Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KARVE   

KARVE
Carum carvi
 
ANDRE NORSKE NAVN
Karvi, kømming, karving, krydd. Navnet krydd kommer av at karve ofte var den eneste krydderurten folk i tidligere tider hadde rikelig tilgang på her i landet.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Carum carvi L.
Carum velenovskyi Rohlena
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gárven / Gárvenat.
SVENSK:  Kummin.
DANSK:  Kommen / Almindelig kommen / Vild kommen.
ISLANDSK:  Kúmen.
FINSK:  Kumina.
ENGELSK:  Caraway / Caraway seed / Carum.
TYSK:  Kümmel / Gemeiner Kümmel / Wiesen-Kümmel.
FRANSK:  Carvi / Cumin des pres / Anis des vosges.
SPANSK:  Alcaravea / Hinojo de prade / Comino de prado.
KINESISK:  Yuan sui.
 
FAMILIE
Skjermplantefamilien  (Apiaceae)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av karve
Tegninger av karve

BOTANISK BESKRIVELSE
Karve er en toårig, 20-50 cm høy urt med en hvit og forholdsvis tynn pælerot. Det første året dannes en bladrosett, og det andre året blomstrer karven med hvite eller lyst røde blomster i flate skjermer. Karveplanter kan noen ganger trenge tre år før de gir blomster og danner frø. Etter at planten har blomstret og gitt før, dør den. Plantens stengel har spredte blad og utsperrete greiner. Bladene er lysegrønne og 2-3-dobbelt finnete. De øvre stengelbladene har brede, hinnekantete slirer, som ved basis har to frynsete småblad. Stor- og småsvøp er varierende med 1-3 trådfine blad (svøp er støtteblad under skjermen). Frukten er 4-5 mm lang, og delfruktene er sigdformede og brune med hvitaktige, trådfine ribber. Karve har flere forvekslingsarter, og før planten kommer i blomst kan karveblad minne om bladene til ryllik (Achillea millefolium). Blomstrende planter kan forveksles med bl.a. hundekjeks (Anthriscus sylvestris) og hundepersille (Aethusa cynapium). Hundepersille er en svært giftig plante, men denne arten er heldigvis ikke vanlig å finne i naturen i Norge.
 
UTBREDELSE
Viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Asia. I Norge følger planten kulturen og finnes over hele landet, fra havets nivå og opp til fjellbjørkeskogen, men er mindre vanlig ute ved havet vestpå. Karve vokser på tørre bakker, ofte nær åker og eng, og i veikanter. Selv om planten bare er toårig, vil arten gjerne finnes på samme sted i mange år, da den lett sår seg selv. Karve dyrkes kommersielt i Europa, Russland, Nord-Afrika og USA.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Carvi fructus: Karvefrukter (frø).
Carvi aetheroleum: Karveolje.
Blad og røtter av karve samles om våren (april-mai), mens fruktene samles utpå sommeren. Bladrosett og øverste del av roten kalles "karvekål", og de har en frisk og god smak. Høstinga av karvekål kan foregå om sommeren eller høsten første året, eller før blomstring neste år. Denne grønnsaken er lite kjent utenfor Norden, og har heller ikke her fått noe dyrking av betydning.

Når man skal samle karvefrø, skjærer man ned planten når fruktene begynner å modnes (har fått et lett brunlig skjær), helst i litt fuktig vær eller tidlig på morgenen, og lar dem ligge og tørke før man rister av fruktene. Venter man til alle fruktene er modne, eller man skjærer ned urten i tørt vær, drysser de lett av. Når karve dyrkes kommersielt, kan innhøstingen foregå med skurtresker. Innholdet av eterisk olje er størst før frøene er helt modne, men andelen av karvon øker med modningen. Innhøstede frø må tørkes raskt, ellers kan de lett angripes av sopp.

 
INNHOLDSSTOFFER
Karvefruktene inneholder 2-7 % eterisk olje med hovedkomponenten karvon (45-65 %), men også med mindre mengder limonen, dihydrokarvon, karveol og andre stoffer. Videre inneholder fruktene opptil 20 % fet olje med petroselin og linolsyre, 13 % polysakkarider, fenylpropanoider (kaffesyre og klorogensyre), flavonoider og flavonglykosider (quercetin og isoquercetin) og spor av furanokumariner (bergapten). Viltvoksende planter inneholder vanligvis mer eterisk olje enn de dyrkede, og har derfor kraftigere smak. I andre deler av karveplanten (rot, blad, stengel og blomst) er det svært lite eterisk olje, og sammensetningen varierer fra det en finner i karvefruktene. Bladene av karve inneholder bl.a. vitamin B og C, karoten og mye jern.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp / Varm og fuktig.
Fruktene og den eteriske olje har følgende egenskaper: Krampeløsende, appetittvekkende, fordøyelsesbefordrende, tarmgassdempende, magestyrkende, antimikrobiell, antiseptisk, melkedrivende, urindrivende, luftrørsutvidende, slimløsende, blodrensende og styrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, forstoppelse, mye tarmgass, appetittløshet, oppblåst mage, tarmkolikk, halsbrann, hikke, galleproblemer, mark i magen, blærekatarr, forkjølelse, hoste, bronkitt, luftrørskatarr, skabb, liten melkesekresjonen, livmorkrampe, menstruasjonssmerter og muskelsmerter.
 

 
KARVE

Noen få planter i norsk flora er ekstra verdifulle fordi de kan brukes både som krydder, mat og medisin, og karve er en slik plante. Til krydder og medisin er det frøene som benyttes, mens bladene og roten kan være en næringsrik og velsmakende grønnsak.

