Maca er en hardfør toårig eller flerårig plante som vokser i Andesfjellene i Sør-Amerika i høyder mellom 3500 og 4500 moh. Plantene tåler mye frost, sol og vind, men krever en fuktig jord. Hver plante har mellom 12 og 20 fjærdelte blad som første året danner en rosett ved basis av planten, og herfra dannes det andre året en blomsterstengel som strekker seg til 20 cm høyde. De kremhvite blomstene er omkring 5 mm lange, har fire kronblad og vokser flere sammen i klaser. Maca har et kjøttfullt og stivelsesholdig underjordisk lagringsorgan som kalles en hypokotyle, og det er denne delen av planten som anvendes. En frisk hypokotyle med pælerot er omtrent 10-14 cm lang og 3-5 cm bred, men krymper etter hvert som den tørker. I dagligtale kalles denne hypokotylen bare for rota, og den ligner en reddik eller en liten nepe. Rota er hvit innvendig, mens den ytre delen kan ha varierende farge, enten hvit, gul, rød, purpur eller svart. Denne fargevariasjonene antas å være genetisk og fenotypisk distinkt, og hver av disse variantene har sin spesielle kjemiske profil og derfor noe forskjellige virkning.

Det er rota av planten som brukes som mat og medisin. Maca har i Sør-Amerika vært dyrket som basismat og som styrkemedisin i over 3500 år. Plantene dyrkes fra frø, og i Andesfjellene vil et område på et hektar gi rundt fem tonn med tørkede røtter. Tørkede knoller kan lagres i flere år.

Som matkilde tilberedes røttene ofte med vann, sukker og melk for å lage en varm grøt. Rota kan dessuten bakes eller fermenteres til en drikk. Maca kan også konserveres som syltetøy og brukes til puddinger. I andre deler av verden konsumeres maca som kosttilskudd i form av pulver eller kapsler.

Tørket maca er svært næringsrik og inneholder 60-75 % karbohydrater, 10-14 % protein og 8,5 % fiber, i tillegg til vitaminer (B₁, B₂, B₆, C og E), mineraler (kalsium, kalium, jod, jern, mangan, natrium, silisium, kobber, sink, fosfor og vanadium), flerumettede fettsyrer (inklusive macaener og macamider) og andre fettsyrer (linolsyre, palmitinsyre og oljesyre), aminosyrer (histidin, glycin, tyrosin, lysin, fenylalanin, valin og metionin, som er byggesteiner for hormoner), saponiner, alkaloider, fytosteroler (sitosterol, kampesterol, ergosterol og brassicasterol), isotiocyanater og garvestoffer.

Rotknollene varierer i farge og 13 forskjellige fargevarianter er kjent. De ulike fargene har unike nivåer av sekundære metabolitter, for eksempel macaridin, macaen, macamider og maca-alkaloider. Sterol- og glukosinolatnivåene varierer også med fargen. Macaprodukter fra ulike produsenter kan variere betydelig i kjemisk innhold, noe som gjerne har sammenheng med klimaforholdene der plantene har vært dyrket og årstiden da røttene ble høstet.

Nærende styrkemiddel (tonikum), hormonregulerende på hypofysen og hypotalamus, binyretonikum, afrodisiakum, reproduktivt styrkemiddel (for både menn og kvinner), øker spermietallet, øker stresstoleransen, antimikrobiell, leverbeskyttende, nervebeskyttende, angstreduserende, mildt antidepressiv, kreftforebyggende, immunregulerende, antioksidant, adaptogen, foryngende, gir bedre utholdenhet og økt oksygenopptak i blodet.

Binyreutmattelse, anemi, kronisk tretthet, lav energi, dårlig sexlyst, erektil dysfunksjon, infertilitet (ufruktbarhet) hos både menn og kvinner, lavt antall sædceller, godartet prostataforstørrelse (BPH), uregelmessig menstruasjon, menopausesymptomer (hetetokter, nattesvette, humørsvingninger og tørre slimhinner), osteoporose, hukommelsestap, for tidlig aldring, revmatisme, magekreft, tuberkulose, angst, mild depresjon, rekonvalesens og alkoholavvenning.

