Marisko er vår største og mest i øyenfallende orkidé, som med sine store blomster er en eksotisk utseende plante. Planten er dunhåret, blir 20-50 cm høy og har en stengel med tre eller fire bredt elliptisk blad som er foldet på langs. Marisko har en krypende jordstengel, som er den delen av planten som brukes medisinsk. Stengelen har oftest én, noen ganger to eller tre blomster i toppen, og planten blomstrer ved midtsommer. Blomstens leppe er bolleformet, lysende gul med gjennomskinnelige flekker lengst bak, og kan minne om en tresko eller en tøffel. De fem andre blomsterbladene er rødbrune (sjelden gulhvite) og ganske smale, og de to nederste er sammenvokst unntatt i spissen.

Marisko blir pollinert ved at insekter (primært jordbier) lokkes inn i den tøffellignende leppen som har bratte og glatte vegger med innbøyde kanter øverst. Det gjør det umulig for insektene å komme seg ut av blomsten samme vei som de kom inn. For å komme ut, må de presse seg forbi arret bakerst i blomsten. På vegen ut kan de ikke unngå å få pollen fra en av de to pollenbærerne innsmurt på kroppen. Neste gang de havner i fella, avsettes pollenet på arrflaten som de først må passere, og dermed sikres krysspollinering. Mariskoblomsten mangler nektar, men i bunnen av tøffelen og i den bakre delen av den er det rødlige kjertelhår. Disse hårene avsondrer en søtlig væske og det er grunnen til at insektene søker ned i tøffelen. Marisko utvikler seg svært sakte fra frø til plante, da frøene må få kontakt med en sopp i jorda for å kunne utvikle seg. Ifølge en engelsk forsker er det først etter rundt 16 års vegetativt liv at planten starter å blomstre.

Dunmarisko (Cypripedium calceolus var. pubescens) er en variant (ofte angitt som underart) av marisko som er viltvoksende i Nord-Amerika. Den er svært lik den mariskoen som finnes i Europa og Asia (Cypripedium calceolus var. calceolus), men er vanligvis litt større og mer dunhåret. 

Marisko er en boreal sirkumpolar art med flere underarter eller varianter. Den varianten av marisko som finnes i Norge (Cypripedium calceolus var. calceolus) vokser spredt i Skandinavia og sørover i Europa ned til Alpene og Pyreneene, samt videre østover gjennom tempererte områder i det nordlige Asia. Plukking og oppgraving av marisko i flere århundrer har imidlertid ført til at denne vakre orkidéen er utryddet på mange steder, og i mange land er marisko en fredet plante.

I Norge finnes marisko spredt på Østlandet nordover fra Vestfold og Telemark, gjennom Viken og Innlandet, og fra Møre og Romsdal nordover til Finnmark (Alta, Porsanger og Sør-Varanger). I Lom i Innlandet er marisko funnet 1150 meter over havet. Planten regnes som sjelden her i landet og finnes i løvskog, furuskog og rasmark, helst på kalkrik grunn. Marisko blir noen ganger dyrket som prydplante i hager.

Dunmarisko (Cypripedium calceolus var. pubescens) er utbredt over store deler av Nord-Amerika og Canada, men har på grunn av utstrakt innsamling blitt en sjelden og sårbar art. I den grad planten fortsatt omsettes til medisinsk bruk, stammer plantematerialet av dunmarisko fra planter som er dyrket. 

Røttene og rotstokken graves opp om høsten og tørkes for bruk i uttrekk, flytende ekstrakter, pulver og tinkturer. Når marisko selges kommersielt, stammer plantematerialet fra dunmarisko som blir dyrket i begrenset mengde.

Marisko er lite analysert med tanke på innholdsstoffer, men den nordamerikanske varianten er angitt å inneholde eterisk olje, harpiks, bitre glykosider, garvestoffer (hydrolyserbare tanniner), stivelse og uorganiske salter. Kombinasjonen av disse stoffene i roten danner et harpikskompleks som er kjent som cypripedin, og dette kan være årsaken til at noen får hudutslett av bladene til marisko.

En skarp, bittersøt urt med en ubehagelig lukt som ligner den til legevendelrot. Urten er rapportert å virke beroligende, avslappende, søvnfremmende, svettedrivende, krampeløsende, smertelindrende og styrkende på nervesystemet. 

Kan brukes innvortes i form av urtete ved engstelse, nervøs uro, angstnevroser, mental depresjon, nervøse muskelspenninger, nervesmerter, søvnløshet, hjertebank, epilepsi, depresjon, nervøs hodepine, nervøs irritabilitet, sanktveitsdans, hysteri, panikkanfall og nevrotiske tilstander generelt, forstyrret menstruasjon, menstruasjonssmerter og fødselssmerter.

Cypripedium er ei orkidéslekt med rundt 35 arter av flerårige planter som finnes i Mellom- og Nord-Amerika, Europa og Asia, men som har blitt mer og mer sjeldne i naturen, noe som i hovedsak skyldes innsamling av disse vakre orkidéene til medisin og for bruk som prydplanter i hager. All omtale av den medisinske anvendelsen av marisko viser derfor til historisk bruk, da man på grunn av plantens sjeldenhet i våre dager ikke bør anvende marisko som medisin. Det finnes andre planter som er utmerkede erstatningsurter for marisko-artene (se lenger ned).

Det vitenskapelige navnet på marisko eller fruesko, Cypripedium calceolus, betyr kjærlighetsgudinnens sko. Slektsnavnet kommer av Kypris, som er et annet navn for Afrodite (Venus), og pedilon (= fot eller tøffel), mens artsepitetet calceolus (= liten sko) er diminutiv av calceus (= sko).

