Urten er hjemmehørende i nordlige Asia og Japan. I Kina vokser planten i fjelldaler i de midtre og vestlige delene av landet. 

Røttene av kinesisk søterot inneholder bl.a. bitterstoffene amarogentin, gentiopikrin og gentianin, og trisakkaridet gentianose. 

Brukes ved ”fuktig hete” i Lever- og Galleblære-meridianen og ved ”Lever ild” og ”Lever vind”. Symptomene kan være diaré som skyldes overskudd av hete, varm og sår hals, svimmelhet, døvhet og tinnitus som skyldes ”fuktig hete”, hepatitt, gulsott, galleblærebetennelser, gallestein, akutte urinveisinfeksjoner, blærekatarr, utflod med kløe, betennelser og smerter i testikler og vagina, andre fuktige og hete tilstander knyttet til genitaliene og de omkringliggende områdene, hodepine, oppsvulmede, blodskutte øyne, konjunktivitt, bitter smak i munnen, herpes zoster, høyt blodtrykk, kramper, svimmelhet, feber, eksem, verkebyller som skyldes forgiftet lever, dyspepsi, anoreksi, bulimi, diabetes, revmatiske smerter, smerter i siden, smerter og sår som beveger seg på Lever-meridianen. 

Søte-arter har vært brukt som bitre styrkemidler i tusenvis av år, både i østlige og vestlige medisinske tradisjoner. Kinesiske urtebøker bruker navnet lung dan (drakens galle) i tiknytning til 57 arter av bitre urter i søterotfamilien, men Gentiana scabra synes å være den arten som er mest brukt i kinesisk urtemedisin.

Kinesisk søterot er den viktigste urten i et kombinasjonspreparat som på kinesisk kalles Gentiana. Det brukes primært til avgifting og for å fjerne ”fuktig hete”. Som sådan er det brukbart til behandling av hepatitt, gulsott og galleblærebetennelse, i tillegg til ved urinveisinfeksjoner som blærekatarr, øyeplager knyttet til disharmoni i leveren (slik som konjunktivitt).

Andre anvendelsesområder er til behandling av betennelsessmerter og opphovninger i testiklene, utflod med kløe, eller andre fuktige og hete tilstander knyttet til genitaliene og de omkringliggende områdene. Kombinert med andre kinesiske urter kan kinesisk søterot brukes ved høyt blodtrykk med svimmelhet, døvhet eller tinnitus som skyldes ”fuktig hete”. Videre ved en rekke symptomer på ”fuktig hete” som feber, kramper, hodepine, smerter i brystet, herpes zoster og bitter smak i munnen.

Virkning på fordøyelsen

Arter i søterotfamilien inneholder amarogentin, kanskje det bitreste av alle kjente stoffer. Denne ekstreme bitterheten sørger for å stimulere smaksløkene, noe som fører til økt produksjon av spytt og fordøyelsesvæsker. På samme måte som man i Vesten bruker roten av gulsøte (Gentiana lutea) og søterot (Gentiana purpurea) som middel ved dårlig fordøyelse og liten appetitt, anvender man i Kina oftest kinesisk søterot (Gentiana scabra). Urten stimulerer alle de vitale fordøyelsesorganene og øker sirkulasjonen i bukregionen. Små doser av drogen Radix Gentianae Longdancao (long dan cao) en halvtime før måltidene øker sekresjonen av fordøyelsesvæsker og fremmer fordøyelsen. Tas midlet etter et måltid, nedsettes produksjonen av magesyre og fordøyelsen hemmes. Kinesisk søterot er en pålitelig hjelper ved mange kroniske fordøyelsessykdommer, siden den også øker kroppens evne til å ta opp næringsstoffer fra maten. Noen studier antyder at søterot kan være nyttig når man prøver å få kontroll med spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Kinesisk søterot hjelper til å beskytte mot diabetes ved å roe ned en overaktiv milt- og bukspyttkjertel-energi, og beskytter mot at milde tilfeller av diabetes skal bli verre. 

I dyreforsøk ble det vist at stoffet gentiopikrin økte sekresjonen av fordøyelsesvæsker hos hunder når det ble gitt direkte i magen, men ikke når det ble gitt under tungen eller intravenøst, noe som viste at virkningen er direkte. Hos kaniner reduserte urten tiden som maten trengte på å gå gjennom fordøyelsessystemet . Rotter som ble gitt denne urten viste ingen forskjell fra kontrollgruppen med hensyn til appetitt og vektøkning.

Urtens antibiotiske virkning

Et uttrekk av roten har vist en hemmende virkning in vitro på mange vanlige patogene bakterier. Stoffet gentiopikrin er sterkt giftig for malariaparasitter. Urten er i Kina også blitt brukt til behandling av hjernebetennelse. I en studie refereres det til 23 pasienter med encefalitt B (hjernebetennelse) som ble behandlet med midlet Radix Gentianae Longdancao i tillegg til normal vestlig medisinering. Av disse hadde 15 normal temperatur etter tre dager, og bare én hadde ettervirkninger.

Anvendelse og dosering

Urter i søterotfamilien inntas primært som tinktur (et alkoholuttrekk), eventuelt kan man lage en te av å koke tørket og opphakket rot. Normal dosering er noen dråper tinktur i litt vann, eller en te laget av to spiseskjeer tørket rot 3-5 ganger daglig. Den bitre smaken gjør at det er liten mulighet for å overdosere denne urten.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

I kinesisk urtemedisin presiseres det at denne urten skal ikke brukes av de som har diaré som skyldes underskudd av qi i Milt eller Mage, eller av personer som ikke har ekte ”fuktig-hete” symptomer. Kinesisk søterot må ikke brukes sammen med urten Rehmannia glutinosa. Man må videre unngå å innta kinesisk søterot (og andre søterotarter) hvis man har for mye magesyre, halsbrann eller sår i fordøyelsessystemet. Det er liten fare for bivirkninger ved inntak av urten i anbefalte doser. Ingen interaksjoner med medisiner er kjent, og det er heller ingen restriksjoner på bruk av urten under graviditet og amming.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.