STRANDKJEKS |
Ligusticum scoticum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Løpstekk, vill persille. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Ligusticum
scoticum L. |
Haloscias scoticum
(L.) Fr. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Gáddeboska. |
SVENSK: Strandloka
/
Skotsk libbsticka. |
DANSK: Lostilk
/
Skotsk lostilk / Skotsk lostikke / Skotsk løvstikke. |
ISLANDSK: Sæhvönn. |
FINSK: Rantaputki
/ Suolaputki. |
ENGELSK:
Scotch lovage / Scots lovage / Scotch parsley / Scottish licorice-root
/ Sea lovage. |
TYSK: Schottischer
Liebstöckel / Scottische Mutterwurz. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien
(Apiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Strandkjeks er en flerårig, 20-60 cm høy urt med skarp lukt og smak
som minner om selleri (Apium
graveolens) eller løpstikke (Levisticum
officinale). Fra den kraftige roten vokser det opp snaue, hule,
stripete stenger som er blankt rødfiolette nederst. Bladene er tykke
og stive, blankt mørkegrønne, dobbelt 3-koblete med tannete fliker.
Strandkjeks blomstrer i juli-august, og blomstene sitter i skjermer
med 8-20 stråler. De har både storsvøp og småsvøp med linjeformede
blad, kronbladene er hvite eller grønnlig hvite, og blomstene har
tydelige begerblad. Fruktene er 5-8 mm lange og om lag dobbelt så
lange som brede, og de avlange delfruktene har høye, skarpe ribber.
De flyter lett og kan spres med havstrømmer. Strandkjeks er en
karakteristisk plante som vanskelig kan forveksles med andre arter,
men sterile eksemplarer kan ligne på unge planter av
strandkvann (Angelica
archangelica subsp. litoralis). |
|
|
UTBREDELSE |
Strandkjeks har en amfi-atlantisk utbredelse, noe som vil si at den
forekommer på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Planten
finnes i de nordøstlige delene av Nord-Amerika, og langs kystene av
Skottland, Norge, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Danmark.
Her i landet er strandkjeks vanlig langs hele kysten. Det er en
typisk havstrandplante som vokser i tangvoller, på strandberg og
strandeng på leirete, grusete eller steinete underlag. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av strandkjeks
brukes roten, stilkene, bladene og frøene, både til medisin og mat.
Planten anvendes helst frisk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten inneholder bl.a. en eterisk olje (med umbelliferon),
stivelse og relativt mye vitamin C. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
bitter / Varm og tørr. |
Strandkjeks er en
aromatisk plante med stimulerende, apetittvekkende, fordøyelsesfremmende,
urindrivende, beroligende, søvndyssende og afrodisierende virkning. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Tidligere ble planten brukt mot skjørbuk, fordøyelsesproblemer,
tarmgass, kolikk, urinveisinfeksjoner, livmorplager, revmatisme og
halsonde. |
|
|
 |
|
STRANDKJEKS |
Med bakgrunn i det
relativt høye innholdet av vitamin C, var strandkjeks tidligere en
populær plante blant sjøfolk og fiskere som led av skjørbuk. Det er
en aromatisk og urindrivende urt som har vært brukt til å behandle
fordøyelsesproblemer, livmorplager og revmatisme. I Skottland ble
det sagt at hvis man spiste rå strandkjeks det første man gjorde om
morgenen, ville man være beskyttet mot infeksjoner resten av den
dagen. På samme måte som selleri (Apium
graveolens), hadde strandkjeks også rykte som et afrodisierende
middel, og den ble gitt til kyr for å gjøre dem paringslystne. Et avkok av planten
har
blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og kolikk, og rå rot ble ansett som
et godt middel mot mye tarmgass. Et uttrekk av urten kan dessuten brukes
til gurglevann ved plager i halsen. I urtemedisinen blir
løpstikke (Levisticum officinale)
vanligvis brukt i stedet for strandkjeks, og i tillegg til å virke
stimulerende har begge artene beroligende og søvndyssende egenskaper
slik at de kan brukes til å roe nervene. Knuste frø av strandkjeks er
blitt brukt til å forbedre smaken på annen medisin.
Strandkjeks som
matplante
Unge blad og stilker av
strandkjeks kan spises rå i salater, kokes som en grønnsak eller
tilsettes i supper og stuinger. På samme måte som løpstikke, har
strandkjeks en sterk og aromatisk smak som kan erstatte en hel
suppekvast. Stilkene kan spises på samme måte som stangselleri, men de
kan også kandiseres på tilsvarende måte som kvannstilker. De skarpt
smakende frøene kan pulveriseres og brukes som peppererstatning. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen opplysninger om bivirkninger eller
kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur. Siden
planten har vært mye brukt som mat, er den ikke giftig. Inntak av
urten i moderate mengder er derfor trolig ufarlig. |
|
 |
Flere bilder av
strandkjeks |
|
KILDER |
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk
Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland. Portland /
Cambridge, Timber Press 2004. |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Hatfield, Gabrielle:
Hatfield's Herbal. London, Allen Lane 2007. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 7. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Norman, Edle Catharina og Sofie
Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og
bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst. Oslo,
J.M. Stenersens Forlag AS 2015. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.07.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|