GOTU KOLA |
Centella asiatica |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Asiatisk skjoldblad, centella, pennywort. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Centella asiatica
(L.) Urb. |
Hydrocotyle asiatica
L. |
Trisanthus
cochinchinensis Lour. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sallatsspikblad. |
DANSK: Asiatisk
vandnavle / Asiatisk centella / Gotu kola / Tigergræs. |
FINSK: Rohtosammakonputki. |
ENGELSK: Gotu
kola / Indian pennywort / Water pennywort / Marsh pennywort / Hydrocotyle / Tiger grass / European water-marvel. |
TYSK: Asiatische
Wassernabel. |
FRANSK: Hydrocotyle asiatique / Ecueille d'eau. |
KINESISK: Di qien cao. |
SANSKRIT:
Manduka parn / Brahmi / Gotu kola. |
HINDI: Brahmi / Brahmamanduki. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien
(Apiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gotu kola er en flerårig, alltidgrønn, krypende urt
som vokser på fuktige voksesteder i områder med tropisk eller
subtropisk klima. Planten kan bli rundt 15 cm høy, og kan vokse
ubegrenset i bredden. De krypende stenglene slår rot ved leddene og
har blad som sitter i klaser. Bladene er nyreformede, 2-4 cm i
diameter og har glatt, buktet eller noe tannet bladkant. Små rosa
blomster sitter 3-6 sammen i klaser under bladene. Frukten er
omkring 5 mm lang, har en tykk fruktvegg med 7-9 ribber. Hvordan
planten ser ut avhenger av vekstforholdene. I stille vann danner
planten flyterøtter og bladene flyter på vannoverflaten. På tørre
lokaliteter dannes en rekke små røtter, og bladene er små og tynne. |
|
|
UTBREDELSE |
Gotu
kola stammer trolig fra Asia, men arten er nå utbredt i tropiske og
subtropiske områder i Asia og Australia, på Madagaskar og i Afrika
sør for Sahara. I India er planten vanlig overalt, og den dyrkes
kommersielt. Gotu kola foretrekker fuktige voksesteder, som
sumpmark, myrer, elvebredder, dammer og rismarker. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Centellae herba
/ Herba centellae asiatica: Hele planten, eller bare bladene
av gotu kola, som høstes når som helst på året og brukes frisk eller
tørket i uttrekk, avkok i melk, som pulver, medisinsk ghee eller
medisinsk olje. Urten har en skarp, bittersøt smak, og indere spiser
den kokt eller bruker den frisk i salater. Det kan være utfordrende
å finne gotu kola urt av høy kvalitet som ikke er forurenset av jord
og bakterier .Et homeopatisk preparat som kalles Hydrocotyle
lages av de tørkede toppdelene av planten, som trekkes i alkohol og
potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene i gotu kola er triterpenoider,
inklusive asiatinsyre, madecassinsyre, asiaticosid og madecassosid.
Konsentrasjonen av triperpernoider kan variere mellom 1,1 og 8 %,
men er vanligvis mellom 2,2 og 3,4 %. Andre terpenoider i urten
omfatter centellosid, centellinsyre, centoinsyre, asiaticentoinsyre,
brahmosid og brahminosid (saponinglykosider). Øvrige innholdsstoffer
er et alkaloid (hydrocotylin), en rekke aminosyrer, C- og
B-vitaminer, mineraler (bl.a. kalsium, jern og magnesium),
garvestoffer, bitterstoff (vallarin), fettsyrer (inklusive olein-,
linol-, linolen-, palmitin- og stearinsyre), flavonoider (inklusive
quercetin og kaempferol), fytosteroler (inklusive campesterol,
sitosterol og stigmasterol), harpiks og en eterisk olje med bl.a.
p-cymol, β-caryophyllen og farnesen. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og søt / Kjølig og fuktig |
Generelt styrkende (rasayana), hjertetonikum, foryngende, øker
livslengden, antioksidant, adaptogen, energigivende,
immunregulerende, mildt urindrivende, beroligende, krampeløsende,
blodkarutvidende, blodtrykkssenkende, astringerende, sårhelende,
blodrensende, avgiftende, smertestillende, avførende, antiseptisk,
antimikrobiell, betennelseshemmende, febersenkende, blodfortynnende,
blodsukkersenkende, bittermiddel, intelligensøkende, bedrer
hukommelsen, stressreduserende, hudirriterende, nervestyrkende,
balanserer nervesystemet, antidepressiv, antirevmatisk, øker
produksjonen av perifere blodårer og bindevev, motvirker
strekkmerker og gjenoppretter elastisiteten i huden. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Stress, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjon, nervøse
forstyrrelser, mental svekkelse, senilitet, aldring, angst,
depresjoner, betennelser, sår, brannsår, operasjonssår, kutt,
skader, verkebyller, leggsår, opphovninger, slangebitt, kløende rødt
utslett, kroniske hudsykdommer, lepra (spedalskhet), eksem,
psoriasis, cellulitt, helvetesild, lupus, sklerodermi, keloider,
fordøyelsesplager, tarmlidelser, diaré, dysenteri, revmatisme,
artritt, leddgikt, dårlig blodsirkulasjon, veneinsuffisiens,
opphovna ankler (ødemer), leggkramper, årebetennelser, trådårer,
åreknuter, hemoroider, hårtap, hepatitt, høyt blodtrykk, kongestiv
hjertesvikt, tretthet, feber, heteslag, forkjølelse, astma,
bronkitt, lungebetennelse, malaria, kjønnssykdommer og
urinveisinfeksjoner. |
|
|
|
GOTU KOLA |
Gotu kola er en av
de viktigste urtene i ayurvedisk (indisk) medisin, og i den seinere tid
har urten også blitt populær i andre deler av verden. Med sine gode
medisinske egenskaper, mener mange at gotu kola hører med blant de
adaptogene urtene.
Tradisjonell bruk
av gotu kola i Asia
Gotu kola er i
India også er kjent som brahmi ("bringer kunnskap fra Brahman") og har
der vært brukt medisinsk og som støtte ved meditasjon (den er en
favoritt-te for mediterende yogier). I India anses gotu kola å være et
rasayana (generelt styrkemiddel), et hjernetonikum og en viktig
foryngende urt, særlig for nerve- og hjernecellene. Den foreskrives for
å øke intelligensen, livslengden og hukommelsen, mens den bremser
utviklingen av senilitet og aldring. En legende sier at elefanter gjerne
spiser gotu kola, og at det er årsaken til at de lever et langt og
intelligent liv. I Asia er det et kjent ordtak som sier at hvis man
spiser to blad gotu kola daglig, så forsinker man aldringsprosessen.
En te av bladene
brukes til vask mot hudsykdommer, betennelser og opphovninger. I India
tas den også innvortes for å øke befruktningsevnen og mot
fordøyelsesbesvær som diaré og dysenteri, samt ved revmatisme og feber.
Et oljeuttrekk av urten brukes for å stimulere hårveksten. I
tradisjonell kinesisk medisin brukes planten som et febersenkende og
vanndrivende middel, og en te på bladene blir brukt ved forkjølelse,
bronkitt, lungebetennelse, astma og urinveisinfeksjoner. Urten brukes i
Kina også som et avgiftende middel ved gulsott og til behandling av
diaré, heteslag, skader, sår, slangebitt, helvetesild, verkebyller,
eksem og traumatiske sykdommer. Både i India og Afrika har gotu kola
tradisjonelt vært brukt ved lepra (spedalskhet) og høyt blodtrykk. I
Kina er gotu kola en av de mirakuløse "livs-eliksirene", et ry som
stammer fra en oldtids urtelege med navn LiChing Yun, som ifølge
legenden levde i 256 år. LiChing Yuns ekstraordinært lange liv ble
forbundet med at han hele livet drakk te som var laget av gotu kola og
andre urter.
Virkninger av gotu
kola på sentralnervesystemet
Gotu kola virker
på sentralnervesystemet og har ry for å kunne fremme intelligensen.
Studier har vist at urten kan ha gunstig virkning på hukommelsen og at
den kan bidra til å bekjempe stress og tretthet. Den brukes også for å
bedre den mentale konsentrasjonsevnen, da urten har stor evne til å roe
ned hjernen, særlig når den går i høygir og ikke kan fokusere ordentlig.
