|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Vill-lin er en
sped, glatt, 10-20 cm høy, ett- eller toårig urt. Stenglene er
opprette, og blomstene er samlet i en kvastformet blomsterstand. De
ca. 1 cm lange bladene har én nerve, er fint tannete og sitter
motsatt oppover stengelen. Planten blomstrer i juni-juli.
Blomsterknoppene er hengende og har vridde kronblad. Blomsten er en
femtallsblomst der kronbladene er 3-6 mm lange, hvite og med gulfarget,
smal grunn. Begerbladene har kjertler i kanten. Frøkapselen er 2-3
mm, kuleformet og sitter på et opprett skaft. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i
Europa, Nord-Afrika og det vestlige Asia, og er innført og
naturalisert i Nord-Amerika. I Norge er vill-lin relativt vanlig
nordover til Dyrøy. Planten trives best på tørre og solrike bakker,
og helst der jorda er noe kalkholdig. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele urten kan
brukes medisinsk, enten frisk eller tørket. Drogen samles fra
viltvoksende planter når de står i blomst midt på sommeren. Den
tørkede drogen kan anvendes som et kraftig avføringsmiddel og til en
urindrivende te.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten inneholder
det sterkt avførende bitterstoffet linin, et giftig glykosid, en eterisk olje og
garvestoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Vill-lin er en
bitter urt som virker kraftig avførende, urindrivende, ormedrivende,
antirevmatisk, rensende og brekningsfremkallende (i store doser). |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten brukes lite i
våre dager, men ble tidligere anvendt ved forstoppelse, innvollsorm,
revmatisme, leverplager og gulsott. |
|
|
VILL-LIN |
|
Vill-lin har svært bitter
smak, da urten inneholder det sterkt avførende bitterstoffet linin.
Innholdet av giftstoffer i urten kan føre til at beitende dyr blir
forgiftet, og vill-lin skal særlig være giftig for katter. I tidligere
tider ble vill-lin samlet og brukt som avføringsmiddel, noe som
gjenspeiles i artsnavnet catharticus, som kommer fra det greske
katharsis (= renselse), og viser til urtens utrensende virkning.
Vill-lin er da også blitt brukt som et rensende og antirevmatisk
middel, og hadde tidligere dessuten ry som middel mot innvollsorm.
Også ved
leverplager og gulsott kunne man anvende vill-lin. Som avføringsmiddel
virker vill-lin på lignende måte som sennes (Cassia
senna), og urten inntas vanligvis sammen med en fordøyelsesfremmende
urt, som f.eks. peppermynte (Mentha x
piperita). Urten brukes svært sjelden i moderne urtemedisin. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Vill-lin er en
giftig plante når den inntas i store doser og kan da virke
brekningsfremkallende. |
|
 |
Flere bilder av
vill-lin |
|
LITTERATUR |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Coupnal, Francois: The
Encyclopedia of Edible Plants of North America. New Canaan, Keats Publishing 1998. |
Fægri, Knut:
Norges planter. Bind II. Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1970. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 6. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.
|
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 07.11.2016 |
|
|
|
|