KARVE |
Carum carvi |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Karvi, kømming, karving, krydd. Navnet
krydd kommer av at karve ofte var den eneste krydderurten
folk i tidligere tider hadde rikelig tilgang på her i landet. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Carum carvi L. |
Carum velenovskyi
Rohlena |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Gárven
/ Gárvenat. |
SVENSK: Kummin. |
DANSK: Kommen
/ Almindelig kommen / Vild kommen. |
ISLANDSK: Kúmen. |
FINSK:
Kumina. |
ENGELSK: Caraway
/ Caraway
seed / Carum. |
TYSK: Kümmel
/
Gemeiner Kümmel / Wiesen-Kümmel. |
FRANSK: Carvi / Cumin des
pres / Anis des vosges. |
SPANSK:
Alcaravea
/ Hinojo de prade / Comino de prado. |
KINESISK: Yuan sui. |
|
FAMILIE |
Skjermplantefamilien
(Apiaceae) |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Karve er en toårig,
20-50 cm høy urt med en hvit og forholdsvis tynn pælerot. Det første året
dannes en bladrosett, og det andre året blomstrer karven med hvite
eller lyst røde blomster i flate skjermer. Karveplanter kan noen
ganger trenge tre år før de gir blomster og danner frø. Etter at
planten har blomstret og gitt før, dør den. Plantens stengel har spredte blad og utsperrete greiner.
Bladene er lysegrønne og 2-3-dobbelt finnete. De
øvre stengelbladene har brede, hinnekantete slirer, som ved basis har to
frynsete småblad. Stor- og småsvøp er varierende med 1-3
trådfine blad (svøp er støtteblad under skjermen). Frukten er 4-5 mm lang,
og delfruktene er sigdformede og brune med
hvitaktige, trådfine ribber. Karve har flere forvekslingsarter, og før
planten kommer i blomst kan karveblad minne om bladene til
ryllik (Achillea millefolium).
Blomstrende planter kan forveksles med bl.a.
hundekjeks (Anthriscus sylvestris) og
hundepersille (Aethusa cynapium).
Hundepersille er en svært giftig plante, men denne arten er
heldigvis ikke vanlig å finne i naturen i Norge. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende
i Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge følger planten kulturen og finnes
over hele landet, fra havets nivå og opp til fjellbjørkeskogen, men er mindre vanlig ute ved havet vestpå.
Karve vokser på tørre bakker, ofte nær åker og eng, og i veikanter.
Selv om planten bare er toårig, vil arten gjerne finnes på samme
sted i mange år, da den lett sår seg selv. Karve dyrkes kommersielt i Europa, Russland, Nord-Afrika og USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Carvi fructus: Karvefrukter (frø). |
Carvi aetheroleum:
Karveolje. |
Blad og røtter av karve samles
om våren (april-mai), mens fruktene samles utpå sommeren. Bladrosett og øverste
del av roten kalles "karvekål", og de har en frisk og god smak.
Høstinga av karvekål kan foregå om sommeren eller høsten første
året, eller før blomstring neste år. Denne grønnsaken er lite kjent
utenfor Norden, og har heller ikke her fått noe dyrking av
betydning. Når man skal samle karvefrø, skjærer
man ned planten når fruktene begynner å modnes (har fått et lett brunlig skjær),
helst i litt fuktig vær eller tidlig på morgenen, og lar dem ligge
og tørke før man rister av fruktene. Venter man til alle fruktene er
modne, eller man skjærer ned urten i tørt vær, drysser de lett av.