I århundrer har peruanere, inklusive inkaene, brukt maca som en viktig matvare og tradisjonell medisin. Planten ble trolig tatt i kultur i det som i dag er Ondores, Junín i Peru for 1300 til 2000 år siden. Maca er en rotgrønnsak som dyrkes i Peru og er den grønnsaken som dyrkes høyest i hele verden, mellom 3000 og 5000 moh. i Andesfjellene. Selv om plantene kan bli eksponert for daglige temperaturvariasjoner på opptil 50 grader, voldsomme vinder og fattig steinete jord, er denne roten svært tilpasningsdyktig og motstandsdyktig. Dette er egenskaper som også vi mennesker kan dra nytte av, ved å innta maca.

Tradisjonell bruk av maca i Sør-Amerika

Befolkningsgrupper som lever i store høyder i Peru har lang tradisjon med å bruke maca, og det er en plante som visker ut grensen mellom mat og medisin. Den er en nærende grønnsak som er godt egnet for å hjelpe folk til å overleve på det høye Andesplatået. I de peruanske områdene av Andesfjellene har folk som har brukt maca regelmessig fra barndommen av et lavere blodtrykk, en redusert kroppsmasse indeks, sterkere bein og en bedre helsestatus enn folk som ikke spiser macarøtter.

Maca ble spist også av folk nedenfor Andesfjellene, da man kunne bruke maca som betalingsmiddel når man kjøpte andre matvarer som bare vokser i lavere høyder, som kassava (Manihot esculenta), mais (Zea mays), papaya (Carica papaya), quinoa (Chenopodium quinoa) og ris (Oryza sativa).

I følge en legende åt inkakrigere store mengder av roten før kamper, noe som ga dem stor styrke og gjorde at de kunne vinne mange seire. Det hevdes også at kvinner i byer som ble erobret, måtte beskyttes mot disse macaspisende krigerne som fremviste et ukontrollert begjær, men dette finnes det ikke bevis for i litteraturen.

Maca er først nevnt av spanjolene som en matvare i 1553. På 1600-tallet beskrev den spanske jesuitt-misjonæren Pader Bernabé Cobo planten og noterte at den vokste i de kaldeste og tøffeste områdene av Chinchaycocha, hvor ingen andre matplanter kunne vokse. Han hevdet at maca ikke bare var nærende, men også forbedret fertiliteten. De spanske erobrerne opplevde at hestene og grisene deres ble ufruktbare i de store høydene (noe som er et vanlig fenomen). Inka-bønder anbefalte spanjolene å fore dyrene med maca, da de hadde funnet ut at det styrket reproduksjonen hos deres egne lamaer og alpakkaer.

De medisinske egenskapene til maca

I Vesten er det stor interesse for maca som funksjonell mat og det er en utbredt oppfatning at planten er et adaptogen. Adaptogener er midler som fremmer en uspesifikk motstand mot påkjenninger av alle slag, og da særlig stress. Det kan imidlertid være vanskelig å finne studier utført på mennesker som kan bekrefte de påståtte gode virkningene til maca.

Maca er i våre dager primært verdsatt for å kunne øke libido og gi bedre hormonhelse hos både menn og kvinner, selv om den eksakte virkningsmekanismen ikke er fullt ut forstått. Noe forskning er blitt gjort med ulike varianter av maca, og denne har vist at hver av de ulike typene har noe ulik profil med tanke på vitaminer, mineraler og andre faktorer. Selv om planten brukes som en grønnsak i Peru, er urten i Vesten stort sett bare tilgjengelig i tørket og pulverisert form. Da maca krever et kaldt klima og store høyder over havet for å trives, er planten vanskelig å dyrke i lavlandet, og derfor kommer maca av god kvalitet hovedsakelig fra Andesfjellene.

I våre dager regnes maca nærmest som en mirakelplante og den har et bredt spekter av potensielle bruksområder, inklusive forbedring av fruktbarheten og sjansene for unnfangelse. Den brukes blant annet for å få mer energi, redusere stress og til å forhindre utviklingen av kreft. Planten kan også brukes for generelt å fremme og opprettholde god helse, og barn i Peru får maca for å forbedre skoleprestasjonene.

Maca er fullstappet med næringsstoffer og inneholder rundt 10 % proteiner, 59 % karbohydrater og mer fettsyrer enn noen annen grønnsak. Røttene brukes til behandling av plager som binyreutmattelse, anemi, kronisk tretthet, erektil dysfunksjon, lavt antall sædceller, infertilitet, uregelmessig menstruasjon, hukommelsestap, menopausesymptomer (hetetokter, nattesvette, vaginal tørrhet og humørsvingninger), angst, godartet prostata-forstørrelse (BPH), lav energi, osteoporose, for tidlig aldring, revmatisme, magekreft og tuberkulose. Den anvendes også som støtte ved rekonvalesens, og kan brukes som et styrkemiddel for alkoholikere som skal slutte å drikke ved at den bidrar til å redusere suget etter alkohol. Maca har et godt rykte som et koffeinfritt energitilskudd. Urten gir energi uten å belaste binyrene og brukes for å bedre utholdenheten, oksygenopptaket i blodet og til muskelbygging. Et eksempel på dette ble vist i en studie der trente syklister ble delt inn i to grupper, en som tok maca og en annen som fikk placebo. De som fikk maca forbedret sin sykkelytelse betydelig sammenlignet med placebogruppen.

Maca som middel ved seksuell dysfunksjon

Maca er kanskje mest kjent for sin unike evne til å støtte seksuell lyst (libido) hos både menn og kvinner. Som et styrkende næringsmiddel har den vist seg å støtte vitalitet og seksuell funksjon og kan bidra til å stabilisere hormonaktiviteten, behandle impotens, øke mengden sædceller og lette menopauseplager. I stedet for bare å virke på kjønnsorganene, har den en effekt på hele kroppen, inkludert oppretting av hormonelle ubalanser og å bedre humøret.

Det er flere av plantens innholdsstoffer som kan knyttes til den libidoforsterkende effekten. Maca inneholder arginin, et stoff som er knyttet til økt sædproduksjon, mens steroler gir kjønnsforbedrende effekter, og dens macamider og macaener bidrar til generell energiforsterkning. Det har vært gjort flere forsøk på mennesker og dyr som beviser at maca har evne til å forbedre sædkvaliteten (øker sædmengden og bevegeligheten til sædcellene), øke hormonnivået hos friske voksne menn, og øke seksuell utholdenhet. Maca øker produksjonen av både østrogen, testosteron og progesteron, og i dyrestudier har den vist seg å stimulere modningen av flere eggfollikler. En randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert studie viste at maca hadde god effekt på menn med mild erektil dysfunksjon, og ga betydelig forbedring i seksuell ytelse.

En annen studie forsøkte å avgjøre om maca var effektiv ved seksuell dysfunksjon som var indusert av bruk av SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere). SSRI er en gruppe legemidler som brukes i behandling av depresjon og angst, og seksuell dysfunksjon er en vanlig bivirkning til denne typen antidepressive legemidler. Medisiner med SSRI virker ved å øke tilgjengeligheten av signalstoffet serotonin i hjernen. Serotonin spiller en viktig rolle i en rekke kognitive funksjoner, humør, hukommelse og søvn. Pasienter med SSRI-indusert seksuell dysfunksjon ble gitt enten en lav (1,5 gram per dag) eller høy (3 gram per dag) dose med maca. Pasientene som tok den høyeste dosen opplevde en betydelig forbedring, mens pasientene med lavere dose ikke gjorde det. De pasientene som tok maca hadde også betydelig forbedret libido. Kliniske studier har vist en signifikant positiv effekt av maca ved seksuell dysfunksjon og på seksuell lyst hos friske kvinner i overgangsalderen, og hos friske voksne menn. Det antas at maca også kan være nyttig ved forstørret prostatakjertel.

Maca kan være til hjelp ved stress

Maca er fullpakket med aminosyrer, vitaminer og mineraler, men den stress- og hormonbalanserende effekten til urten antas å særlig skyldes to unike plantestoffer: macaener og macamider. Kortisol omtales ofte som stresshormonet fordi det er en del av kroppens fysiologiske stressrespons. I hjernen overvåker hypothalamus nivået av stress og gir signal via hypofysen og hormonet ACTH til binyrene om at de må skille ut blant annet kortisol. Dette hormonet bidrar til at kroppen blir i stand til å håndtere stresset ved at energi mobiliseres i musklene. Det er nerveceller i hypothalamus som frigjør kortikotropin-frigjørende hormon (corticotropin-releasing hormone, CRH) som igjen trigger ACTH-frigjøring fra hypofysen. ACTH transporteres via blodbanen til binyrebarken der det stimulerer til produksjon og frigjøring av kortisol. Denne stressresponsen kalles hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen). Maca stimulerer alle kjertlene i HPA-aksen (bl.a. binyrene, skjoldkjertelen og bukspyttkjertelen) og dette støtter kroppens evne til å tolerere stressfaktorer og gå tilbake til en likevektstilstand. HPA-aksens respons når en topp omtrent 20–30 minutter etter stresseksponering.

