Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STRANDKJEKS  

STRANDKJEKS
Ligusticum scoticum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Løpstekk, vill persille.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ligusticum scoticum L.
Haloscias scoticum (L.) Fr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gáddeboska.
SVENSK:  Strandloka / Skotsk libbsticka.
DANSK:  Lostilk / Skotsk lostilk / Skotsk lostikke / Skotsk løvstikke.
ISLANDSK:  Sæhvönn.
FINSK:  Rantaputki / Suolaputki.
ENGELSK:  Scotch lovage / Scots lovage / Scotch parsley / Scottish licorice-root / Sea lovage.
TYSK:  Schottischer Liebstöckel / Scottische Mutterwurz.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av strandkjeks
Tegninger av strandkjeks

BOTANISK BESKRIVELSE
Strandkjeks er en flerårig, 20-60 cm høy urt med skarp lukt og smak som minner om selleri (Apium graveolens) eller løpstikke (Levisticum officinale). Fra den kraftige roten vokser det opp snaue, hule, stripete stenger som er blankt rødfiolette nederst. Bladene er tykke og stive, blankt mørkegrønne, dobbelt 3-koblete med tannete fliker. Strandkjeks blomstrer i juli-august, og blomstene sitter i skjermer med 8-20 stråler. De har både storsvøp og småsvøp med linjeformede blad, kronbladene er hvite eller grønnlig hvite, og blomstene har tydelige begerblad. Fruktene er 5-8 mm lange og om lag dobbelt så lange som brede, og de avlange delfruktene har høye, skarpe ribber. De flyter lett og kan spres med havstrømmer. Strandkjeks er en karakteristisk plante som vanskelig kan forveksles med andre arter, men sterile eksemplarer kan ligne på unge planter av strandkvann (Angelica archangelica subsp. litoralis).
 
UTBREDELSE
Strandkjeks har en amfi-atlantisk utbredelse, noe som vil si at den forekommer på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Planten finnes i de nordøstlige delene av Nord-Amerika, og langs kystene av Skottland, Norge, Sverige, Island, Grønland, Færøyene og Danmark. Her i landet er strandkjeks vanlig langs hele kysten. Det er en typisk havstrandplante som vokser i tangvoller, på strandberg og strandeng på leirete, grusete eller steinete underlag.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av strandkjeks brukes roten, stilkene, bladene og frøene, både til medisin og mat. Planten anvendes helst frisk.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder bl.a. en eterisk olje (med umbelliferon), stivelse og relativt mye vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Varm og tørr.

Strandkjeks er en aromatisk plante med stimulerende, apetittvekkende, fordøyelsesfremmende, urindrivende, beroligende, søvndyssende og afrodisierende virkning.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Tidligere ble planten brukt mot skjørbuk, fordøyelsesproblemer, tarmgass, kolikk, urinveisinfeksjoner, livmorplager, revmatisme og halsonde.
 

 
STRANDKJEKS
Med bakgrunn i det relativt høye innholdet av vitamin C, var strandkjeks tidligere en populær plante blant sjøfolk og fiskere som led av skjørbuk. Det er en aromatisk og urindrivende urt som har vært brukt til å behandle fordøyelsesproblemer, livmorplager og revmatisme. I Skottland ble det sagt at hvis man spiste rå strandkjeks det første man gjorde om morgenen, ville man være beskyttet mot infeksjoner resten av den dagen. På samme måte som selleri (Apium graveolens), hadde strandkjeks også rykte som et afrodisierende middel, og den ble gitt til kyr for å gjøre dem paringslystne. 

Et avkok av planten har blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og kolikk, og rå rot ble ansett som et godt middel mot mye tarmgass. Et uttrekk av urten kan dessuten brukes til gurglevann ved plager i halsen. I urtemedisinen blir løpstikke (Levisticum officinale) vanligvis brukt i stedet for strandkjeks, og i tillegg til å virke stimulerende har begge artene beroligende og søvndyssende egenskaper slik at de kan brukes til å roe nervene. Knuste frø av strandkjeks er blitt brukt til å forbedre smaken på annen medisin.

Strandkjeks som matplante

Unge blad og stilker av strandkjeks kan spises rå i salater, kokes som en grønnsak eller tilsettes i supper og stuinger. På samme måte som løpstikke, har strandkjeks en sterk og aromatisk smak som kan erstatte en hel suppekvast. Stilkene kan spises på samme måte som stangselleri, men de kan også kandiseres på tilsvarende måte som kvannstilker. De skarpt smakende frøene kan pulveriseres og brukes som peppererstatning.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen opplysninger om bivirkninger eller kontraindikasjoner er funnet i tilgjengelig litteratur. Siden planten har vært mye brukt som mat, er den ikke giftig. Inntak av urten i moderate mengder er derfor trolig ufarlig.

 

Flere bilder av strandkjeks
KILDER
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland.  Portland / Cambridge, Timber Press 2004.

Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.

Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 7.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Norman, Edle Catharina og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær. Vilt, vakkert og velsmakende fra tidlig vår til sen høst.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2015.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 06.07.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn