Tunbalderbrå er en ettårig urt som kan bli ca. 20 cm høy. På samme måte som den nærbeslektede arten kamille (Chamomilla recutita), har hele planten en aromatisk duft. Stilken er opprett, rikt forgreinet og har mørkegrønne, snaue blad som er 2-3 ganger fjærdelte med trådaktige avsnitt. Urten blomstrer fra juli til september. Blomsterkurvene er kortskaftede, 5-8 mm brede og mangler randkroner. Kurvdekkblad i to eller flere lag, med fargeløs hinnekant. Enkeltblomstene er gulgrønne og rørformede, med fire fliker.

Tunbalderbrå er trolig opprinnelig hjemmehørende i nordøstlige Asia, men etablerte seg i Nord-Amerika for lenge siden og ble innført derfra til Europa på 1800-tallet. I vår verdensdel spredte urten seg raskt og er nå blitt et ugras over store deler av Europa. I Norge er urten vanlig over hele landet, men finnes mest i lavlandet. Den vokser på mange slags jordtyper og finner seg godt til rette på dyrka mark, brakkmark, stier, veiskjæringer, veikanter, gårdstun og enkelte ganger i tangvoller. Planten tåler mye tråkk.

Tørkede eller friske blomster kan brukes til urtete. Hele den blomstrende planten kan anvendes utvortes som omslag. Urten samles når den står i blomst om sommeren og tørkes for seinere bruk. Friske blomster og blad av tunbalderbrå kan spises.

Ormemiddel, krampeløsende på magen, demper tarmgassproduksjonen, mildt beroligende. Utvortes kløedempende, lindrende og sårhelende.

Innvortes ved innvollsorm, fordøyelseskramper, magesmerter, tarmgass, halsbrann, forkjølelse, influensa og menstruasjonskramper. Utvortes som omslag eller vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrenthet, sår og kløe.

Tunbalderbrå har tradisjonelt blitt brukt blant de innfødte i Nord-Amerika, innvortes som te ved magesmerter, tarmgass og forkjølelser, og som lindrende middel ved menstruasjonskramper og forløsninger. Utvortes har tunbalderbrå blitt brukt til vask ved sår og kløe.

Tunbalderbrå ligner kamille

Tunbalderbrå er nært beslektet med kamille (Matricaria recutita), og urten kan brukes på samme måte som denne, men er mindre betennelseshemmende. Planten har en viss krampeløsende og fordøyelsesfremmende virkning, men denne er langt dårligere enn for kamille, og urten kan derfor ikke brukes som fullgod erstatning for kamille. Det er mindre innhold av eterisk olje i tunbalderbrå enn i kamille, men urten har likevel en kraftig og heller ubehagelig lukt.

På samme måte som kamilleblomster, kan blomstene av tunbalderbrå gi en relativt velsmakende te som er brukbar til å roe en nervøs mage og til å avhjelpe halsbrann, fordøyelseskramper og gassdannelse etter at man har inntatt dårlig mat eller en lite heldig matkombinasjon. Urten kan også brukes ved plager i åndedrettssystemet, som forkjølelse og influensa. Omslag med planten, eller et uttrekk av planten i vann eller olje, kan påføres utvortes som et lindrende og betennelseshemmende middel ved sår, insektstikk, kløe, hudbetennelser, solbrenthet og tilsvarende plager. Man kan også gurgle seg med en sterk urtete av tunbalderbrå ved plager i munn og hals. Planten virker ellers insektavskrekkende og tørkede blomster kan brukes til å skremme bort insekter.

Middel mot innvollsorm

Tunbalderbrå har imidlertid en spesiell egenskap, den kan nemlig fungere som et ormemiddel. Den franske urtelegen Leclerc fant at alvorlige infeksjoner av barneorm hos soldater bedret seg umiddelbart når de ble gitt blomster av tunbalderbrå. Andre forfattere har bekreftet dette og det er rapportert at urten også virker på andre typer innvollsorm, men her kreves mer intensiv behandling med inntak både gjennom munnen og som klyster. Enkle doser og kortvarig behandling synes i slike tilfeller å være mindre effektiv. Behandling av innvollsorm med tunbalderbrå har imidlertid den fordelen, sammenlignet med bruk av reinfann (Tanacetum vulgare), at urten er helt uskadelig.

Ved innvollsorm bør tunbalderbrå brukes regelmessig, gjerne i form av en kopp urtete laget av 2 teskjeer blomster, hver morgen og kveld i fire til seks uker. Teen bør trekkes i 10 minutter før den siles og drikkes slurkvis. Den må gjerne kombineres med et avføringsmiddel, f.eks. sennes (Cassia senna), da innvollsormen blir skadet, men ikke drept av teen og man trenger et middel for å få den raskt ut av tarmsystemet. Ved alvorlige infeksjoner kan det også være aktuelt å bruke urteteen (gjerne laget noe sterkere) som klyster. Bruken av klyster avsluttes når infeksjonen ikke lenger er massiv, men man bør fortsette å drikke teen i tre til fire uker.

Tunbalderbrå kan spises

Blomsterhodene på tunbalderbrå kan spises, enten rå eller kokte. Bladene kan også spises, men de har en tendens til å være bitre. De tørkede blomstene kan brukes til å lage en urtete, som får smak av ananas.

I tilgjengelig litteratur er det ikke funnet noen advarsler eller opplysninger om bivirkninger og kontraindikasjoner knyttet til bruk av tunbalderbrå. Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte kan få allergiske reaksjoner av planter i kurvplantefamilien, og det kan også gjelde for tunbalderbrå.

Fra en privatperson har vi mottatt en opplysning om at tunbalderbrå kan påvirke drektigheten til hester som beiter på urten ved at hoppene ikke «tar seg», noe som fører til at det fødes færre føll. Dette er trolig et lite kjent fenomen, da det ikke er funnet opplysninger om det i den litteraturen som vi har tilgjengelig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.