Collinsonia er en flerårig urt med 50-100 cm høye, forgreinete stengler som har firkantet tverrsnitt. Planten har noen få 9-15 cm lange blad som sitter motsatt på stengelen. De er ovale og sagtannete, de nederste med bladstilker, de øvre nesten uten bladstilk. De små, rørformete blomstene er grønnlig gule og sitter i endestilte åpne klaser. Blomstene har en skarp balsamaktig og sitronlignende duft. Planten har en kraftig og svært hard rotstokk (rhizom) med tynn bark. Den er gråbrun, opptil 8 cm lang og med knudrete, korte og uregelmessige greiner. 

Collinsonia er viltvoksende på skyggefulle og fuktige steder i skogsområder i Nordøst-Amerika. Utbredelsen strekker seg fra Canada og sørover gjennom mesteparten av Great Lake området og de nordøstlige statene (unntatt Maine), til Louisiana og Florida.

Det er primært den harde rotstokken (rhizom) som brukes medisinsk, men utvortes kan også friske blad anvendes. Roten graves opp om høsten og brukes frisk eller tørket i avkok, flytende ekstrakter og tinkturer. Røttene trenger lang ekstraksjonstid og er best å bruke friske eller brukt til å lage et sukkerholdig uttrekk. Bladene kan plukkes ved behov og brukes friske.

Bladene inneholder eterisk olje med α- og β-pinen, β-elemen, ð-cardinen, elemicin, germacren d, limonen, caryophyllen, mm. Rotstokken inneholder garvestoffer (rosmarinsyre og andre kaffeinsyre-derivater), saponiner (inklusive akebosid-1, collinsonin og collisonidin, basert på collinsonigenin og hederagenin), flavonoider (inklusive baicalein-6,7-dimetyleter og norwogonin-7.8-dimetyleter), tectochrysin, slimaktige polysakkarider og bitterstoffer (diterpenoide laktoner). 

Frisk rot smaker bittert og virker blodrensende, astringerende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, betennelsesdempende, leverstyrkende, beroligende, stimulerende, styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende, blodåresammentrekkende, styrkemiddel for kapillærårene, sårhelende. De friske bladene er brekningsfremkallende. 

Roten brukes innvortes ved betennelser og krampetilstander i fordøyelseskanalen, appetittmangel, dårlig fordøyelse med tarmgass, irritabel tarm syndrom, betennelser i tarmslimhinnene, tarmkatarr, kramper, diaré, forstoppelse, ulcerøs kolitt, hemoroider, fistler, åreknuter og endetarmskollaps. Videre ved urinveisplager som blærekatarr, grus og steiner i urinveiene som ikke er tilstoppende, godartet prostataforstørrelse, gallestein, vatersott, blodstuving i bekkenområdet og smertefulle menstruasjoner (dysmenoré). Den er også brukbar ved sår hals og halskatarr.

Utvortes brukes urten i form av grøtomslag, vask eller liniment av bladene på forbrenninger, skrammer, forstuinger, blåmerker, sår, mindre skader, ringorm og byller.

Planteslekten Collinsonia inneholder fem arter av flerårige urter som finnes i det østlige Nord-Amerika. Slekten har fått sitt navn etter Peter Collinson (1693-1768), en kjøpmann, botaniker og kveker som introduserte mange nordamerikanske planter til England. Det mye brukte engelske navnet på planten, stone root («steinrot»), kan enten vise til de uvanlig harde rotstokkene, eller til bruken av røttene mot steiner i urinveiene. Arten Collinsonia canadensis har, som mange andre arter i leppeblomstfamilien, et aromatisk bladverk. Den er imidlertid uvanlig fordi man normalt tåler godt å innta roten, mens bare små mengder av bladene kan gi kvalme og oppkast. Collinsonia brukes helst sammen med andre urter, og inngår gjerne som en ingrediens i urteblandinger mot blant annet nyreplager.

Bruk av collinsonia i eldre tider

Det var kvekerne som først brukte collinsonia som medisinplante i kommersiell sammenheng. (Kvekere er et protestantisk kirkesamfunn, stiftet i 1652 i England av George Fox. Bevegelsen bredte seg raskt i England, Irland og Nord-Amerika. Selv kaller de seg ofte Vennenes Samfunn). Av de innfødte i Nord-Amerika og de tidligste bosetterne hadde urten innen den tid blitt brukt mot en rekke plager. Det vanligste var å knuse bladene og påføre dem utvortes på kutt, blåmerker, verkesår og ringorm. Fra 1854 var planten oppført i den første utgaven av King’s American Dispensatory. Collinsonia synes å være en medisinplante som mer eller mindre har blitt glemt, og det er knapt utført vitenskapelige studier på planten. I eldre tider var den imidlertid en viktig urt for noen urteterapeuter i Amerika.

Tidlige undersøkelser fant at collinsonia inneholder harpiks, stivelse, garvestoff og voks i alle deler av planten, i tillegg til slimstoffer i roten og eterisk olje i bladene. Hva som er de terapeutisk virksomme stoffene i collinsonia er imidlertid ikke blitt endelig klargjort. Det er antydet at de rapporterte virkningene av urten skyldes den eteriske oljen og rosmarinsyren, men det er vanskelig å se at disse stoffene kan gi alle de rapporterte virkningene, da de bare finnes i temmelig små konsentrasjoner.

Collinsonia i urtemedisinen

Collinsonia er en bitter og astringerende urt som dufter ubehagelig, og som bl.a. har urindrivende og betennelsesdempende virkning. Som det engelske navnet stone root antyder, er en av hovedanvendelsene for denne urten behandling av og beskyttelse mot steiner og grus i urinveissystemet og galleblæren. Urten kan brukes forebyggende, men er også utmerket å bruke når kroppen trenger hjelp til å få fjernet steiner og grus.

Selv om urten gjerne omtales som et godt urindrivende middel, er dens viktigste anvendelse som et styrkemiddel for blodårene (venesystemet) og fordøyelsessystemet. Alle delene av disse systemene blir påvirket, men hofteområdet sammen med beina, og sekundært halsen, er de to områdene som har mest nytte av plantens virkning. Uavhengig av hvilken situasjon det dreier seg om, men der dårlig blodsirkulasjon er hovedproblemet, kan collinsonia brukes. Det er trolig innholdet av flavonoider som gjør at collinsonia er et så bra styrkemiddel for blodårene.

Innvortes brukes rotstokken av collinsonia ved steiner i nyrene og urinveiene (som ikke er tilstoppende), blærekatarr, godartet prostataforstørrelse, gallestein, diaré, forstoppelse, gastroenteritt (betennelse i magesekk og tarm), irritabel tarm syndrom og betennelser i tarmslimhinnene. Den foreskrives også for å motvirke væskeansamlinger (vatersott), og har vært brukt for å motvirke blodstuving i bekkenområdet, noe som kan forårsake eller forverre hemoroider og åreknuter. Noen urteleger bruker derfor collinsonia for å få hemoroider og åreknuter til å krympe. Urten lindrer smerter, kløe eller den brennende følelsen ved kroniske utvendige eller innvendige hemoroider, og demper blødninger. Collinsonia er således en utmerket styrkende urt ved hemoroider og åreknuter, særlig når den kombineres med tinktur av virginiatrollhassel (Hamamelis virginiana). Urten er også til hjelp ved kronisk atonisk forstoppelse eller diaré, og kan brukes ved endetarmsprolaps. For å fremme virkningen ved problemer knyttet til urinveiene, bør man ved siden av collinsonia ha et inntak av væske (inklusive urteteer) på minst to liter daglig.

Roten av collinsonia blir i urtemedisinen sjelden brukt alene, men anvendes i blandinger sammen med f.eks. åkermarikåpe (Aphanes arvensis), storhjortetrøst (Eupatorium purpureum) og vierhortensia (Hydrangea arborescens).

Utvortes bruk av bladene

Utvortes kan collinsonia brukes som grøtomslag, til vask eller kompresser for å behandle skrammer, skader, forstuinger, forslått og sår hud, byller og forbrenninger. Et liniment av collinsonia kan legges direkte på åreknuter for å minske opphovningene og styrke vevet, eller brukes i form av en salve for å lindre hemoroider. Urten kan brukes i gurglevann for å lindre sår hals og halskatarr, og er således et godt middel for talere og sangere som lett får halsirritasjoner.

Anvendelse og dosering

Et avkok lages av 1-3 teskjeer tørket rot, og en kopp av dette avkoket kan drikkes tre ganger daglig. Av en tinktur av collinsonia kan man bruke 1-2 ml i vann tre ganger daglig.

Collinsonia som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Collinsonia fremstilles ved at den friske roten får trekke i alkohol, før tinkturen siles og potenseres. Det klassiske symptombildet for dette middelet er såre, blødende hemoroider med en følelse av stramming, stikkende smerter og skarpe pinner i endetarmen, som har tendens til sprekker. Collinsonia brukes også for menstruasjonssmerter, smerter i bekkenområdet og problemer ved fødsel og graviditet, som kløe i vulva under graviditet eller diaré etter fødsel. Det er særlig egnet hvis symptomene opptrer sammen med plager i tarmer eller endetarm.

Collinsonia skal ikke brukes under svangerskap og amming, dette til tross for at urteleger i eldre tid mente at slik bruk var trygt. Preparater som er laget av rotstokken tåles normalt godt av kroppen, men ved inntak av større doser enn anbefalt, kan urten gi irritasjoner i fordøyelseskanalen (med kvalme og oppkast) og svimmelhet. Vær forsiktig med de overjordiske delene av planten, som kan være brekningsfremkallende selv i små mengder.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.