Bruk av karve i tidligere tider

Karve er en eldgammel kulturplante, kjent og omtalt fra de eldste sivilisasjonene. Det er faktisk blitt funnet frø av karve både på 9000 år gamle steinalderboplasser i Sveits, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkeveien. Også i norsk folkemedisin har karve lang tradisjon.

Det er også naturlig at folk har trodd at en så gammel urt kunne inneha magiske egenskaper. For eksempel var karve kjent for å skulle gi beskyttelse mot hekser, og den kunne forhindre at elskende var utro mot hverandre.

En god urt for fordøyelsen

Det er særlig fordøyelsessystemet som kan ha nytte av karveplanten. Man kan tygge på frøene eller lage et uttrekk av dem for å skjerpe appetitten før et måltid. Karve har lignende virkning som anis (Pimpinella anisum) og fennikel (Foeniculum vulgare), og brukes ofte sammen med eller som erstatning for disse. Karve stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med den krampeløsende virkningen kan karvefrø lindre kolikk, mageknipe, oppblåsthet og luft i magen. Ved muskelspenninger i tynntarmen som er utløst av acetylkolin eller histamin, har karve en tydelig krampeløsende virkning. Dersom et spedbarn får kolikk, hjelper det at den ammende moren drikker karvete slik at barnet får i seg stoffene fra karven gjennom morsmelken. Andre gode egenskaper med karve er at den demper halsbrann, gir behagelig ånde og kan fjerne lukten av hvitløk. Videre kan karve motvirke uregelmessig hjerteaktivitet som skyldes for mye tarmluft.

Andre urtemedisinske anvendelsesområder for karve

Karvefrø virker urindrivende, slimløsende, luftrørsutvidende og styrkende. De brukes derfor ofte i preparater mot forkjølelse, hoste, luftrørskatarr og bronkitt, spesielt til barn. Den krampeløsende virkningen gjør at karve også har en gunstig effekt ved menstruasjonssmerter, og urten har i tillegg vært benyttet ved blærekatarr og nyrestein. Videre vil karve kunne stimulerer melkesekresjonen hos diende mødre, og det er årsaken til at det mange steder i Norge har vært tradisjon å gi barselkvinner en grøt med karve som første måltid etter fødselen.

Utvortes bruk av karve

Siden karve har en viss antiseptisk virkning, har en urtete av frøene vært brukt som gurglevann mot infeksjoner i munn og svelg. Dessuten virker det styrkende å ha litt uttrekk av karvefrø i badevannet, særlig for syke barn. Massasje med en baseolje som er tilsatt eterisk olje av karve vil stimulere blodsirkulasjonen og kunne lindre revmatiske smerter og muskelsmerter.

Anvendelse og dosering av karve

En stor kopp vann kokes opp med én teskje nyknuste karvefrø og får deretter trekke i ca. 10 minutter under lokk før frøene siles fra og teen drikkes. En kopp karvete drikkes på tom mage en stund før maten eller mellom måltidene, og rett før sengetid. Man kan også innta karve ved å svelge én teskje karvefrø rett ned med et glass vann. Virkningen kommer vanligvis i løpet av en times tid. Karvens gode virkning på tarmkramper og luft i magen er bekreftet ved forskning.

Karve som matplante

Karveplanten er, i tillegg til å være både krydder og medisin, også verdifull som matplante. Med betegnelsen "karvekål" menes den unge bladrike rosetten av karveplanten som sammen med den øverste delen av roten stikkes opp med kniv for å brukes til mat. Karvekål er en både velsmakende og næringsrik grønnsak, og er noe av det første vi kan høste som mat i naturen om våren. Den egner seg godt i suppe, men er også fin til stuing. Om våren kan unge karveblad også brukes som friskt hakket kryddergrønt, men siden de visner raskt bør de brukes umiddelbart etter innhøsting. Bladene kan imidlertid fryses, og de lar seg lett kutte opp i frosset tilstand for tillaging av f.eks. karvekålsuppe. Bladene kan også tørkes og brukes på samme måte som tørket persille.

Karvefrø er et velkjent krydder som bl.a. anvendes i brød, kaker, ost, sauerkraut, surkål og annen tungt fordøyelig mat. Her i landet var karvete i lange tider en vanlig drikk til maten, og karvebrennevin har fra gammelt av vært et anerkjent middel mot alle slags mageonder. De fleste vet at karvefrø er hovedkrydderet i akevitt. Sammen med alkohol kan imidlertid karve ved overdreven bruk forårsake leverskader, da det virker som om karven øker alkoholens skadevirkninger. Det er ellers ingen fare knyttet til bruken av selve karveplanten, verken frøene eller de grønne delene, men den rene eteriske oljen som destilleres ut fra frøene må ikke brukes innvortes.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen kjente bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner knyttet til bruk av karvefrø i fornuftige mengder. Gravide og ammende bør unngå medisinske doser av karve, men de små dosene som normalt brukes i matlagingen er uproblematisk. Hvis man skal gi karvete til småbarn med kolikk, bør teen være relativt svak. Den rene eteriske oljen av karve bør ikke brukes uten kvalifisert veiledning.

 

Karvefrø

Flere bilder av karve
KILDER
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Borgen, Liv: Urtegleder. Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.  Oslo, Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 2006.
Bratberg, Even et al.: Medisinplanter - Nytt råstoff for norsk industri.  Ås, Statens fagtjeneste for landbruket 1993.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 
Våre Nyttevekster nr.1/1976 og nr. 3/2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 29.04.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn