Kornblom var opprinnelig viltvoksende rundt Middelhavet, men har gjennom århundrene spredt seg til mange andre strøk av verden. Tidligere var kornblom et vanlig ugras i kornåkrer, også i Norge, men med våre dagers ugrasbekjempelse er urten nå sjelden å finne viltvoksende. Kornblom har vanligvis asurblå blomsterkorger, men i hager dyrkes ofte hvite, rosa og burgunder kultivarer som sommerblomster.

Folketro og tradisjonell anvendelse

Slektsnavnet Centaurea tror man er gitt planten fordi den, i følge en gresk legende, leget en skade i foten på Kheiron, som var en kentaur, altså halvt menneske og halvt hest. Artsnavnet cyanus betyr blå. Det isolerte blå fargestoffet er holdbart og brukes i farmasøytisk industri for å gi farge til enkelte medisiner og kosmetiske preparater. På grunn av den lysende blå fargen, trodde man før at blomsten hadde gunstig innvirkning på synet, særlig hos blåøyde personer.

Vannuttrekk (avkok) av blomsterkorgene er blitt brukt som et øyevaskemiddel ved øyenbetennelser som konjunktivitt (betennelse i øyets bindehinne) og blefaritt (betennelse i øyelokkene), og ved rødhet og tretthet i øynene. Drypping eller skylling av øynene med kornblomstvann vil kunne virke oppkvikkende og oppstrammende på trette øyelokk. På grunn av den betennelseshemmende virkningen, kan avkoket også brukes til å fukte kompresser som legges på øyelokkene. I Frankrike kalles kornblom for casselunette, "kaster brillene", og brukes fremdeles en del som øyemedisin. Det er imidlertid delte meninger om den er virksom eller ikke.

Blomstene som medisin

Blomstene, som er den delen av planten som har vært mest brukt, inneholder organiske pigmenter (anthocyaniner), et glykosid (cichoriin), bitterstoffet cnicin, saponiner, slim og garvestoffer. Disse stoffene gir kornblom svakt urindrivende, astringerende (sammentrekkende), betennelsesdempende og styrkende egenskaper. I urtemedisinen brukes blomstene primært som urtete, gjerne blandet med andre urter, mot plager i fordøyelsessystemet. Kornblom virker muligens understøttende på leverfunksjonen og kan bidra til å øke motstandskraften mot infeksjoner. Bitterstoffet cnicin fremmer fordøyelsen gjennom å stimulere appetitten og produksjonen av fordøyelsesvæsker. Cnicin er det samme bitterstoffet som finnes i benediktinertistel (Cnicus benedictus), og det virker trolig også antibiotisk mot stafylokokker og kolibakterier. Ved appetittløshet og dårlig fordøyelse kan man drikke urtete av kornblomst en halv time før hvert måltid. Teen lages ved å la to spiseskjeer blomster trekke i kokende vann i ca. 5 minutter. Frøene kan brukes som et mildt avføringsmiddel for barn.

Utvortes bruk av kornblom

Utvortes brukes kornblom i badeprodukter og kompresser for behandling av munnsår, skrubbsår og andre hudplager. Kompresser med bladene av kornblom kan virke lindrende ved revmatiske plager. Ekstrakter av kornblom tilsettes enkelte ganger i hårsjampoer og rensemjølk, og har altså vært en del i bruk som øyenvask.

Tørkede blomster av kornblom beholder fargen godt og kan tilføre teblandinger og potpurrier en vakker farge. De friske blå blomsterkronene er spiselige og kan gi et fint innslag av blått i en salatbolle.

Den tyske Commission E angir ingen risikoer eller bivirkninger knyttet til normal bruk av kornblom.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.