Når karve dyrkes kommersielt, kan innhøstingen foregå med
skurtresker. Innholdet av eterisk olje er størst før frøene er helt
modne, men andelen av karvon øker med modningen. Innhøstede frø må
tørkes raskt, ellers kan de lett angripes av sopp. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Karvefruktene inneholder
2-7 % eterisk olje med hovedkomponenten karvon (45-65 %), men også
med mindre mengder limonen, dihydrokarvon, karveol og andre stoffer. Videre inneholder
fruktene opptil 20 % fet olje med petroselin og linolsyre, 13 %
polysakkarider, fenylpropanoider (kaffesyre og klorogensyre),
flavonoider og flavonglykosider (quercetin og isoquercetin) og spor
av furanokumariner (bergapten). Viltvoksende planter inneholder vanligvis mer
eterisk olje enn de dyrkede, og har derfor kraftigere smak. I andre deler
av karveplanten (rot, blad, stengel og blomst) er det svært lite
eterisk olje, og sammensetningen varierer fra det en finner i
karvefruktene. Bladene av
karve inneholder bl.a. vitamin B og C, karoten og mye jern. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Skarp / Varm og fuktig. |
Fruktene og den eteriske
olje har følgende egenskaper: Krampeløsende, appetittvekkende, fordøyelsesbefordrende,
tarmgassdempende,
magestyrkende, antimikrobiell, antiseptisk, melkedrivende, urindrivende, luftrørsutvidende, slimløsende, blodrensende
og styrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Dårlig fordøyelse,
forstoppelse,
mye
tarmgass, appetittløshet, oppblåst mage, tarmkolikk, halsbrann, hikke,
galleproblemer, mark i magen, blærekatarr, forkjølelse, hoste, bronkitt, luftrørskatarr, skabb,
liten melkesekresjonen, livmorkrampe, menstruasjonssmerter og
muskelsmerter. |
|
|
|
|
KARVE |
Noen få planter i norsk flora er ekstra verdifulle
fordi de kan brukes både som krydder, mat og medisin, og karve er en slik
plante. Til krydder og medisin er det frøene som benyttes, mens bladene og roten
kan være en næringsrik og velsmakende grønnsak.
Bruk av karve i
tidligere tider
Karve er en eldgammel kulturplante, kjent og omtalt
fra de eldste sivilisasjonene. Det er faktisk blitt funnet frø av karve både på
9000 år gamle steinalderboplasser i Sveits, i egyptiske gravkamre og på eldgamle
karavanestoppesteder langs Silkeveien. Også i norsk
folkemedisin har karve lang tradisjon.
Det er også naturlig at folk har trodd at
en så gammel urt kunne inneha magiske egenskaper. For eksempel var karve kjent
for å skulle gi beskyttelse mot hekser, og den kunne forhindre at elskende var
utro mot hverandre.
En god
urt for fordøyelsen
Det er særlig fordøyelsessystemet som kan ha nytte av
karveplanten. Man kan tygge på frøene eller lage et uttrekk av dem for å
skjerpe appetitten før et måltid. Karve har lignende
virkning som anis (Pimpinella anisum)
og fennikel (Foeniculum vulgare), og
brukes ofte sammen med eller som erstatning for disse. Karve stimulerer
produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med den
krampeløsende virkningen kan karvefrø lindre kolikk, mageknipe, oppblåsthet og
luft i magen. Ved muskelspenninger i tynntarmen som er utløst av acetylkolin eller histamin, har karve en tydelig krampeløsende virkning. Dersom et spedbarn får kolikk, hjelper det at den ammende
moren drikker karvete
slik at barnet får i seg stoffene fra karven gjennom
morsmelken. Andre gode egenskaper med karve
er at den demper halsbrann, gir behagelig ånde og kan fjerne
lukten av hvitløk. Videre kan karve
motvirke uregelmessig hjerteaktivitet som skyldes for
mye tarmluft.
Andre urtemedisinske
anvendelsesområder for karve
Karvefrø virker
urindrivende, slimløsende, luftrørsutvidende og styrkende. De brukes
derfor ofte i preparater mot forkjølelse, hoste, luftrørskatarr og
bronkitt,
spesielt til
barn. Den krampeløsende
virkningen gjør at karve også har en gunstig effekt ved
menstruasjonssmerter, og urten har i tillegg vært benyttet ved blærekatarr
og nyrestein. Videre vil karve kunne stimulerer melkesekresjonen hos diende mødre,
og det
er årsaken til at det mange steder i Norge har vært
tradisjon å gi barselkvinner en grøt med karve som første måltid
etter fødselen.