Maca blir ofte ansett som et adaptogent middel. Adaptogener er kjent for at når det skjer en forbedring i én kroppsfunksjon, vil det føre til forbedringer også andre steder. Selv om mest oppmerksomhet er knyttet til den generelle energien og (forståelig nok) libido, bidrar disse fordelene også til å forbedre kroppens evne til å håndtere stress. Det er svært vanlig at de som starter å bruke maca vil merke urtens stimulerende fordeler, men ved fortsatt bruk oppnår kroppen balanse (homeostase) og maca får etter hvert en beroligende effekt. Dette er et perfekt eksempel på toveiskraften til adaptogener.

Maca som mat

Maca har høy næringsverdi og inneholder stivelse, kostfiber, proteiner og lipider. Glukosinolater er også viktige innholdsstoffer i maca. Før røttene blir inntatt, blir de tradisjonelt kokt for å lage en saft, noe som synes å øke innholdet av og kroppens evne til å fordøye noen av de aktive metabolittene.

Macarøtter har en søtlig smak og kan spises omtrent som søtpoteter, rå eller kokte. De blir ofte bakt, stekt eller gjort til en grøt kjent som mazamorra. De brukes også til å lage en søt gjæret drink kalt maca chicha. Maca-pulver tilsettes ofte i smoothier, salater og grønnsakretter, og brukes som "supermat". Tørket og malt til mel kan maca brukes i baking. Bladene er også spiselige og kan inntas enten rå eller kokt.

Anvendelse og dosering

Når man bruker maca i form av pulver, er en god startdose ett gram per dag. Hvis man er svært følsom for virkningen, kan man fordele inntaket på to eller tre adskilte doser gjennom dagen. Når man har blitt vant til dosen på ett gram, kan man øke sakte opptil rundt tre gram. Dette kan skje over noen dager eller over flere uker. Pulverisert macarot kan beholde kraften i inntil sju år hvis den er forsvarlig lagret på et kjølig sted som er beskyttet mot sollys.

Ved bruk av kapsler med maca kan man ta to kapsler, to eller tre ganger daglig. Kapsler kan inneholde maca-pulver, pregelatinisert maca-pulver eller maca ekstrakt. Dosen kan endres avhengig av hva som er i kapslene. Pregelatinisert maca har fått fjernet stivelsen og er visstnok lettere å fordøye.

Hvis man har tilgang på en tinktur av maca med styrke 1:4 eller 1:5, er anbefalt dosering 4-6 ml (80-120 dråper), tre ganger daglig. For å lage et avkok av maca-røtter bruker man to teskjeer pulverisert maca til en stor kopp vann og lar det først småkoke i 15-20 minutter og så la det trekke i 30 minutter før drikken inntas.

Det har i seinere år vært tilfeller av overhøsting og til og med tyveri av maca fra Andesfjellene for å dekke den store etterspørselen etter urten i Kina. Derfor bør man kjøpe maca fra seriøse produsenter som oppgir hvor urten stammer fra og at den er høstet på en etisk og bærekraftig måte.

Maca anses generelt som en trygg plante å bruke både som mat og medisin. Urten kan muligens ha en interaksjon med hormonbehandling, og maca kan derfor være kontraindikert hos personer med fibroider, endometriose og ved risiko for østrogenrelatert kreft eller prostatakreft. Noen mennesker opplever å få mye tarmgass av maca, og hvis det skjer kan man prøve å ta maca sammen med fordøyelsesstøttende urter eller kosttilskudd som probiotika og/eller enzymer. Inntak av høye doser med maca kan gi søvnløshet.

Maca tilhører korsblomstfamilien og inneholder høye nivåer av glukosinolater (svovelholdige forbindelser som, når de inntas i store mengder, kan ha negative effekter på skjoldkjertelen). Hvis du har et skjoldkjertelproblem, kan det derfor være lurt å ikke spise større mengder av denne urten i rå tilstand.

Maca kan mugne under tørkeprosessen av roten, og hvis dette skjer kan det endelige produktet inneholde aflatoksin, som er en muggsoppgift med kjent leverkreftfremkallende virkning. Kjøp derfor alltid macaprodukter fra pålitelige leverandører. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.