Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GOTU KOLA  

GOTU KOLA
Centella asiatica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Asiatisk skjoldblad, centella, pennywort.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Centella asiatica (L.) Urb.
Hydrocotyle asiatica L.
Trisanthus cochinchinensis Lour.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Sallatsspikblad.
DANSK:  Asiatisk vandnavle / Asiatisk centella / Gotu kola / Tigergræs.
FINSK:  Rohtosammakonputki.
ENGELSK:  Gotu kola / Indian pennywort / Water pennywort / Marsh pennywort / Hydrocotyle / Tiger grass / European water-marvel.
TYSK:  Asiatische Wassernabel.
FRANSK:  Hydrocotyle asiatique / Ecueille d'eau.
KINESISK:  Di qien cao.
SANSKRIT:  Manduka parn / Brahmi / Gotu kola.
HINDI:  Brahmi / Brahmamanduki.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE

Gotu kola er en flerårig, alltidgrønn, krypende urt som vokser på fuktige voksesteder i områder med tropisk eller subtropisk klima. Planten kan bli rundt 15 cm høy, og kan vokse ubegrenset i bredden. De krypende stenglene slår rot ved leddene og har blad som sitter i klaser. Bladene er nyreformede, 2-4 cm i diameter og har glatt, buktet eller noe tannet bladkant. Små rosa blomster sitter 3-6 sammen i klaser under bladene. Frukten er omkring 5 mm lang, har en tykk fruktvegg med 7-9 ribber. Hvordan planten ser ut avhenger av vekstforholdene. I stille vann danner planten flyterøtter og bladene flyter på vannoverflaten. På tørre lokaliteter dannes en rekke små røtter, og bladene er små og tynne.

 
UTBREDELSE
Gotu kola stammer trolig fra Asia, men arten er nå utbredt i tropiske og subtropiske områder i Asia og Australia, på Madagaskar og i Afrika sør for Sahara. I India er planten vanlig overalt, og den dyrkes kommersielt. Gotu kola foretrekker fuktige voksesteder, som sumpmark, myrer, elvebredder, dammer og rismarker.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Centellae herba / Herba centellae asiatica: Hele planten, eller bare bladene av gotu kola, som høstes når som helst på året og brukes frisk eller tørket i uttrekk, avkok i melk, som pulver, medisinsk ghee eller medisinsk olje. Urten har en skarp, bittersøt smak, og indere spiser den kokt eller bruker den frisk i salater. Det kan være utfordrende å finne gotu kola urt av høy kvalitet som ikke er forurenset av jord og bakterier .Et homeopatisk preparat som kalles Hydrocotyle lages av de tørkede toppdelene av planten, som trekkes i alkohol og potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffene i gotu kola er triterpenoider, inklusive asiatinsyre, madecassinsyre, asiaticosid og madecassosid. Konsentrasjonen av triperpernoider kan variere mellom 1,1 og 8 %, men er vanligvis mellom 2,2 og 3,4 %. Andre terpenoider i urten omfatter centellosid, centellinsyre, centoinsyre, asiaticentoinsyre, brahmosid og brahminosid (saponinglykosider). Øvrige innholdsstoffer er et alkaloid (hydrocotylin), en rekke aminosyrer, C- og B-vitaminer, mineraler (bl.a. kalsium, jern og magnesium), garvestoffer, bitterstoff (vallarin), fettsyrer (inklusive olein-, linol-, linolen-, palmitin- og stearinsyre), flavonoider (inklusive quercetin og kaempferol), fytosteroler (inklusive campesterol, sitosterol og stigmasterol), harpiks og en eterisk olje med bl.a. p-cymol, β-caryophyllen og farnesen.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter og søt / Kjølig og fuktig
Generelt styrkende (rasayana), hjertetonikum, foryngende, øker livslengden, antioksidant, adaptogen, energigivende, immunregulerende, mildt urindrivende, beroligende, krampeløsende, blodkarutvidende, blodtrykkssenkende, astringerende, sårhelende, blodrensende, avgiftende, smertestillende, avførende, antiseptisk, antimikrobiell, betennelseshemmende, febersenkende, blodfortynnende, blodsukkersenkende, bittermiddel, intelligensøkende, bedrer hukommelsen, stressreduserende, hudirriterende, nervestyrkende, balanserer nervesystemet, antidepressiv, antirevmatisk, øker produksjonen av perifere blodårer og bindevev, motvirker strekkmerker og gjenoppretter elastisiteten i huden.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Stress, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjon, nervøse forstyrrelser, mental svekkelse, senilitet, aldring, angst, depresjoner, betennelser, sår, brannsår, operasjonssår, kutt, skader, verkebyller, leggsår, opphovninger, slangebitt, kløende rødt utslett, kroniske hudsykdommer, lepra (spedalskhet), eksem, psoriasis, cellulitt, helvetesild, lupus, sklerodermi, keloider, fordøyelsesplager, tarmlidelser, diaré, dysenteri, revmatisme, artritt, leddgikt, dårlig blodsirkulasjon, veneinsuffisiens, opphovna ankler (ødemer), leggkramper, årebetennelser, trådårer, åreknuter, hemoroider, hårtap, hepatitt, høyt blodtrykk, kongestiv hjertesvikt, tretthet, feber, heteslag, forkjølelse, astma, bronkitt, lungebetennelse, malaria, kjønnssykdommer og urinveisinfeksjoner.
 