Personer som blir fortalt at de har kreft, finner det gjerne vanskelig å
konsentrere seg og slappe av, ofte på grunn av angst og frykt knyttet
til kreften og de mange behandlingsvalgene som er knyttet til denne
sykdommen, og da kan gotu kola være til nytte. Studier har vist at gotu
kola dessuten kan opptre som et mildt antidepressivt middel.
Urteleger som
praktiserer ayurvedisk medisin har brukt gotu kola på samme måte som
kineserne har brukt ginseng (Panax ginseng),
for å gi et langt liv og mental skarphet, og for å behandle problemer
knyttet til aldring. Urten kan bedre prestasjonene til de som lider av
lærevansker og mental forvirring. To indiske studier viste at urten
hjalp til å øke intelligensen og bedret de generelle mentale evnene og
atferden hos mentalt tilbakestående barn.
En sårhelende urt
Gjennom tidene har
gotu kola blitt en populær urt for både innvendig og utvendig behandling
av hudsykdommer, inklusive lepra (spedalskhet). Bakterien som forårsaker
lepra (Mycobacterium leprae) har et vokslag som beskytter den mot
å bli ødelagt av immunforsvaret. Stoffet asiaticosid i gotu kola løser
opp dette voksbelegget, noe som gjør at immunforsvaret kan ta knekken på
bakteriene. Utvortes demper gotu kola betennelser og hjelper til å bygge
opp igjen skadet hudvev ved f.eks. brannsår, og beskytter mot
arrdannelse i operasjonssår.
Gotu kola øker
kollagenproduksjonen, styrker bindevevet, stimulerer cellefornyelsen i
huden og reduserer dannelsen av arrvev, noe som gjør urten velegnet til
å hele ulike typer hudproblemer. I kliniske undersøkelser har planten
vist seg å værenyttig ved utvortes behandling av kutt, skader,
betennelser, opphovninger, eksem, psoriasis, cellulitt, leggsår,
hemoroider, revmatiske ledd og kløende rødt utslett. Da kan man legge på
en kompress som er dynket med et uttrekk av gotu kola, eller vaske det
aktuelle området med en te laget på urten. Hvis resultatet ikke blir
tilfredsstillende med denne behandlingen, kan man forsøke å lage et
sterkere uttrekk. Alternativt kan man lage en pasta av 2 teskjeer
oppmalt urt som blandes med 25 ml vann, og smøre denne på huden ved
eksem og andre hudlidelser. Ekstrakter av gotu kola tilsettes i våre
dager gjerne i kosmetiske masker og kremer for å øke mengden kollagen og
gjøre huden stram.
Gotu kola har vist
imponerende kliniske resultater når det gjelder å redusere arrdannelsen,
særlig når urten påføres under betennelsesfasen av såret. En ekstrakt av
gotu kola stimulerer modningen av arrvev ved å øke produksjonen av type
1 kollagen, samtidig som den demper betennelsen. Det er vist at stoffet
asiaticosid fremskynder sårhelingen, mens et annet stoff i urten,
madecassosid, virker betennelseshemmende. Urten øker produksjonen av
perifere blodårer og kollagen, noe som bedrer sirkulasjonen og hjelper
til å gjenopprette elastisiteten i huden. Det ser også ut til at urten
øker antioksidantnivået i såret på et tidlig stadium av helingen. Hos
pasienter med andre- og tredjegradsforbrenninger ga en ekstrakt av gotu
kola utmerkede resultater når behandlingen ble igangsatt umiddelbart
etter uhellet.
Svangerskapsrelaterte strekkmerker er ikke sår, men de bekymrer mange
kvinner. Britiske forskere ga 100 gravide kvinner enten en placebo-krem
eller en krem som inneholdt ekstrakt av gotu kola. De som bruke gotu
kola-kremen var bare halvparten så utsatt for å utvikle strekkmerker som
placebo-gruppen.
Bruk av gotu kola
ved ulike sykdommer og plager
Gotu kola brukes
ved behandling av tilstander som involverer blodårer og bindevev,
inklusive lupus, sklerodermi, cellulitter, hemoroider og keloider
(fortykket, krabbeklolignede arrdannelse i huden med overskudd på
arrdannende kollagenrikt bindevev som ikke trekker seg sammen på vanlig
måte). Studier viser at gotu kola har en positiv virkning ved
kretsløpsforstyrrelser i beina, inklusive venøs insuffisiens, opphovna
ankler (ødemer) og åreknuter. Urten øker dannelsen av blodårer i
bindevevet og synes å bedre blodstrømmen samtidig som den styrker årene
og de tynne kapillærene, og den har vært brukt med hell til behandling
av årebetennelser, leggkramper og unormal kribling i beina. Gotu kola er
ansett som særlig verdifull for personer som er bundet til et liv i
rullestol.
Denne
medisinplanten har betennelseshemmende og immunregulerende virkning, og
stimulerer sentralnervesystemet, bygger opp energireservene, senker et
høyt blodtrykk og hjelper kroppen å beskytte seg mot ulike giftstoffer
og kreft. Gotu kola blir brukt til å behandle revmatisme, leddgikt,
blodsykdommer, kongestiv hjertesvikt, urinveisinfeksjoner, veneriske
sykdommer, hepatitt og høyt blodtrykk. Urten er et mildt urindrivende
middel som kan hjelpe til å få opphovna slimhinner til å krympe og
hjelper til å fjerne overskudd av væsker. Urten er også kjent for å
stimulerer veksten til hår og negler.
Sykdommen diabetes
påvirker sirkulasjonen gjennom de minste blodårene, noe som over tid
forårsaker de fleste komplikasjonene ved sykdommen. I en rekke studier
har britiske forskere vist at gotu kola bedrer sirkulasjonen gjennom
disse blodårene. I en studie ble 40 personer med diabetes behandlet med
enten placebo eller 60 mg av gotu kola-ekstrakt to ganger daglig. Etter
åtte uker hadde gruppen som fikk urten betydelig bedre blodsirkulasjon.
Gotu kola som
homeopatisk middel
Det homeopatiske
middelet Hydrocotyle er laget av Centella asiatica.
Middelet passer best for personer som veksler mellom livlig snakkesalig
atferd, og sløvhet og nedstemthet med ønske om å være alene. De kan sove
tungt, og iblant drømme hele natten. Klassiske symptomer for dette
middelet er rask vekst av vev som fortykkes av tykk hud med
skjelldannelse. Typiske hudproblemer som kan behandles med middelet, er
psoriasis (med fortykning og økt produksjon av hudvev på det angrepne
området), lupus (rød, skjellete flekker som etterlater matte, hvite arr)
og spedalskhet uten sårdannelse. Middelet kan også brukes ved kraftig
hudfortykning, hovenhet og misdannelser, som ved elefantiasis (en
kronisk sykdom i lymfesystemet).
Kulinarisk bruk av
gotu kola
Bladene av gotu
kola kan spises rå i salater, dampes eller wokstekes og brukes som en
grønnsak. I Sørøst-Asia blir urten tilsatt supper og karriretter, eller
kokes sammen med nudler og bambus. Friske blad har en mild og
grønnsakaktig smak med en noe bitter ettersmak. Tørkede blad, som har
styrkende og rensende egenskaper, brukes i urteteer og styrkedrikker. I
Vietnam sier man at kvinner blir vakre av å drikke saften av gotu kola,
og en ekstrakt av planten kan inngå i kosmetiske antirynkekremer.
Anvendelse og
dosering
Man kan drikke
urtete av gotu kola som et daglig styrkemiddel og for å bedre
blodsirkulasjonen i beina. Tørket urt får trekke i en kopp kokende vann
i 10-20 minutter før teen siles, og av denne teen kan man drikke inntil
to kopper daglig. Gotu kola smaker bittert og astringerende, så man kan
tilsette sukker eller honning og sitron for å bedre smaken. Tinktur av
gotu kola kan brukes for å bedre konsentrasjonen og hukommelsen, og med
en 1:5 tinktur i 50 % alkohol er anbefalt inntak 20-40 dråper i vann
inntil tre ganger daglig. Har man tilgang på kapsler med gotu kola, kan
man innta opptil åtte 400-500 mg kapsler daglig, eller man følger
produsentens eller terapeutens anbefalinger. For hudbehandling
(inklusive åreknuter) finnes det rundt om i verden en rekke ekstrakter,
kremer og liniment tilgjengelig.
Noen urteleger
anbefaler å bruke standardiserte ekstrakter for å være sikker på at
produktet har tilstrekkelige mengder med aktive innholdsstoffer, og de
fleste kliniske studiene med gotu kola som er utført i Europa er gjort
med standardiserte ekstrakter som inneholder 40 % asiaticosid, 29-30 %
asiatinsyre, 29-30 % madecassinsyre og 1-2 % madecassosid. Av slike
ekstrakter er anbefalt daglig dose 60-120 mg. Siden konsentrasjonen av
triterpener i gotu kola kan variere mellom 1,1 og 8 %, er det vanskelig
å beregne en anbefalt dosering av tørket urt, men siden konsentrasjonen
av disse stoffene normalt ligger mellom 2,2 og 3,4 %, vil omkring 2-4 g
plantemateriale inneholde tilstrekkelige mengder triterpener, selv om
det ikke er kjent om dette gir samme virkning som standardiserte
ekstrakter.
Gotu kola kan
kombineres med andre urter for å oppnå en mer spesifikk virkning. F.eks.
kan urten blandes med virginiatrollhassel (Hamamelis
virginiana) ved dårlig venekretsløp og hemoroider, med
ringblomst (Calendula officinalis) for
å styrke slimhinnene, med legevendelrot (Valeriana
officinalis) ved nervøsitet og stress, og med
djevleklo (Harpagophytum procumbens) til behandling av gikt
og revmatisme.
Dyrking av gotu
kola
Gotu kola trives
best i våt, humusrik jord på en vokseplass i sol eller lett skygge. I
tempererte områder kan gotu kola dyrkes i potter i veksthus, der
temperaturen ikke må bli lavere enn +10 °C. Planten kan miste bladene
ved lave temperaturer, men spirer raskt på nytt om våren. Gotu kola
formeres med frø om våren, eller ved fradeling av utløpere i
vekstsesongen. I fuktige, tropiske områder kan gotu kola blir et
plagsomt ugras, og derfor er det i noen land forbudt å dyrke planten. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Gotu kola er
ansett å være en trygg urt å bruke når den tas innvortes, og den gir
ingen giftvirkninger ved anbefalt dosering. Den eneste bekreftede
bivirkningen av gotu kola, er at urten ved utvortes påføring kan
forårsake kontakteksem eller fotosensibilisering hos følsomme
personer, men dette opptrer svært sjelden. Hvis det skjer, bør man
slutte å anvende urten eller produkter hvor urten inngår. Inntatt i
mye høyere doser enn anbefalt, kan gotu kola forårsake svimmelhet,
sløvhet, hodepine og forbigående bevisstløshet.
Gravide
kvinner kan bruke gotu kola utvortes for å beskytte mot
strekkmerker, men gravide og ammende bør ikke innta urten. Gotu kola
er også kontraindikert ved epilepsi, og urten skal ikke gis til barn
under 2 år. Urten bør også unngås hvis man har en overaktiv
skjoldkjertel. I det store og hele kan alle bruke urten utvortes.
Hvis man er over 65 år bør man starte med en lav dose, og øke
gradvis hvis man føler behov for det.
Vær oppmerksom
på at gotu kola ikke er i slekt med ekte kolatre (Cola nitida),
og inneholder ikke koffein. |
|
|
|
|
KILDER |
Antol, Marie Nadine: Healing
Teas. New York, Avery Publishing
Group 1996. |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Castleman, Michael: The New Healing Herbs. Emmaus, PA, Rodale
2009. |
Chevallier, Andrew:
Legende
urter. Oslo, N. W. Damm & Søn 2001. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W. Damm
& Søn AS 2002. |
Murray, Michael T.: The
Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of
Medisinal Plants. New York, Gramercy Books 2004. |
Olesen,
Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.
Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An
illustrated guide to important medicinal plants and their uses. CABI
Publishing 2017. |
Vanrenen, Louis J.: Power
Herbs. New York,
Jeremy P. Tarcher /
Putnam 2000. |
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.
Oslo, Vega Forlag 2011. |
Yance, Donald R.: Adaptogens in Medical Herbalism.
Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2013. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 20.03.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|