Tidligere bruk av dunmarisko i Nord-Amerika

Dunmarisko, som var opplistet i US Pharmacopoeia fra 1863 til 1916, har blitt kalt 'American valerian' (amerikansk vendelrot), da den ble brukt av nybyggerne i Amerika som erstatning for legevendelrot (Valeriana officinalis). Urten ble på 1800-tallet mye brukt som et beroligende middel ved nerveproblemer, nervøs hodepine, nervøs irritabilitet, hysteri, søvnløshet, mental depresjon fra seksuelt misbruk og forstyrret menstruasjon knyttet til motløshet. Den ble også brukt mot menstruasjons- og fødselssmerter.

Fysiomedikalistene i Nord-Amerika hadde mange anvendelsesområder for planten. I boken Nature’s Healing Agents fra 1905 hevder Swinburne Clymer at planten "er spesielt verdifull ved funksjonelle refleksforstyrrelser og sanktveitsdans, hysteri, nervøs hodepine, søvnløshet, svak feber, nervøs uro, hypokondri og depresjon kombinert med mageproblemer."

Dunmarisko oppnådde et udiskutabelt rykte som en trygg urt, og ble ansett som en utmerket medisin ved nervestress og kronisk nerveavkrefting. Den ble mye brukt til unge barn med nerveforstyrrelser og særlig ved tannfrembrudd. Dunmarisko ble angitt å være særlig verdifull ved depresjoner etter fødsel eller hormonelle endringer som følge av amming, og ved panikkanfall knyttet til premenstruelt syndrom (PMS). Den kunne redusere følelsesmessige spenninger og beroliget ofte sinnet tilstrekkelig til at man fikk sove.

Dunmarisko var en urt med godt rykte blant urteleger

Som medisinplante er dunmarisko et utmerket middel for nervene og virker som et styrkemiddel for et utmattet nervesystem. Den bedrer sirkulasjonen, gir næring til nervesentrene og gir en tilstand av ro i både kropp og sinn.

Joseph Meyer klassifiserte i en artikkel i The Herbalist (1918) dunmarisko som et styrkende, krampeløsende og svettedrivende middel, og anså den som et mildt og effektivt styrkemiddel for nervene. Dr. Christopher (1909-1983), en velkjent urtelege som hadde stor innflytelse på amerikansk urtemedisin på 1960- og 70-tallet, kalte planten "nerverot" og anså den i sin bok The School of Natural Healing som et rent nervestyrkende og avslappende middel. Virkningen skjer sakte, men påvirker hele nervesystemet. Urten var et favorittmiddel for dr. Christopher ved hysteri, kramper, nervøs utmattelse og "kvinnelig svakhet", og ved tilfeller av hypokondri og mental depresjon som ofte følger med fordøyelsesproblemer, særlig blant kvinner. Derfor brukte dr. Christopher denne urten i flere av sine velkjente urteblandinger.

Erstatningsurter for marisko

I våre dager skal marisko aldri samles i naturen for medisinsk bruk. Gode erstatningsurter med lignende virkning som marisko er legevendelrot (Valeriana officinalis), kaliforniavalmue (Eschscholzia californica) og pasjonsblomst (Passiflora incarnata). Disse urtene virker beroligende, demper psykiske spenninger og kan roe ned tankene såpass mye at man sovner. Andre alternativer til marisko er sitronmelisse (Melissa officinalis), som har krampeløsende og nervestyrkende egenskaper, og amerikansk skjoldbærer (Scutellaria lateriflora) som har krampeløsende, nervestyrkende, beroligende og smertestillende virkning.

Anvendelse og dosering

Dunmarisko har vært brukt i form av te, tinktur og kapsler. I og med at urten anses som helt trygt å bruke, kunne urten om nødvendig tas i store doser uten at det oppsto negative bivirkninger. Rota har en særegen, litt bitter og ganske kvalmende smak, og en noe ubehagelig lukt. Den ble helst brukt i form av urtete. En teskje av den tørkede roten ble trukket i varmt vann i alt fra tjue minutter til én time. En mengde tilsvarende et vinglass av denne teen ble inntatt tre eller fire ganger daglig, en dosering som ble anbefalt av de fleste tidlige urtelegene i Amerika.

Dunmarisko kan også anvendes i form av tinktur (1:5 i 25 % alkohol). En dosering av denne tinkturen så liten som 0,5 ml kan gjøre nytte når urten brukes i kombinasjon med andre midler. Små, men hyppige doser er mest effektivt, da store doser kan gi hallusinasjoner.

Berøring av friske mariskoplanter kan forårsake et allergisk hudutslett (dermatitt). Irritasjon kan observeres like etter kontakt, men kraftig betennelse med blemmer oppstår vanligvis ikke før etter åtte til tolv timer. Det er størst risiko for en slik allergisk reaksjon ved kontakt med planten i varmt vær eller når man svetter.

Marisko inneholder potensielt aktive innholdsstoffer og bør ikke brukes under svangerskap og amming, Inntatt i for store doser, kan marisko gi svimmelhet, uro, hodepine, mentale spenninger og visuelle hallusinasjoner. Da urten gir en rask virkning, har mange ment at marisko har narkotiske egenskaper, men dette er ikke tilfelle. På samme måte som andre beroligende og søvndyssende urter, kan marisko interagere med medisiner med beroligende, søvndyssende og antidepressiv virkning, så samtidig bruk av marisko og slike midler bør unngås.

Siden både marisko og dunmarisko nå er svært sjeldne planter i naturen, bør de ikke lenger brukes medisinsk og må derfor ikke samles verken til medisinsk bruk eller for innplanting i hager. Marisko bør heller ikke plukkes for bruk i buketter, for da ødelegger man plantens mulighet for å danne frø. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.