GOTU KOLA

Gotu kola er en av de viktigste urtene i ayurvedisk (indisk) medisin, og i den seinere tid har urten også blitt populær i andre deler av verden. Med sine gode medisinske egenskaper, mener mange at gotu kola hører med blant de adaptogene urtene.

Tradisjonell bruk av gotu kola i Asia

Gotu kola er i India også er kjent som brahmi ("bringer kunnskap fra Brahman") og har der vært brukt medisinsk og som støtte ved meditasjon (den er en favoritt-te for mediterende yogier). I India anses gotu kola å være et rasayana (generelt styrkemiddel), et hjernetonikum og en viktig foryngende urt, særlig for nerve- og hjernecellene. Den foreskrives for å øke intelligensen, livslengden og hukommelsen, mens den bremser utviklingen av senilitet og aldring. En legende sier at elefanter gjerne spiser gotu kola, og at det er årsaken til at de lever et langt og intelligent liv. I Asia er det et kjent ordtak som sier at hvis man spiser to blad gotu kola daglig, så forsinker man aldringsprosessen.

En te av bladene brukes til vask mot hudsykdommer, betennelser og opphovninger. I India tas den også innvortes for å øke befruktningsevnen og mot fordøyelsesbesvær som diaré og dysenteri, samt ved revmatisme og feber. Et oljeuttrekk av urten brukes for å stimulere hårveksten. I tradisjonell kinesisk medisin brukes planten som et febersenkende og vanndrivende middel, og en te på bladene blir brukt ved forkjølelse, bronkitt, lungebetennelse, astma og urinveisinfeksjoner. Urten brukes i Kina også som et avgiftende middel ved gulsott og til behandling av diaré, heteslag, skader, sår, slangebitt, helvetesild, verkebyller, eksem og traumatiske sykdommer. Både i India og Afrika har gotu kola tradisjonelt vært brukt ved lepra (spedalskhet) og høyt blodtrykk. I Kina er gotu kola en av de mirakuløse "livs-eliksirene", et ry som stammer fra en oldtids urtelege med navn LiChing Yun, som ifølge legenden levde i 256 år. LiChing Yuns ekstraordinært lange liv ble forbundet med at han hele livet drakk te som var laget av gotu kola og andre urter.

