Det vitenskapelige slektsnavnet Leonurus kommer fra Leon (løve) og oura (hale), og henspeiler på den blomstrende plantens likhet med en løvehale. Det kinesiske navnet Yi Mu Cao kan oversettes med "god for moren", og viser til det gode omdømmet som planten har ved kvinnesykdommer. Kinesisk løvehale er i den kinesiske urtemedisinen første gang omtalt for omkring 2000 år siden i Shen Nong Ben Cao Jing. Shen Nong skrev at frøene ga klart syn og bedre humør, virket urindrivende, og på lang sikt hjalp til å opprettholde idealvekt og god helse. Stilkene var omtalt som vask for kløe og kviser. I eldre tider ble frøene spist som en erstatning for sesamfrø.

I Ben Cao Gang Mu fra 1596 skrev Li Shi-zhen at frøene kunne hjelpe til å stimulere blodsirkulasjonen, virke gunstig på øynene, roe nervene og regulere menstruasjonen, i tillegg til mange andre bruksområder.

Arten Leonurus sibiricus har samme virkning som Leonurus heterophyllus. En vestasiatisk art, Leonurus turkestanicus, blir også brukt i noen deler av Kina. Den europeiske arten løvehale (Leonurus cardiaca) blir ansett som beroligende, krampeløsende, menstruasjonsfremmende, hjertestyrkende, blodtrykksenkende og svakt astringerende, og denne arten har i mange hundre år blitt brukt til parallelle formål som kinesisk løvehale.

Nåtidig bruk av kinesisk løvehale

Kinesisk løvehale (og andre arter i Leonurus-slekta) brukes mye i kinesisk urtemedisin og regnes i Kina med blant de 50 viktigste urtene. Hele urten har en bitter og skarp smak, en noe kald energi, og påvirker energimeridianene Hjerte, Lever og Urinblære. Kinesisk løvehale er et kraftig blodstyrkende og livmorstimulerende middel som også roer nervene og beskytter hjertet. Urten brukes i Kina særlig ved behandling av menstruasjonsforstyrrelser som forsinket, uteblitt eller smertefull menstruasjon.

De overjordiske delene av kinesisk løvehale brukes alene eller i blanding med andre urter til regulering av menstruasjonen, blodopphopning etter barnefødsler (problemer med å støte ut morkaken), livmorblødninger utenom menstruasjonen, problematiske fødsler, nyrebetennelse med opphovninger, vanskelig urinering og blod i urinen. Hvis en kvinne lider av dårlig blodsirkulasjon etter en barnefødsel, kan man som behandling bruke én kopp saft som er presset ut av planten. For å hjelpe magen til å returnere til sin opprinnelige form, drikkes et avkok av en blanding av kinesisk løvehale og kinesisk kvann (Angelica sinensis). I oldtidens Kina drakk skjøgene te av løvehale daglig for å unngå graviditet.

Viktig hjertemedisin

Kinesisk løvehale er et viktig hjertetonikum og det blir sagt om urten at den gir mot og styrke til hjertet. Den øker blodsirkulasjonen i hjertets pulsårer, senker hjerterytmen, fremmer mikrosirkulasjonen og beskytter mot sammenklebing av blodplatene. Den bør tas regelmessig av de som lider av angina pectoris, hjerteødem, hjertebank og andre hjerteplager. En blanding som kan brukes ved hjertesykdommer, er en kombinasjon av hagtornbær (Crataegus monogyna), løvehale (Leonurus artemisia / L. cardiaca), ginseng (Panax ginseng) og rødrotsalvie (Salvia miltiorhiza), alt kokt til en sirup med honning eller sukker. Til dette avkoket kan det tilsettes flere dråper peppermynteolje for smakens skyld, og en spiseskje av denne sirupen kan tas tre ganger daglig. Kinesisk løvehale kan også brukes til å behandle PMS nervespenninger, høyt blodtrykk på grunn av stress, herpes zoster, ødemer, nyrebetennelse, eksem og konjunktivitt. Farmakologiske rapporter har bekreftet at ulike preparater med kinesisk løvehale har en urindrivende, antibakteriell og sopphemmende virkning.

Bruk av frøene

Frøene av kinesisk løvehale brukes ved noen av de samme plagene som de overjordiske delene, men også ved noen andre plager. De fremmer blodsirkulasjonen, regulerer menstruasjonen og fjerner "Lever hete" for å gi klarere øyne. Frøene brukes derfor ved uklart syn og røde øyne med smerter og hevelser, høyt blodtrykk, menstruasjonsvansker, magesmerter på grunn av blodstagnasjon etter fødsel. Farmakologiske studier har vist at både vann- og alkoholekstrakter av frøene senker blodtrykket. Safter og injiserbare preparater av frøene er brukt i kombinasjon med bladene og greinene av hvitmorbær (Morus alba) til behandling av høyt blodtrykk.

Anvendelse og dosering

Blomstene av kinesisk løvehale brukes noe i folkemedisinen. De samles om sommeren når de begynner å åpne seg og brukes utvortes på opphovnede sår, og innvortes for sine urindrivende egenskaper og for å stimulere blodsirkulasjonen. En dose på 6-9 g blir brukt i te ved komplikasjoner omkring barnefødsler. Et avkok av blomstene er vist å bedre peristaltikken i tynntarmen hos hunder.

Mens mange urter i kinesisk urtemedisin brukes i blandinger, anvendes kinesisk løvehale ofte alene. For eksempel går en oppskrift mot ødemer på grunn av nyrebetennelse ut på å bruke 180-250 g frisk eller 90-120 g tørket urt som kokes med 700 ml vann på lett varme til volumet er blitt 200 ml. Avkoket deles i to porsjoner som inntas i løpet av dagen.

Anbefalt daglig dosering av kinesisk løvehale er 9-30 g tørket urt. Til uttrekk brukes én spiseskje urt per kopp vann og man drikker tre kopper daglig. Alternativt kan man innta to kapsler med tørket urt eller 20-40 dråper tinktur 1-4 ganger daglig. Utvortes kan urten legges på som omslag på sår og hevelser.

Dyrking av kinesisk løvehale

Kinesisk løvehale er en ganske hardfør plante og kan sikkert dyrkes også i Norge, men er sjelden i kultur her i landet (hvis den i det hele tatt finnes). Planten er enkel å dyrke og kan sås direkte på voksestedet i mars-april. Frøene spirer på 10-15 dager. Kinesisk løvehale trives i en fuktig jord på en solrik vokseplass.

Bruk ikke kinesisk løvehale under graviditet eller når det er underskudd på Blod og Yin. Toksikologiske studier har vist at planten har svært lav giftighet.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.