Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRYSANTEMUM  

KRYSANTEMUM
Chrysanthemum x morifolium
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Chrysanthemum x morifolium Ramat.
Dendranthema morifolium (Ramart.) Tzvelev
Dendranthema grandiflorum (Ramat) Kitam.
Dendranthema sinense (Sabine) Des. Moul.
Chrysanthemum sinense Sabine
Pyrethrum sinense (Sabine) DC
Tanacetum sinense (Sabine) Sch.-Bip.
Tanacetum morifolium (Ramat.) Kitam.
Matricaria morifolia Ramat.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Krysanthemum.
DANSK:  Krysanthemum.
FINSK:  Krysanteemi.
ENGELSK:  Chrysanthemum / Common chrysanthemum / Florists' chrysanthemum / Hardy garden mum / Mum.
TYSK:  Garten-Chrysanthemum.
FRANSK:  Chrysantheme des fleuristes.
KINESISK:  Ju hua / Chu hua.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Flere bilder av krysantemum

BOTANISK BESKRIVELSE

Krysantemum er en flerårig plante som blir ca. 1,5 m høy og som blomstrer sent på høsten. Planten har opprette, stive og nesten treaktige stengler. Bladene er inntil 9 cm lange, svært aromatiske, tykke og gråhårete på undersiden. De kan ha ulik form, enten hele eller grovt tannete. De tusenfrydlignende blomstene er svært variable i størrelse, form og farge. Skiveblomstene er gule, mens randkronbladene kan ha forskjellige farger, som gule, hvite, rosa, rødaktige eller purpurfargete. Det finnes en rekke kultivarer av planten, og krysantemum er en svært populær snittblomst både i Østen og i vestlige land.

 
UTBREDELSE
Denne krysantemum-arten er en hageform (hybrid) som dyrkes særlig mye i Kina og Japan, både som prydplante og til medisin. I Kina er det mest kjente produksjonsområdet for arten Hangzhou i Zhejiang provinsen. Ulike varianter av krysantemum dyrkes mye som hageplanter eller innendørs potteplanter også i Europa og Nord-Amerika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Chrysanthemi morifolii flos / Flos Chrysanthemi: Blomsterkurvene av krysantemum, som samles inn sent på høsten når blomstene står på sitt fineste. Blomstene, som har en bittersøt smak, tørkes vanligvis i solen, noe som kan ta lang tid. De blir gjerne dampet før de tørkes for å minske den bitre smaken. Krysantemum inntas i form av urtete, tinktur og kapsler.
 
INNHOLDSSTOFFER

Blomsterhodene inneholder triterpener, alkaloider, eterisk olje, seskviterpene laktoner og flavonoider. Mer spesifikt er blomstene angitt å inneholde blant annet følgende stoffer (opplysninger hentet fra flere kilder): Adenin, stachydrin, chrysanthemin, helianol, β-dictyopterol, chrysanthediol A, chrysanthediacetat B, luteolin, apigenin, acacetin, coptisid I, chrysartemin A og B, chlorochrymorin, betain, kolin og vitamin B1.

Hvite krysantemumblomster er rapportert å inneholde størst mengde flavonoider. Triterpenene virker betennelseshemmende og har cytotoksiske virkning mot menneskelige kreftceller.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp, søt og bitter / Svakt kald.
I kinesisk urtemedisin virker krysantemum ved å "spre vind", fjerne varme, rense Lever, nøytralisere giftstoffer og gjøre øynene klarere. I vestlige termer virker urten generelt styrkende, betennelsesdempende, svettedrivende, avkjølende, febersenkende, antiseptisk, bakteriehemmende (antibiotisk), blodtrykkssenkende, øyentonikum, synsforbedrende, avgiftende og beroligende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Høyt blodtrykk (sammen med japankaprifol) med plager som svimmelhet, hodepine, øresus (tinnitus) og søvnløshet. Videre ved angina pectoris, hjertebank, åreforkalkning, feber, øye- og synsproblemer som svekket syn, trette, røde, smertefulle, irriterte og opphovnede øyne, for rik tåreflom eller tørre øyne, flekker i synsfeltet, konjunktivitt og tåkesyn som skyldes dysfunksjon i nyrer og lever. Videre ved infeksjoner, tørr munn, tetthet i brystet, betente mandler, bronkitt, forkjølelse, influensa, hudinfeksjoner, kviser, byller og sår.

 
KRYSANTEMUM

Den planten som i kinesisk urtemedisin kalles Ju hua, er i den engelskspråklige verden kjent som florists' chrysanthemum og er en høyt verdsatt prydplante. I Kina har krysantemum vært brukt til te og som medisin i flere tusen år. Planten ble først omtalt i det klassiske verket Den guddommelige ektemanns klassiker (Shennong Ben Cao Jing) som ble skrevet på 100-tallet e.Kr.

Krysantemum brukes blant annet for å gi bedre syn og lindre såre øyne, mot hodepine, svimmelhet og infeksjoner som forkjølelse og influensa. Forskning har for øvrig vist at planten er et verdifullt middel i behandling av høyt blodtrykk.

Krysantemum ved høyt blodtrykk og hjertesykdommer

Flere kinesiske og japanske medisinske forsøk utført på 1970-tallet viste at krysantemum på en effektiv måte kan senke blodtrykket og lindrer symptomer i forbindelse med høyt blodtrykk, som hodepine, svimmelhet, øresus (tinnitus) og søvnløshet. Krysantemum kan også brukes ved angina pectoris, da urten virker avslappende på kransarteriene. I blodtrykksforsøkene ble krysantemum kombinert med japankaprifol (Lonicera japonica).

En oppskrift for behandling av høyt blodtrykk og arteriosklerose (åreforkalkning), er et avkok av 24-30 g krysantemum og 24-30 g blomster av japankaprifol. Dette er mengden som skal brukes på én dag, fordelt på fire doser og inntatt som te. Etter to uker reduseres dosen til 9 g blomster. Hvis pasienten lider av alvorlig svimmelhet, tilsettes 12 g blad av hvitmorbær (Morus alba) til blandingen. Hvis arteriosklerose og hyperlipemia (økt fett- eller lipidnivå i blodet) er tilstede, gis i tillegg 12-24 g av fruktene til kinesisk hagtorn (Crataegus pinnatifida).

I en studie hvor det ble brukt en blanding av krysantemum og japankaprifol til behandling av 46 pasienter med høyt blodtrykk og/eller åreforkalkning, så man at i løpet av en uke opplevde de fleste pasientene bedring i symptomer som hodepine, svimmelhet og søvnløshet. 35 av pasientene fikk normalt blodtrykk, og i løpet av de neste 10-30 dagene viste de resterende pasientene også noe bedring i blodtrykket.

I en klinisk rapport i kinesisk litteratur om behandling av hjertesykdommer, ble et avkok av krysantemumblomster brukt ved 61 tilfeller av angina pectoris. Det viste seg å være effektivt hos 80 % av pasientene. Behandlingen ble ansett som særlig anvendbar ved milde tilfeller av angina. For pasienter med tett bryst, hjertebank, svimmelhet og nummenhet, hadde avkoket moderat effekt, og hos 45 % av pasientene kunne man påvise noen endringer på EKG.

Lindrer øyeplager

I Kina er krysantemumblomster et populært styrkemiddel for øyene, særlig når de er røde, smertefulle, tårefylte eller tørre (spesielt etter at man har lest mye eller arbeidet lenge ved en PC-skjerm), når man har flekker i synsfeltet og ved tåkesyn som skyldes dysfunksjon i nyrer og lever. Mot røde, smertefulle og trette øyne lar man blomstene ligge i varmt vann i 10 minutter før de avkjøles og plasseres på øyelokkene. Man kan også skylle øynene med en avkjølt og filtrert urtete av krysantemumblomster. Denne kan lages ved å koke seks blomster i en kopp vann i to minutter, før væsken siles og avkjøles. Man kan så skylle øynene med denne kalde væsken, eller smøre den på øyelokkene med fuktet bomull. I Kina blir et uttrekk av blomstene også drukket for å bedre synet.

Det er mange varianter av planten, og i kinesisk urtemedisin blir det gjerne skilt mellom hvit og gul krysantemum, som har litt forskjellige egenskaper. Den hvite (bai ju hua), som også blir kalt søt krysantemum (gan ju hua), brukes hovedsakelig for å gi næring til leveren og gjøre øynene klarere. Denne varianten er ofte brukt ved svekket syn på grunn av underskudd på Lever og Nyre yin. Gul krysantemum (huang ju hua) har større vind-varme-spredende kapasitet enn den hvite varianten, og brukes oftest til behandling av røde øyne og hodepine som skyldes utvendig tiltrukket vind-varme.

Bruk av krysantemum til behandling av andre plager

Krysantemum har hemmende effekt på E. coli, Staphylococcus aureus, β-hemolytisk Streptococcus og flere andre bakterier, og er således et verdifullt middel mot ulike infeksjoner i kroppen. Et uttrekk av blomstene brukes ved plager knyttet til åndedrettssystemet, som infeksjoner i de øvre luftveier, bronkitt, betente mandler og angst som gir tetthet i brystet, til å dempe feber og hodepine knyttet til forkjølelse og influensa, og ved  bindehinnebetennelse i øyet (konjunktivitt), svimmelhet (vertigo) og øresus (tinnitus). Det lindrer spenningshodepine, motvirker tørr munn og dårlig ånde, og kan brukes til å rense kroppen. Laboratorieforsøk har vist at flavonoidene i urten kan hemme HIV-viruset. Ved spenningshodepine drikkes en kopp av teen med én times mellomrom. Eksperimentelt har en ekstrakt av blomstene vært til hjelp for å stabilisere sentralnervesystemet. I kinesisk urtemedisin er den anbefalte daglige dosen av krysantemumblomster 4,5-15 g.

Grøtomslag av friske blad virker antiseptisk på hudinfeksjoner, byller, irriterte sår og kviser. Mot kviser kan man blande 1 teskje med oppmalte blad med 2-3 teskjeer vann og smøre dette på kvisene. Puter stoppet med blomstene har blitt brukt til behandling av forkjølelse og hodepine. Ved å la blomstene trekke i vin får man "krysantemum-vin", et historisk brygg med styrkende virkning. Man lar 20-30 g av blomstene trekke i én liter risvin (japansk sake er best til dette formålet) eller en ordinær tørr sherry i 1-2 uker. Hvis man inntar litt av denne vinen på tom mage 2-3 ganger daglig, kan det ha god virkning hvis man har plager knyttet til fordøyelsessystemet, blodsirkulasjonen eller har nervøse lidelser. Til og med duggen som kan samles fra blomstene, er ansett å ha styrkende kraft.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen kjente kontraindikasjoner eller interaksjoner med farmasøytiske produkter. Kineserne anbefaler likevel at urten brukes med forsiktighet av pasienter med underskudd på Qi (livsenergi) eller ved svekkelse, og av personer som har dårlig appetitt og/eller diaré. Milde allergiske hudreaksjoner er rapportert etter inntak av krysantemum. Hudutslett etter kontakt med frisk eller tørket krysantemum er også rapportert, men slike reaksjoner er ikke vanlige. Det foreligger ingen informasjon i vitenskapelig eller folkemedisinsk litteratur om sikkerheten ved bruk av krysantemum under svangerskap og amming.

 

Flere bilder av krysantemum
KILDER
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Britton, Jade & Tamara Kircher: The Complete Book of Home Herbal Remedies.  New York, Firefly Books Inc.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.12.2020