Virkninger av gotu kola på sentralnervesystemet

Gotu kola virker på sentralnervesystemet og har ry for å kunne fremme intelligensen. Studier har vist at urten kan ha gunstig virkning på hukommelsen og at den kan bidra til å bekjempe stress og tretthet. Den brukes også for å bedre den mentale konsentrasjonsevnen, da urten har stor evne til å roe ned hjernen, særlig når den går i høygir og ikke kan fokusere ordentlig. Personer som blir fortalt at de har kreft, finner det gjerne vanskelig å konsentrere seg og slappe av, ofte på grunn av angst og frykt knyttet til kreften og de mange behandlingsvalgene som er knyttet til denne sykdommen, og da kan gotu kola være til nytte. Studier har vist at gotu kola dessuten kan opptre som et mildt antidepressivt middel.

Urteleger som praktiserer ayurvedisk medisin har brukt gotu kola på samme måte som kineserne har brukt ginseng (Panax ginseng), for å gi et langt liv og mental skarphet, og for å behandle problemer knyttet til aldring. Urten kan bedre prestasjonene til de som lider av lærevansker og mental forvirring. To indiske studier viste at urten hjalp til å øke intelligensen og bedret de generelle mentale evnene og atferden hos mentalt tilbakestående barn.

En sårhelende urt

Gjennom tidene har gotu kola blitt en populær urt for både innvendig og utvendig behandling av hudsykdommer, inklusive lepra (spedalskhet). Bakterien som forårsaker lepra (Mycobacterium leprae) har et vokslag som beskytter den mot å bli ødelagt av immunforsvaret. Stoffet asiaticosid i gotu kola løser opp dette voksbelegget, noe som gjør at immunforsvaret kan ta knekken på bakteriene. Utvortes demper gotu kola betennelser og hjelper til å bygge opp igjen skadet hudvev ved f.eks. brannsår, og beskytter mot arrdannelse i operasjonssår.

Gotu kola øker kollagenproduksjonen, styrker bindevevet, stimulerer cellefornyelsen i huden og reduserer dannelsen av arrvev, noe som gjør urten velegnet til å hele ulike typer hudproblemer. I kliniske undersøkelser har planten vist seg å værenyttig ved utvortes behandling av kutt, skader, betennelser, opphovninger, eksem, psoriasis, cellulitt, leggsår, hemoroider, revmatiske ledd og kløende rødt utslett. Da kan man legge på en kompress som er dynket med et uttrekk av gotu kola, eller vaske det aktuelle området med en te laget på urten. Hvis resultatet ikke blir tilfredsstillende med denne behandlingen, kan man forsøke å lage et sterkere uttrekk. Alternativt kan man lage en pasta av 2 teskjeer oppmalt urt som blandes med 25 ml vann, og smøre denne på huden ved eksem og andre hudlidelser. Ekstrakter av gotu kola tilsettes i våre dager gjerne i kosmetiske masker og kremer for å øke mengden kollagen og gjøre huden stram.

Gotu kola har vist imponerende kliniske resultater når det gjelder å redusere arrdannelsen, særlig når urten påføres under betennelsesfasen av såret. En ekstrakt av gotu kola stimulerer modningen av arrvev ved å øke produksjonen av type 1 kollagen, samtidig som den demper betennelsen. Det er vist at stoffet asiaticosid fremskynder sårhelingen, mens et annet stoff i urten, madecassosid, virker betennelseshemmende. Urten øker produksjonen av perifere blodårer og kollagen, noe som bedrer sirkulasjonen og hjelper til å gjenopprette elastisiteten i huden. Det ser også ut til at urten øker antioksidantnivået i såret på et tidlig stadium av helingen. Hos pasienter med andre- og tredjegradsforbrenninger ga en ekstrakt av gotu kola utmerkede resultater når behandlingen ble igangsatt umiddelbart etter uhellet.

Svangerskapsrelaterte strekkmerker er ikke sår, men de bekymrer mange kvinner. Britiske forskere ga 100 gravide kvinner enten en placebo-krem eller en krem som inneholdt ekstrakt av gotu kola. De som bruke gotu kola-kremen var bare halvparten så utsatt for å utvikle strekkmerker som placebo-gruppen.

