Navnet kattost er sannsynligvis en oversettelse av det tyske navnet på planten, katzenkäse, og henspeiler på delfruktene som ligner små oster. Men siden de altså ikke er oster, har urten fått et nedsettende navn foran, altså katt. Det botaniske navnet Malva kommer av det greske ordet malaxos, som betyr slimete eller å mykgjøre.

Flere kattostarter ble i middelalderen sannsynligvis innført til Norge med munkene, og fram til på 1800-tallet var de ikke sjelden dyrket både til pryd og medisin.

På lignende måte som legestokkrose (Althaea officinalis), var apotekerkattost vanlig i antikkens medisin og blant romerne hadde planten dessuten anvendelse som en velsmakende grønnsak. I flere norrøne urtebøker fra middelalderen er mange av rådene tydelig inspirert av dette. Henrik Harpestreng ordinerte kattost spist som kål mot forstoppelse. Den skulle også være god for blæresykdommer og virke legende på sår, byller, utslett og insektstikk. Mot tannverk skulle man legge knust rot på tannen, og kokt med eddik skulle urten motvirke at tennene løsnet.

Apotekerkattost ved luftveisplager

Apotekerkattost virker legende på slimhinnene i de øvre luftveier. Urten inneholder svært mye slimstoffer som dekker over betent vev med et beskyttende lag. Hvis man drikker te som er laget av bare apotekerkattost, kan man tydelig merke urtens legende virkning i munn og svelg. Planten kan være til god hjelp ved hoste, halskatarr og heshet. Når overanstrengelse av stemmebåndene er årsak til hesheten, hjelper det raskt når man drikker eller gurgler seg med te av apotekerkattost. For ikke å ødelegge det legende planteslimet i kattost-te, bør den ikke lages med kokende vann, men heller la blomster og blad få trekke natten over i lunkent vann. Malvablomster inngår i mange teblandinger mot hoste, og ekstrakt av apotekerkattost forekommer i mange typer drops som skal lindre sår hals og hoste.

Bruk av urten ved fordøyelsesproblemer

På grunn av innholdet av slimstoffer, virker te av apotekerkattost også bra på betennelser i mage- og tarmslimhinnene. I eldre tider pleide man å koke grøt på planten hvis man hadde problemer med fordøyelsen. Når bladene kokes med vann, blir de til en slimete substans som kan få fart på en treg mage.

Utvortes bruk av apotekerkattost

De kokte bladene har dessuten vært brukt på sår og byller som ikke ville gro. Dette er virksomt fordi urten både virker oppmyknende og astringerende. Utvortes har kaldtvannsuttrekk av urten, på samme måte som av legestokkrose (Althaea officinalis), blitt anvendt som gurglevann, til omslag eller til vask ved hudutslett, fuktig eksem, kviser og hevelser. Apotekerkattost kan anvendes i ansiktsvann for sart hud. Et omslag med et kraftig uttrekk av kattost hjelper til å trekke ut giftstoffer og kan bl.a. virke lindrende på insektstikk. Avkok av hele planten tilsatt badevannet virker smertelindrende og krampeløsende, spesielt i blære og livmor, og lindrer smerter ved galle- og nyrestein.

Kan brukes som mat

Apotekerkattost er også anvendelig som mat. I eldre tider hendte det at små jenter kunne tre de små, ostelignende, grønne fruktene på snorer og henge dem rundt halsen. Mens de ennå var grønne og saftige, kunne de spises, og man hadde da et lite spiskammer med seg. Smaksmessig minner frøene om hasselnøtter og de kan fint inngå i grønne salater. At kattost er en gammel kjøkkenurt er nok gått i glemmeboken for de fleste av oss, men både bladene, blomstene og de grønne frøene er verd å ta med til kjøkkenet.

Annen bruk av apotekerkattost

Av stengler og greiner som er tørket og seinere oppbløtt, kan man spinne tråder, på samme måte som av lin. Disse trådene kan brukes til bl.a. tauverk. Roten, som har en lett søtlig smak, har tidligere vært brukt til tannrensing og kunne tygges på av barn som hadde plager ved tannfrembrudd. Te av planten sies dessuten å få ammende kvinner til å produsere mer melk.

Til farmasøytiske formål brukes i våre dager bare droger fra den dyrkede mauretanske kattosten (Malva sylvestris subsp. mauritania), som inneholder ekstra mye slim.

Apotekerkattost er ikke giftig, og ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er angitt. Dette gjelder både blomster- og bladdrogen. Bruker man andre medisiner, bør disse inntas en time før eller flere timer etter inntak av større mengder apotekerkattost. Dette skyldes at det store innholdet av slimstoffer i urten kan føre til forsinket opptak av medisinske stoffer som inntas gjennom munnen. Store doser av apotekerkattost skal kunne virke avførende. I enkelte bøker er det angitt at urten bør unngås av gravide og ammende, men denne advarselen bygger på at det ikke er gjort undersøkelser som bekrefter at urten er trygg å bruke for disse gruppene. Det er imidlertid lite som tyder på at urten kan ha noen negativ effekt om den brukes under svangerskap.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.