sandstarr ved de nevnte helseplagene er ennå ikke vitenskapelig
dokumentert. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det foreligger ingen rapporter om kontraindikasjoner
eller bivirkninger når rotstokkene av sandstarr brukes
forskriftsmessig, men med tanke på at drogen inneholder saponiner,
kan den trolig virke lokalt irriterende. |
|
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.
London, A&C Black Publishers Ltd. 2008. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 2. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.10.2010 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|