Noen få planter i norsk flora er ekstra verdifulle fordi de kan brukes både som krydder, mat og medisin, og karve er en slik plante. Til krydder og medisin er det frøene som benyttes, mens bladene og roten kan være en næringsrik og velsmakende grønnsak.

Bruk av karve i tidligere tider

Karve er en eldgammel kulturplante, kjent og omtalt fra de eldste sivilisasjonene. Det er faktisk blitt funnet frø av karve både på 9000 år gamle steinalderboplasser i Sveits, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkeveien. Også i norsk folkemedisin har karve lang tradisjon.

Det er også naturlig at folk har trodd at en så gammel urt kunne inneha magiske egenskaper. For eksempel var karve kjent for å skulle gi beskyttelse mot hekser, og den kunne forhindre at elskende var utro mot hverandre.

En god urt for fordøyelsen

Det er særlig fordøyelsessystemet som kan ha nytte av karveplanten. Man kan tygge på frøene eller lage et uttrekk av dem for å skjerpe appetitten før et måltid. Karve har lignende virkning som anis (Pimpinella anisum) og fennikel (Foeniculum vulgare), og brukes ofte sammen med eller som erstatning for disse. Karve stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker, og sammen med den krampeløsende virkningen kan karvefrø lindre kolikk, mageknipe, oppblåsthet og luft i magen. Ved muskelspenninger i tynntarmen som er utløst av acetylkolin eller histamin, har karve en tydelig krampeløsende virkning. Dersom et spedbarn får kolikk, hjelper det at den ammende moren drikker karvete slik at barnet får i seg stoffene fra karven gjennom morsmelken. Andre gode egenskaper med karve er at den demper halsbrann, gir behagelig ånde og kan fjerne lukten av hvitløk. Videre kan karve motvirke uregelmessig hjerteaktivitet som skyldes for mye tarmluft.

Andre urtemedisinske anvendelsesområder for karve

Karvefrø virker urindrivende, slimløsende, luftrørsutvidende og styrkende. De brukes derfor ofte i preparater mot forkjølelse, hoste, luftrørskatarr og bronkitt, spesielt til barn. Den krampeløsende virkningen gjør at karve også har en gunstig effekt ved menstruasjonssmerter, og urten har i tillegg vært benyttet ved blærekatarr og nyrestein. Videre vil karve kunne stimulerer melkesekresjonen hos diende mødre, og det er årsaken til at det mange steder i Norge har vært tradisjon å gi barselkvinner en grøt med karve som første måltid etter fødselen.

Utvortes bruk av karve

Siden karve har en viss antiseptisk virkning, har en urtete av frøene vært brukt som gurglevann mot infeksjoner i munn og svelg. Dessuten virker det styrkende å ha litt uttrekk av karvefrø i badevannet, særlig for syke barn. Massasje med en baseolje som er tilsatt eterisk olje av karve vil stimulere blodsirkulasjonen og kunne lindre revmatiske smerter og muskelsmerter.

Anvendelse og dosering av karve

En stor kopp vann kokes opp med én teskje nyknuste karvefrø og får deretter trekke i ca. 10 minutter under lokk før frøene siles fra og teen drikkes. En kopp karvete drikkes på tom mage en stund før maten eller mellom måltidene, og rett før sengetid. Man kan også innta karve ved å svelge én teskje karvefrø rett ned med et glass vann. Virkningen kommer vanligvis i løpet av en times tid. Karvens gode virkning på tarmkramper og luft i magen er bekreftet ved forskning.

Karve som matplante

Karveplanten er, i tillegg til å være både krydder og medisin, også verdifull som en matplante. Med betegnelsen "karvekål" menes den unge bladrike rosetten av karveplanten som sammen med den øverste delen av roten stikkes opp med kniv for å brukes til mat. Karvekål er en både velsmakende og næringsrik grønnsak, og er noe av det første vi kan høste som mat i naturen om våren. Den egner seg godt i suppe, men er også fin til stuing. Om våren kan unge karveblad også brukes som hakket kryddergrønt.

Karvefrø er et velkjent krydder som bl.a. anvendes i brød, kaker, ost, sauerkraut, surkål og annen tungt fordøyelig mat. Her i landet var karvete i lange tider en vanlig drikk til maten, og karvebrennevin har fra gammelt av vært et anerkjent middel mot alle slags mageonder. De fleste vet at karvefrø er hovedkrydderet i akevitt. Sammen med alkohol kan imidlertid karve ved overdreven bruk forårsake leverskader, da det virker som om karven øker alkoholens skadevirkninger. Det er ellers ingen fare knyttet til bruken av selve karveplanten, verken frøene eller de grønne delene, men den rene eteriske oljen som destilleres ut fra frøene må ikke brukes innvortes.

Det er ingen kjente bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner knyttet til bruk av karvefrø i fornuftige mengder. Gravide og ammende bør unngå medisinske doser av karve, men de små dosene som normalt brukes i matlagingen er uproblematisk. Hvis man skal gi karvete til småbarn med kolikk bør teen være relativt svak. Den rene eteriske oljen av karve bør ikke brukes uten kvalifisert veiledning.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.