Det norske navnet løvehale viser til at den lange stengelen med blomster og blad kan ligne en løvehale. Dette gjenspeiles også i det vitenskapelige slektsnavnet Leonurus (fra latin leo = løve og gresk oura = hale). Både det alternative norske navnet hjerteurt, det svenske hjärtstilla og det latinske artsnavnet cardiaca kommer av at planten i lange tider har vært ansett som et virksomt legemiddel mot hjertesykdommer.

Ulike løvehalearter

Når forskjellige kulturer i ulike deler av verden bruker nærstående plantearter for lignende eller identiske formål, er det store muligheter for at det finnes en rasjonell forklaring på bruken. I både Europa og Kina brukes løvehale-arter for å fremme blodsirkulasjonen og regulere menstruasjonen, og som et urindrivende middel. I Europa brukes løvehale (Leonurus cardiaca) også som et mildt beroligende og astringerende middel, og er verdsatt for å kunne løsne kramper og senke blodtrykket. I Kina blir kinesisk løvehale (Leonurus heterophyllus) brukt for å dempe opphovninger (ødemer) og fremme dannelsen av nytt vev.

Løvehale som hjertemedisin

Løvehale er en medisinplante som i århundrer har vært brukt til behandling av hjertesykdommer. Urten har urindrivende egenskaper og virker mot begynnende forkalkninger i arteriene, mildere former for Basedows sykdom (en skjoldkjertelsykdom) og høyt blodtrykk. Urten er mer effektiv til å senke blodtrykket enn legevendelrot (Valeriana officinalis), og innholdet av vitamin A og C har også en gunstig virkning. En ekstrakt eller et uttrekk kan tas som behandling av milde og kroniske hjerte- og blodåresykdommer, særlig hos eldre. Det brukes også når hjertet er overarbeidet på grunn av rask puls, og ved andre forstyrrelser i hjerterytmen. Dette bygger på at løvehale kan bidra til å senke pulsen og styrke aktiviteten til hjertemuskelen. Forskning har vist at urten er effektiv til å roe ned hjertet og redusere risikoen for blodpropp (trombose). Løvehale blir betraktet som særlig virksom ved hjertebank (tachykardi), særlig når denne skyldes angst. Urten kan brukes ved alle hjerteproblemer knyttet til angst og spenninger.

Løvehale styrker hjerteslagene, men øker ikke pulsen. Den virker i stedet beroligende på pulsårene rundt hjertet, noe som fører til økt blodtilførsel til hjertet. Commission E foreskriver løvehale ved uregelmessigheter knyttet til hjertet som skyldes overstimulering av skjoldkjertelen (hyperthyreose / thyreotoksikose). Alkaloider som finnes i urten, som lionurin og stachydrin, er rapportert å senke blodtrykket og påvirke sentralnervesystemet hos forsøksdyr.

Forskning på løvehale

I land hvor hjertesykdommer fremdeles er dødsårsak nummer én, er det merkelig at den historiske bruken av både den europeiske og kinesiske arten av løvehale ved hjertelidelser ikke har gitt grunnlag for større interesse og mer forskning. Kinesiske forskere har funnet at urten, eller ekstrakter av den, øker volumet i blodsirkulasjonen, stimulerer livmoraktiviteten og fremmer urinstrømmen. Kliniske rapporter fra Kina (selv om det ikke er kontrollerte kliniske studier utført med vestlig metodikk), har bekreftet positive resultater ved bruk av urten til behandling av hjertesykdom, høyt blodtrykk, uregelmessig menstruasjon, for rik menstruasjonsblødning og nyresykdommer. I Vesten blir løvehale betraktet som et beroligende middel som er blodtrykksenkende og hjertestyrkende. Nylig utførte forsøk indikerer at urten har antioksidative, immunstimulerende og kreftbeskyttende virkning.

En kvinneurt

Løvehale heter på engelsk for Motherwort, et navn som viser til at urten har verdi som et kvinnemiddel, særlig i forbindelse med fødsler. Urten er tradisjonelt blitt brukt til å motvirke stress og anspenthet under siste del av svangerskapet, fødselen og i barseltiden. Inntatt to til tre ganger daglig helt på slutten av svangerskapet, vil den fremme mer koordinerte sammentrekninger av livmoren. Løvehale kan også brukes ved smertefull, forsinket eller uteblitt menstruasjon. Man mener det er to av alkaloidene i løvehale som fremmer livmorsammentrekningene. Denne stimulerende effekten faller sammen med en betydelig beroligende og avslappende virkning som skyldes bitterglykosidene. En slik kombinasjonen av avslappende og livmorstyrkende effekter gjør at løvehale er nyttig både som fødselsforberedende middel og for å lette selve fødselen. Det hevdes også at urten kan forhindre abort og lindre falske veer, og den vil kunne bidra til raskere å bringe livmoren tilbake til det normale etter en barnefødsel. Laboratorieforsøk har vist at lave konsentrasjoner av lionurin, en forbindelse som finnes i løvehale, fremmer livmorsammentrekninger, mens høye konsentrasjoner hemmer sammentrekningene. Denne motsatte virkningen kan forklare hvordan løvehale kan sette i gang både en fødsel og menstruasjonen, og virke avslappende på livmoren etter fødselen.

Siden løvehale også styrker hjertet, er urten ekstra nyttig under slutten av svangerskapet og ved selve fødselen, perioder da hjertet utsettes for store påkjenninger. Den kan også brukes ved uregelmessigheter som f.eks. arytmi og hjertebank som skyldes angst og anspenthet, og det er et brukbart avslappende styrkemiddel ved menopauseforandringer.

En beroligende urt

Løvehale har en beroligende virkning på nervesystemet, og kan særlig være nyttig i tilfeller av forandringer av nervøs aktivitet knyttet til aldring. Den krampeløsende og beroligende virkningen gjør at man blir avslappet, men ikke sløv. Urten har mange av de samme egenskapene som legevendelrot (Valeriana officinalis), men et alkoholuttrekk av løvehale regnes som mer effektivt enn preparater med legevendelrot. Den brukes også til å behandle plager knyttet til prostatakjertelen hos eldre menn.

Et homeopatisk preparat blir laget av planten. Det brukes til behandling av hjerteplager, uteblitt menstruasjon, menopauseplager og tarmgass.

Anvendelse og dosering

Tørket urt: 2-4 g som tilberedes som urtete, tre ganger daglig. Flytende ekstrakt: 2-4 ml (1:1 i 25 % alkohol) tre ganger daglig. Tinktur: 2-6 ml (1:5 i 45 % alkohol) tre ganger daglig.

Dyrking av løvehale

Med bakgrunn i dyrkingserfaringer fra Finland, bør en regne løvehale som en toårig vekst i Norden. Den er velegnet for dyrking på en lett, humusrik jord på et solrikt sted. Frøene sås om våren i en drivbenk, eller mot slutten av sommeren på friland. Urten kan også formeres med rotdeling om høsten eller seint på våren. Frøformerte planter er for små til å høstes første året. Andre vekstsesongen kan de høstes to ganger, første gang i juli/august når plantene kommer i blomst.