Utvortes bruk av
karve
Siden karve har en viss
antiseptisk virkning, har en urtete av frøene vært brukt som gurglevann
mot infeksjoner i munn og svelg. Dessuten virker det styrkende å ha litt
uttrekk av karvefrø i
badevannet, særlig for syke barn. Massasje med en baseolje som er tilsatt
eterisk olje av karve vil stimulere
blodsirkulasjonen og kunne lindre revmatiske smerter og muskelsmerter.
Anvendelse og
dosering av karve
En stor kopp vann kokes
opp med én teskje nyknuste karvefrø og får deretter trekke i ca. 10
minutter under lokk før frøene siles fra og teen drikkes. En kopp karvete
drikkes på tom mage en stund før maten eller mellom måltidene, og rett
før sengetid. Man kan også innta karve ved å svelge én teskje karvefrø
rett ned med et glass vann. Virkningen kommer vanligvis i løpet av en times tid.
Karvens gode virkning på tarmkramper og luft i magen er bekreftet ved
forskning.
Karve som matplante
Karveplanten er, i tillegg til å være både krydder og
medisin, også verdifull som matplante. Med betegnelsen "karvekål" menes den
unge bladrike rosetten av karveplanten som sammen med den øverste delen av
roten
stikkes opp med kniv for å brukes til mat.
Karvekål er en både velsmakende og næringsrik grønnsak,
og er noe av det første vi kan høste som mat i naturen
om våren.
Den egner seg godt i suppe, men er også fin til stuing. Om våren kan
unge karveblad også brukes som friskt hakket kryddergrønt, men siden de
visner raskt bør de brukes umiddelbart etter innhøsting. Bladene kan
imidlertid fryses, og de lar seg lett kutte opp i frosset tilstand for
tillaging av f.eks. karvekålsuppe. Bladene kan også tørkes og brukes på
samme måte som tørket persille.
Karvefrø er et velkjent krydder som
bl.a. anvendes i brød, kaker, ost, sauerkraut, surkål og annen tungt fordøyelig mat. Her i landet var karvete i lange tider
en vanlig drikk til maten, og karvebrennevin har fra gammelt av vært et anerkjent
middel mot alle slags mageonder. De fleste vet at karvefrø er hovedkrydderet i akevitt.
Sammen med alkohol kan imidlertid karve ved overdreven bruk forårsake leverskader, da det
virker som om karven øker alkoholens skadevirkninger. Det er ellers ingen fare knyttet til bruken av selve karveplanten, verken
frøene eller de grønne delene, men den rene eteriske oljen som destilleres ut
fra frøene må ikke brukes innvortes. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen kjente
bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner
knyttet til bruk av karvefrø i fornuftige mengder. Gravide og ammende bør
unngå medisinske doser av karve, men de små dosene som normalt
brukes i matlagingen er uproblematisk. Hvis man skal gi karvete til
småbarn med kolikk, bør teen være relativt svak. Den rene eteriske oljen
av karve bør ikke brukes uten kvalifisert veiledning. |
|
|
Karvefrø |
Flere bilder av
karve |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Borgen, Liv: Urtegleder.
Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage. Oslo, Naturhistorisk
Museum, Universitetet i Oslo 2006. |
Bratberg,
Even et al.: Medisinplanter - Nytt råstoff for norsk industri.
Ås, Statens fagtjeneste for landbruket
1993.
|
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Torkelsen,
Anna-Elise: I den grønne gryte. Landbruksforlaget 1992. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
|
Våre Nyttevekster nr.1/1976 og nr. 3/2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|