Vill-lin er en sped, glatt, 10-20 cm høy, ett- eller toårig urt. Stenglene er opprette, og blomstene er samlet i en kvastformet blomsterstand. De ca. 1 cm lange bladene har én nerve, er fint tannete og sitter motsatt oppover stengelen. Planten blomstrer i juni-juli. Blomsterknoppene er hengende og har vridde kronblad. Blomsten er en femtallsblomst der kronbladene er 3-6 mm lange, hvite og med gulfarget, smal grunn. Begerbladene har kjertler i kanten. Frøkapselen er 2-3 mm, kuleformet og sitter på et opprett skaft.

Viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og det vestlige Asia, og er innført og naturalisert i Nord-Amerika. I Norge er vill-lin relativt vanlig nordover til Dyrøy. Planten trives best på tørre og solrike bakker, og helst der jorda er noe kalkholdig.

Hele urten, inklusive roten, kan brukes medisinsk, enten frisk eller tørket. De overjordiske delene samles fra viltvoksende planter når de står i blomst midt på sommeren, mens roten samles om høsten. Den tørkede drogen kan anvendes som et kraftig avføringsmiddel og til en urindrivende te.

Planten inneholder det sterkt avførende bitterstoffet linin, et giftig glykosid, en eterisk olje og garvestoffer.

Vill-lin er en bitter urt som virker kraftig avførende, mildt urindrivende, ormedrivende, antirevmatisk, rensende og brekningsfremkallende (i store doser).

Urten brukes lite i våre dager, men ble tidligere anvendt ved forstoppelse, innvollsorm, revmatisme, leverplager og gulsott.

Vill-lin har svært bitter smak, da urten inneholder det sterkt avførende bitterstoffet linin. Innholdet av giftstoffer i urten kan føre til at beitende dyr blir forgiftet, og vill-lin skal særlig være giftig for katter. I tidligere tider ble vill-lin samlet og brukt som avføringsmiddel, noe som gjenspeiles i artsnavnet catharticus, som kommer fra det greske katharsis (= renselse), og viser til urtens utrensende virkning. Vill-lin er da også blitt brukt som et rensende og antirevmatisk middel, og hadde tidligere dessuten ry som middel mot innvollsorm.

Også ved leverplager og gulsott kunne man anvende vill-lin. Som avføringsmiddel virker vill-lin på lignende måte som sennes (Cassia senna), og urten inntas vanligvis sammen med en fordøyelsesfremmende urt, som f.eks. karvefrø (Carum carvi) eller peppermynte (Mentha x piperita).

Dosering

Av en 1:5 tinktur av vill-lin i 40 % alkohol kan man bruke 2-4 ml i vann inntil tre ganger daglig. En urtete kan lages enten som et uttrekk eller avkok, i begge tilfellene kan 1-2 teskjeer tørket urt brukes til en kopp kokende vann, og dette kan inntas inntil tre ganger daglig. Vill-lin brukes imidlertid svært sjelden i moderne urtemedisin.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Vill-lin er en giftig plante når den inntas i store doser og kan da virke brekningsfremkallende.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.