Bruk av gotu kola ved ulike sykdommer og plager

Gotu kola brukes ved behandling av tilstander som involverer blodårer og bindevev, inklusive lupus, sklerodermi, cellulitter, hemoroider og keloider (fortykket, krabbeklolignede arrdannelse i huden med overskudd på arrdannende kollagenrikt bindevev som ikke trekker seg sammen på vanlig måte). Studier viser at gotu kola har en positiv virkning ved kretsløpsforstyrrelser i beina, inklusive venøs insuffisiens, opphovna ankler (ødemer) og åreknuter. Urten øker dannelsen av blodårer i bindevevet og synes å bedre blodstrømmen samtidig som den styrker årene og de tynne kapillærene, og den har vært brukt med hell til behandling av årebetennelser, leggkramper og unormal kribling i beina. Gotu kola er ansett som særlig verdifull for personer som er bundet til et liv i rullestol.

Denne medisinplanten har betennelseshemmende og immunregulerende virkning, og stimulerer sentralnervesystemet, bygger opp energireservene, senker et høyt blodtrykk og hjelper kroppen å beskytte seg mot ulike giftstoffer og kreft. Gotu kola blir brukt til å behandle revmatisme, leddgikt, blodsykdommer, kongestiv hjertesvikt, urinveisinfeksjoner, veneriske sykdommer, hepatitt og høyt blodtrykk. Urten er et mildt urindrivende middel som kan hjelpe til å få opphovna slimhinner til å krympe og hjelper til å fjerne overskudd av væsker. Urten er også kjent for å stimulerer veksten til hår og negler.

Sykdommen diabetes påvirker sirkulasjonen gjennom de minste blodårene, noe som over tid forårsaker de fleste komplikasjonene ved sykdommen. I en rekke studier har britiske forskere vist at gotu kola bedrer sirkulasjonen gjennom disse blodårene. I en studie ble 40 personer med diabetes behandlet med enten placebo eller 60 mg av gotu kola-ekstrakt to ganger daglig. Etter åtte uker hadde gruppen som fikk urten betydelig bedre blodsirkulasjon.

Gotu kola som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Hydrocotyle er laget av Centella asiatica. Middelet passer best for personer som veksler mellom livlig snakkesalig atferd, og sløvhet og nedstemthet med ønske om å være alene. De kan sove tungt, og iblant drømme hele natten. Klassiske symptomer for dette middelet er rask vekst av vev som fortykkes av tykk hud med skjelldannelse. Typiske hudproblemer som kan behandles med middelet, er psoriasis (med fortykning og økt produksjon av hudvev på det angrepne området), lupus (rød, skjellete flekker som etterlater matte, hvite arr) og spedalskhet uten sårdannelse. Middelet kan også brukes ved kraftig hudfortykning, hovenhet og misdannelser, som ved elefantiasis (en kronisk sykdom i lymfesystemet).

Kulinarisk bruk av gotu kola

Bladene av gotu kola kan spises rå i salater, dampes eller wokstekes og brukes som en grønnsak. I Sørøst-Asia blir urten tilsatt supper og karriretter, eller kokes sammen med nudler og bambus. Friske blad har en mild og grønnsakaktig smak med en noe bitter ettersmak. Tørkede blad, som har styrkende og rensende egenskaper, brukes i urteteer og styrkedrikker. I Vietnam sier man at kvinner blir vakre av å drikke saften av gotu kola, og en ekstrakt av planten kan inngå i kosmetiske antirynkekremer.

Anvendelse og dosering

Man kan drikke urtete av gotu kola som et daglig styrkemiddel og for å bedre blodsirkulasjonen i beina. Tørket urt får trekke i en kopp kokende vann i 10-20 minutter før teen siles, og av denne teen kan man drikke inntil to kopper daglig. Gotu kola smaker bittert og astringerende, så man kan tilsette sukker eller honning og sitron for å bedre smaken. Tinktur av gotu kola kan brukes for å bedre konsentrasjonen og hukommelsen, og med en 1:5 tinktur i 50 % alkohol er anbefalt inntak 20-40 dråper i vann inntil tre ganger daglig. Har man tilgang på kapsler med gotu kola, kan man innta opptil åtte 400-500 mg kapsler daglig, eller man følger produsentens eller terapeutens anbefalinger. For hudbehandling (inklusive åreknuter) finnes det rundt om i verden en rekke ekstrakter, kremer og liniment tilgjengelig.

