De mest betydningsfulle reinlavartene er de som omtales på denne siden, nemlig kvitkrull (Cladonia stellaris), lys reinlav (Cladonia arbuscula) og grå reinlav (Cladonia rangiferina). I tillegg til disse finnes det noen nærstående reinlavarter som er mindre kjent. De tre nevnte artene kan vokse sammen eller hver for seg, og de er alle vanlige i skog og hei over hele Nordkalotten, særlig i tørrere strøk på sur berggrunn.

Kvitkrull blir 5-15 cm høy og kjennes lett ved at greinspissene peker i alle retninger slik at det dannes tette, avrunda topper. Fargen går i gulhvitt til lyst gul.

Lys reinlav har et tallus som er buskforma, oppstigende, opp til 10 cm høyt, rikt forgreina med hovedsakelig firedelt forgreining og ensidig bøyde greinspisser. Fargen er blekt gul og i greinspissene finnes brune pyknidier, av og til også små, brune, knappforma fruktlegemer.

Grå reinlav er bygningsmessig lik lys reinlav, men skiller seg ut ved fargen, som varierer fra askegrå til blekt blygrå, mens de ytterste greinspissene er brune. Basis av laven er gråhvit eller svartflekket.

Reinlavartene formerer seg hovedsakelig vegetativt ved at den tørre laven brytes i stykker og vokser opp til nye individer. 

Kvitkrull vokser på marka i fattig skog og er særlig vanlig i kontinentale furuskoger. Arten er utbredd i hele landet, men forholdsvis sjelden på Sør- og Vestlandet. Lys reinlav vokser på næringsfattig mark og er meget vanlig over hele landet, men finnes litt mer spredt i de ytterste kyststrøkene. Grå reinlav vokser også på næringsfattig mark, ofte sammen med lys reinlav. Arten er meget vanlig i hele landet, men også denne arten finnes noe mer sparsom i ytre kyststrøk. 

Antibiotisk, slimløsende, åndedrettsstimulerende og antioksidant.

Reinlavartene har vært brukt i folkemedisinen mot luftveiskatarrer, hoste, tuberkulose, øyensykdommer, vannlatingsproblemer, menstruasjonssmerter og utvortes på infiserte sår.

Reinlavartene har vært brukt en del i folkemedisinen, kanskje særlig blant samer. Den øverste delen av laven ble kokt i vann eller melk og brukt mot alle slags luftveisinfeksjoner, fra hoste og luftveiskatarrer til tuberkulose. Reinlav har vist seg å kunne påvirke tuberkelbasillen (Mycobacterium tuberculosis), og fra Finland vet man at et varmtvannsuttrekk av laven har vært brukt mot tuberkulose.

Fra samiske områder kjenner vi til at man kokte reinlav i vann, og dampen fra dette avkoket skulle hjelpe mot øyensykdommer og vannlatingsproblemer. Ved besvær med vannlatingen skulle man sitte over en bøtte fylt med den varme lågen, helt til urinen kom. Dette var også et råd for å lindre menstruasjonssmerter og lette fødsler. Tørket og pulverisert reinlav har vært brukt som sårpulver på infiserte sår. De øverste delene av laven ble tørket og knust så fint det lot seg gjøre og strødd direkte på det rengjorte såret, før man eventuelt la på en bandasje. Under andre verdenskrig høstet tyskerne reinlav i Norge og sendte den til Tyskland for bruk i sårsalver. Usninsyren i laven synes å virke særlig bra på brannskader.

Reinlavens medisinske egenskaper

Reinlav inneholder usninsyre som er bakteriedrepende. Denne antibiotiske egenskapen, sammen med en slimløsende og åndedrettsstimulerende virkning, gjør at reinlav kan være til nytte ved luftveiskatarrer. Strylav (Usnea spp.) inneholder imidlertid mer usninsyre og er derfor mer anvendelig som medisin ved infeksjoner i luftveiene.

Bruk av reinlav som mat.

Hos grønlendere, inuitter i Nord-Amerika og blant folk i Sibir er det kjent at man har spist reinlav direkte fra mageinnholdet til reinsdyr som ble slaktet. I Skandinavia har reinlavartene vært lite brukt som mat til mennesker, og som matplante står reinlavartene langt tilbake for islandslav (Cetraria islandica).

Det er innholdet av lavstivelse (lichenin) som gjør at reinlav har næringsverdi. Når enzymer bryter ned karbohydratet lichenin fullstendig, får en druesukker, noe som skjer i den mikrobefylte magen hos reinsdyr. Man mener at reinen kan fordøye 80-90 % av karbohydratene i laven.

Reinlav er imidlertid lite egnet som menneskeføde, fordi mennesker i liten grad kan nyttiggjøre seg det licheninet som dyrene har nytte av. Når det var lite mat, kunne reinlav imidlertid brukes til å drøye melet. I de tilfellene reinlav ble brukt som menneskeføde, ble den lutet for å få bort den bitre lavsmaken, og til et kilo tørr lav anvendte man ca. 30 g pottaske. Laven ble lagt i litt lunkent vann, blandet med luten og fikk stå i to døgn før laven ble skyllet og lagt i rikelig med vann i et døgns tid for å få vasket ut all luten. Så ble reinlaven tørket, og kunne da males til mel som ble blandet med rug- eller havremel og brukt til brødbaking, helst til flatbrød. Finknust lav kunne også kokes i melk eller vann i ca. ½ time, krydres med salt eller urter som man hadde for hånden, og spises varm eller kald. Reinlav som har vært behandlet med lut har lite smak, men det ble sagt at jo lenger vellingen av reinlav og melk ble kokt, dess bedre ble den.

Siden lavstivelse kan spaltes til sukker som kan gjære til alkohol, ble reinlav fra slutten av 1800-tallet anvendt til brennevinsproduksjon.

Reinlav som fôrplante

Reinlavene, særlig arten kvitkrull, har i stor utstrekning blitt brukt som dyrefôr. Om høsten, gjerne når det duskregnet, ble laven samlet sammen og satt opp i store hauger. Disse haugene frøs til store klumper om vinteren og kunne da kjøres hjem på slede. Man hugde så av biter av den frosne laven, tilsatte varmt vann slik at den tinte, og så kunne den gis til kyrne. Det er oppgitt at reinlav ble ansett som fint fôr som kyrne likte godt. I nordlige strøk av Skandinavia har reinlav til alle tider hatt stor betydning som beiteplante for rein.

Andre anvendelsesområder for reinlav

I tidligere tider la man om vinteren kvitkrull mellom ytter- og innervinduene. Dette ble gjort både for å suge opp fuktighet og til pynt. Kvitkrull brukes i våre dager mye som materiale til juledekorasjoner og begravelseskranser, og blir da ofte farget med kunstige farger. Hvis laven blir behandlet med glyserin, vil den holde seg myk. Det gjøres ved å blande like deler glyserin og vann. Legg laven ned i blandingen og la den suge til seg mest mulig. La den deretter renne av på et husholdningspapir. Snu laven av og til slik at det ikke blir for mye glyserinblanding igjen i enkelte deler av laven. Den skal være myk, men ikke klissen når den er ferdig.

Reinlavene har vært en del brukt til plantefarging. De gir ullgarn en gul farge, men ved tilsats av jernsulfat, eller hvis det brukes jerngryte til fargingen, oppnås grønngule nyanser.

Lavsyrene gjør at man etter inntak av reinlav som mat kan bli oppblåst i magen, særlig hvis laven ikke har vært skikkelig kokt eller er blitt behandlet på annen måte. 

Lys reinlav (Cladonia arbuscula) til venstre og grå reinlav (Cladonia rangiferina) til høyre. Flere bilder av reinlav

Rogers, Robert: The Fungal Pharmacy. The Complete Guide to Medicinal Mushrooms ang Lichens of North America.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2011.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.