Noen urteleger anbefaler å bruke standardiserte ekstrakter for å være sikker på at produktet har tilstrekkelige mengder med aktive innholdsstoffer, og de fleste kliniske studiene med gotu kola som er utført i Europa er gjort med standardiserte ekstrakter som inneholder 40 % asiaticosid, 29-30 % asiatinsyre, 29-30 % madecassinsyre og 1-2 % madecassosid. Av slike ekstrakter er anbefalt daglig dose 60-120 mg. Siden konsentrasjonen av triterpener i gotu kola kan variere mellom 1,1 og 8 %, er det vanskelig å beregne en anbefalt dosering av tørket urt, men siden konsentrasjonen av disse stoffene normalt ligger mellom 2,2 og 3,4 %, vil omkring 2-4 g plantemateriale inneholde tilstrekkelige mengder triterpener, selv om det ikke er kjent om dette gir samme virkning som standardiserte ekstrakter.

Gotu kola kan kombineres med andre urter for å oppnå en mer spesifikk virkning. F.eks. kan urten blandes med virginiatrollhassel (Hamamelis virginiana) ved dårlig venekretsløp og hemoroider, med ringblomst (Calendula officinalis) for å styrke slimhinnene, med legevendelrot (Valeriana officinalis) ved nervøsitet og stress, og med djevleklo (Harpagophytum procumbens) til behandling av gikt og revmatisme.

Dyrking av gotu kola

Gotu kola trives best i våt, humusrik jord på en vokseplass i sol eller lett skygge. I tempererte områder kan gotu kola dyrkes i potter i veksthus, der temperaturen ikke må bli lavere enn +10 °C. Planten kan miste bladene ved lave temperaturer, men spirer raskt på nytt om våren. Gotu kola formeres med frø om våren, eller ved fradeling av utløpere i vekstsesongen. I fuktige, tropiske områder kan gotu kola blir et plagsomt ugras, og derfor er det i noen land forbudt å dyrke planten.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Gotu kola er ansett å være en trygg urt å bruke når den tas innvortes, og den gir ingen giftvirkninger ved anbefalt dosering. Den eneste bekreftede bivirkningen av gotu kola, er at urten ved utvortes påføring kan forårsake kontakteksem eller fotosensibilisering hos følsomme personer, men dette opptrer svært sjelden. Hvis det skjer, bør man slutte å anvende urten eller produkter hvor urten inngår. Inntatt i mye høyere doser enn anbefalt, kan gotu kola forårsake svimmelhet, sløvhet, hodepine og forbigående bevisstløshet.

Gravide kvinner kan bruke gotu kola utvortes for å beskytte mot strekkmerker, men gravide og ammende bør ikke innta urten. Gotu kola er også kontraindikert ved epilepsi, og urten skal ikke gis til barn under 2 år. Urten bør også unngås hvis man har en overaktiv skjoldkjertel. I det store og hele kan alle bruke urten utvortes. Hvis man er over 65 år bør man starte med en lav dose, og øke gradvis hvis man føler behov for det.

Vær oppmerksom på at gotu kola ikke er i slekt med ekte kolatre (Cola nitida), og inneholder ikke koffein.

 

 
KILDER
Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.  Emmaus, PA, Rodale 2009.
Chevallier, Andrew: Legende urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2001.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medisinal Plants.  New York, Gramercy Books 2004.
Olesen, Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.  Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
Vanrenen, Louis J.: Power Herbs.  New York, Jeremy P. Tarcher / Putnam 2000.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Yance, Donald R.: Adaptogens in Medical Herbalism.  Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2013.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
Denne siden ble sist endret 20.03.2021